Folkesuvereniteten, Sveits og den ny-føydale eliten

45
Resultatet av folkeavstemninga i Sveits. De grønne fargene viser de kantonene som sa ja til begrensning av arbeidsinnvandring.

Folkeavstemninga i Sveits om begrensing av innvandringa slo ned som en bombe i EU-hovedkvarteret og blant finanseliten. Et knapt flertall på 50,3% vedtok en slik begrensning. Og det kunne ha vært det. Hvert folk er (eller burde være) suverent til å treffe sine egne beslutninger. Men det synes EU-eliten svært lite om.

De fire frihetene

EU-systemet bygger på de fire frihetene – fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Og et flertall av sveitserne har nå tillatt seg å si nei til en av dem, den frie flyten av arbeidskraft.

Elitenes reaksjoner er helt forutsigbare. EU-kommisjonær for jus, Viviane Reding, fant det naturlig å komme med en advarsel til sveitserne i Financial Times:

De fire frihetene… lar seg ikke skille fra hverandre. Det indre markedet er ikke en sveitserost. Du kan ikke ha et enhetlig indre marked med hull i.

Fru Reding er uvant med at et folk avgjør ting ved flertallsvalg, utpekt og hevet over den typen trivialiteter som hun jo er.

EU-kommisjonens talsmann, Olivier Bailly, var like slagferdig da han sa:

Fri flyt er ikke noe man forhandler om. Du kan ikke forhandle om frihet. Enten gjelder den alle eller ingen.

Det er euObserver som bringer disse gullkornene fra kommisjonen. Seinere får vi nok skjebnetunge advarsler fra utsøkte tenkere som Herman van Rompuy og Manuel Barroso.

En ikke-valgt elite, en lov uten forankring i folket

Det denne eliten baserer seg på er Maastricht-avtalen, Lisboa-avtalen og EUs egen konstitusjon.

Problemet er at ingen av disse grunnleggende dokumentene er godkjent av noe flertall av innbyggerne i EU. Maastricht-avtalen ble først forkastet i Danmark, og så ble den manipulert igjennom. Så ble den godkjent i Frankrike med et flertall som var nesten like knapt som i den siste folkeavstemninga i Sveits (51%). Og da fikk kommisjonen kalde føtter, og det ble ingen flere avstemninger.

Lisboa-avtalen ble ikke framlagt til folkeavstemning i noe annet land enn Irland, og da ble den forkastet i første omgang, til makteliten fikk kjørt omkamp og vant en slags seier. Resten av folkene i Europa har ikke godkjent den.

EU-konstitusjonen, altså EUs grunnlov, er simpelthen ikke godkjent. I 2005 ble den godkjent av folkeavstemninger i Spania og Luxembourg og forkastet av folkeavstemninger i Frankrike og Nederland. Da ga EU-eliten opp forsøket på å få den godkjent gjennom folkeavstemninger og bestemte seg for å tvinge prinsippene i den igjennom ovenfra.

EU-systemet er udemokratisk i kjernen

EU er ikke bygd på folkesuvereniteten. EU-institusjonene, EU-lovene og EU-direktivene er ikke forankret i folket. Og eliten synes ikke det er noe problem!

Det de synes er et problem er når et folk går dem imot. Da sitter stemplingene løst. Sveitserne har fått høre at de er «fremmedfiendtlige», «høyrepopulistiske» og hva det måtte være. Det eneste de har gjort er å fatte et vedtak i en sak som folket i Sveits har full rett til å avgjøre sjøl.

Alexis de Tocqueville advarte om at despotiet kunne vokse fram igjen under en demokratisk maske. Under slike forhold, skrev han, mister vi interessen for våre etterkommere og underdanig tillater at vi blir ført inn i uvitenhet av en despotisk makt som er enda mektigere nettopp fordi den ikke ser despotisk ut.

de Tocqueville sammenlignet en potensielt despotisk demokratisk regjering med en beskyttende forelder som ønsker å holde sine borgere (barn) som «evigvarende barn», og som ikke knekker folks vilje, men snarere leder den, og presiderer over folk på samme måte som en gjeter ser etter en «flokk lettskremte dyr».

Man skulle tro at de Tocqueville hadde vært observatør i Brussel.

Resultatet av folkeavstemninga i Sveits. De grønne fargene viser de kantonene som sa ja til begrensning av arbeidsinnvandring.
Resultatet av folkeavstemninga i Sveits. De grønne fargene viser de kantonene som sa ja til begrensning av arbeidsinnvandring.

