17. mai på Eidsvold og 21. februar på Maidan?
I en kommentar i Klassekampen 11.03.2014 trekker Bjørgulv Braanen en direkte linje fra Norge i 1814 til Ukraina i 2014:
Norske politiske krefter klarte gjennom dyktig manøvrering å utnytte et «window of opportunity» til å skaffe seg (relativ) nasjonal selvstendighet med egen grunnlov innenfor unionen med Sverige.
… det var krefter i Ukraina selv, uavhengig av EU, som brukte styrken fra massebevegelsen på Maidan-plassen til å skyve «revolusjonen» videre, slik at Janukovitsj måtte flykte. …. De viste at historiens gang ikke bare handler om stormakters rivalisering, men også om konkrete, handlende mennesker på bakken, som i gitte situasjoner er i stand til å endre historiens kurs.
Det Braanen ikke nevner er at den som gikk på talerstolen på Maidan og fordømte avtalen av 21. februar, og dermed «skjøv revolusjonen videre», var fascisten Dmitry Jarosj, lederen av det Høyresektoren.
Jeg må si jeg foretrekker Chistian Magnus Falsen.