Det er landkantonene og de kantonene med overvekt av tysktalende, retoromansktalende og italiensktalende som har stemt EU-kommisjonen midt i mot. Bykantonene, og spesielt de fransktalende, utgjorde det knappe mindretallet.

 

 

KampanjeStøtt oss

45 KOMMENTARER

  1. Mycket bra! Fäste mej bland annat för: Du kan ikke forhandle om frihet. Enten gjelder den alle eller ingen. Så är det att viss frihet tvingas på oss i EU att ta emot arbetskraft från annat land, men inte frihet att vi i egna landet får bestämma att ta emot. Vår gamla frihet år inte längre något värd. Men de hysteriske reaktionerna hjälper nog inte. Folken i UK röstar nästa år om samma sak. I Nederländerna är det på gång. Och i Frankrike kommer många bojkotta EU-valet och de som röstar gör det mest på FN:

    • Takk!
      EU-toppene er på høyde med den gamle franske adelen når det gjelder forakt for folket.
      Og de har begynt å diskreditere EU-valget allerede med å si at det vil bli «xenofobisk» osv. Disse folkene, som samarbeider med Hitlertilhengere om å undergrave Ukraina, bør ikke ha særlig troverdighet når de skal undervise «sine barn» folket.

  2. Du er helt klart motstander av EU. Hvordan stiller du deg til nasjonalstaten og dens grenser? Har ikke nasjonalstatene slik det fungerer i dag en dyp og nøye planlagt sammenheng med arbeidsdelingen? Vår arbeiderklasse er ikke i Norge, men spredd over verdens «u-land». Således kan jeg ikke se noen som helst grunn til å kunne legitimere noensomhelst regulering av migrasjon over grensene, siden økonomien kjenner ingen grenser. Frihet til geografisk bevegelse må være helt grunnleggende for ethvert fornuftig menneske. Som tilhenger av et dypt økologisk ståsted, med naturen som enhet og helhet, kan jeg simpelthen ikke akseptere menneskeskapte grenser som er til for å undertrykke vår frihet og natur.ergo blir denne dialogen om lov og rett og EU veldig overfladisk, og intet mindre enn en diskusjon på maktens premisser. Vi må bevege oss vekk fra denne type ideer og begynne å se på de virkelige bevegelsene og strukturene. Og begynne å skape våre egne. Vi kan ikke vente på Stortinget. Det passer ypperlig å begynne nå.

    Jeg er generelt godt fornøyd med å lese bloggen din, og du er skarp og kunnskapsrik. Men jeg er usikker på hvordan du mener veien skal gå videre? Hvordan organiserer vi, hvordan jobber vi? når skal vi handle?

    • Remi: Med åpne grenser, da går vi fra anarki mellom stater til anarki mellom individ. Det totale sammenbrudd og tilbake til stammesamfunnet også her i Europa. Jeg skjønner at du mener det godt, men det hjelper ikke.

      • Hva er galt med anarki? Skal lov og orden opprettholdes? Da vil de fattige fortsatt være fattige, og de rike koser seg videre. Det er vel en ganske grunnleggende endring som må til for en bedre verden, eller tenker du at det er greit som det er? Lett å stå bak muren og vollgraven og si at loven må holdes. Det er ganske vesentlig å forstå hvordan loven fungerer, for å forstå hvordan våre moderne institusjoner holder situasjonen status quo.. skolesystemet vil nok ikke fortelle deg dette,

        skal vi endre noe, må vi gå andre spor enn tidligere. da kan vi ikke fortsette å gå på samme skole og stemme på samme storting. kanskje se litt på hva vi faktisk ønsker, og organisere oss utenfor de store organisasjonene.

        • Det er grunnleggende endringer som må til, men jeg opplever ditt alternativ, unnskyld uttrykket, som litt naivt. Da Deng Xiaoping var i USA kjørte amerikanerne hardt på at Kina måtte tillate fri utreise. Da svarte Deng: Hvor mange millioner vil dere ha. Da sprakk den ballongen. Fra indianernes synspunkt var ikke europeernes fri innvandring noen ubetinget suksess.

          • Jeg har vel ikke gitt noe alternativ så langt i denne diskusjonen: jeg har påpekt at det er lett å si at vi ikke skal åpne grensene, så lenge det er vi som står på denne siden, samt uttrykt at det er viktig å forsta hvordan folket undertrykkes. Jeg har stor tro på fremtiden, og har mange klare alternativer til dagens organisering av samfunnet. Og jeg tror ikke at en diskusjon med politikere på Stortinget vil føre til å det skjer endringer i dette landet eller i verden. Den demokratiske modellen vi har er udemokratisk i sin ide, og tar ikke hensyn til klasseforskjeller. Og med en så stor konsentrasjon av kapital i hendene på de få, så kan vi ikke tro at demokratiske prosesser vil ta oss til et bedre sted. La oss face at politikere i de øvre lag ikke er politikere for å redde verden..

            Du har selv snakket om at tiden renner ut. du er også en selverklært marxist: hvordan kan du da fortsette å tro på at de bestående samfunnsinstitusjonene vil bringe frem den grunnleggende endringen som vi trenger? Å ha gode ideer og diskutere de sammen vil ikke løse noe, det har vi sett gjennom historien. Det må gjøres noe i praksis. Og det skjer mye i verden på grasrotnivå. Ecovillages og andre modeller, som er mer eller mindre selvforsynte, dukker opp over hele kloden på private initativ. Dette er de som har valgt å ta saken i egne hender og organisere seg utenom de store institusjonene. Dette er veien å gå.

          • Det er ikke på disse punktene vi er uenige. Jeg liker også ecovillage, men ecovillage er en gjensidig kontrakt, den tåler ikke snyltere eller folk som ikke følger kontrakten. Europeere har stort sett tatt andres allmenninger og ment at det er deres rett.

          • Vi er nok enige i mye. Og når det gjelder indianerene så hadde/har vel de aldri hatt privat eiendomsrett i sin natur. Vi europeere har som du påpeker lagt verden under oss. Og her ligger det store poenget; samtlige store institusjoner som vi har i dag er bygget på kolonimaktenes premisser, og opprettholder tingenes tilstand så lenge vi fortsetter å gi dem legitimitet; dvs så lenge vi fortsetter å benytte oss av dem. Vi kan ikke gå på en skole som forteller oss at Colombus oppdaget amerika.. Da utdanner vi fremtidige undetrykkere. Vi må tenke helhetlig. Vi må ut av skolen. ut av stortinget. VI må bruke den makten som arbeidere har, til å la være å arbeide. Vi må la være å stemme. Først når vi tar disse stegene kan vi snakke om virkelig endring, i praksis. ikke bare i teori.

            Så må vi lage våre egne institusjoner. Vår egen arbeidsdeling. en mer fornuftig en. Og dette kan skje overalt, her hvor jeg bor. Det kan skje i lofoten. Det kan skje i drammen. det kan skje på Kauai. Det kan skje i thailand.

            Det må organiseres lokalt. Og vi må stå opp for de som får våpen rettet mot seg når det står opp. Ikke stå her i Norge og ta imot materiell velferd som er tuftet på deres skjebner. Hver dag som går utnytter vi andre mennesker. Gjennom velferdsstaten norge. Det norske samfunnet drives gjennom verdier som skapes andre steder i verden. Hvorfor skal jeg leve som en konge her, mens vi drar inn skattepenger fra Teleonor sin virksomhet i andre land? Du er godt kjent med tallene og statistikken her.

            Dersom du er redd for at det skal bli for mange her i norge, og for mye kaos, så får du la være å gå til politisk valg her, og boikotte hele staten. For så lenge den driftes slik at andre mennesker må rømme fra sitt hjemland, så kan du ikke la være å gi dem husrom og mat når de banker på døra. Jorda er for alle, og solidaritet kjenner ingen grenser.

        • hva er galt med anarki? Anarki er tilbake til det primitive stammesamfunnet, den med den største klubba som voldtar flest kvinner og får flest barn vinner. Og de fattige vil bli enda fattigere enn i dag.

          • Er det ditt seriøse tilsagn i forbindelse med nødvendigheten av anarki? Dette grenser til det useriøse. . Fortell hvorfor anarki ikke er nødvendig. Og utdyp gjerne hva du mener med anarki. Skal vi stemme oss frem til en annen verden?

          • Anarki er lovløse tilstander, enten innen et territorium eller mellom stater.
            Man sier gjerne at det internasjonale samfunn er anarkisk, stater i mellom er det anarki (selvsagt med ulik maktbalanse). Og så fins noen territorier som har klart å komme over klans/stammesamfunnet innen sine (nasjonal)stater.
            Det er ikke ønskelig med anarki i våre vestlige land, nei- ettersom jeg setter pris på den friheten jeg har i dag.
            Jeg skjønner at det fins mennesker som ønsker å destruere nasjonalstaten, enten fordi de har en fantastisk tro på at menneskeheten skal møtes i noe slags FN og synge Kum ba ya, eller fordi de har solgt seg til Gamle-Erik.

          • Fant du frem ordboken nå? FInt det. Lovløse tilstander ja. Og hva er galt med det? Loven er en institusjon som er brukt til å undertrykke menneskeheten i favør av makt hos en svært liten elite. Det er synd at du ikke klarer å se sammenhenger mellom den store moderne arbeidsdelingen i et internasjonalt persokeptiv. Ved å holde nasjonalstatene separert oppnår vi segregering og det er vanskelig å fremme felles interesser, klassebevissthet på tvers av nasjonalstatens grenser. Ergo får vi mer eller mindre fragmenterte utbrudd av «revolusjoner» og demonstrasjoner fra folket innenfor en nasjonalstat, hvorav de som burde dele en interesse i å delta i dette opprøret, ikke ser at de skal være solidarisk med opprørerne. Dette er som Georg SImme.l beskriver i sitt essay, det mest brukte maktprinsipp i verden, Divide et impera, eller divide and conquer som det populært kalles.

            I Sveits har de banknæringen. Overklasse. I Kambodsja har de sweatshops og billigklær til oss, med slavelønn som betaling. Det er ikke fruktbart å snakke om Norge og tilstander her isolert, dvs. vi kan ikke snakke om innvandring til Norge, for eller imot, uten å se på regnestykket. VI lever av imperialismen, og kan ikke godta det. Og sitter jeg på denne siden av muren og sier nei til innvandring, vel da er jeg vel å regne som nazist.

            PEACE

          • ÅÅÅ, nå ble jeg såret og vonbroten, gitt. «ordboka» for å finne ut hva anarki vil si, ja.
            Du har en like autoritær og arrogant stil som innholdet i det du sier.
            Ja, la oss håpe på fred, men det blir nok til tross for slike som deg.
            Slike som deg burde ta seg et 12-mnd opphold i Nigeria, eller et annet vakkert land uten lover.

    • Nå er vel ikke tanken om fri bevegelse som en rettighet helt uproblematisk. I så fall anvendte jo de hvite kolonistene seg bare av en rettighet når de trengte seg inn i indianernes land. Hva man har lyst til og hva man har rett til, kan da ikke være det samme? At jeg har lyst på en ny bil istedet for den skraphaugen jeg kjører, betyr ikke at jeg har rett til en ny bil. Det føles som om folk blander disse tingene sammen helt ureflektert. Når det går inflasjon i rettigheter, mister rettighetene mye av sin betydning.

      • Nemlig. Et samfunn er en kontrakt mellom innbyggerne av det samfunnet. Med det følger rettigheter, men også plikter.

        • Definer samfunnet. Når dine tomater kommer fra marokko, når pengene dine er i sveits, når slavene dine er i Kambodsja, hvordan kan du da hevde at det foreligger en kontrakt mellom innbyggerne i samfunnet? Må være en dårlig forhandlet slavekontrakt det. Med pistol i tinningen.

          Så lenge den norske staten og samfunnet driftes på økonomi som fratar andre mennesker sitt levebrød, kan ikke det norske samfunnet ekskludere andre mennesker som flykter fra den nøden som vi skaper,

          Det er noe svært nasjonalistisk over tankegangen til de fleste mennesker som diskuterer innvandring og migrasjon. Hvor er kunnskapen her? Er det i det hele tatt ingen som diskuterer imperialismen og konsekvenser?

          http://www.michaelparenti.org/Imperialism101.html

          Til den som trenger noe info.

          Jeg er overrasket over din holdning overfor dette Pål, mener du virkelig at vi skal kunne si nei til en afghaner som ønsker å komme til landet vårt? Eller til en flyktning fra hvilket som helst sted i verden.

          • Jeg synes ikke dette er en seriøs måte å drøfte et meget stort problem på. Kamp om vann, mat og energi vil bli de største kildene til konflikter i åra som kommer. Det er ikke bare greit om Kina sier at de vil ha plass til hundre millioner kinesere i Afrika, fordi de ikke har mat til dem hjemme. Søkt? Nei. Kina kjøpte nylig et landområde i Ukraina på størrelse med Albania – for å dyrke mat til Kina.
            Som suverent land kan vi si ja og nei til hvem vi vil. Om vi skal gjøre det ene eller det andre er en konkret vurdering. Jeg så en nydelig historie på italiensk TV. En fattig albansk landsby i sør-Italia. De er så fattige at de bare har klart å overleve ved å lage et kooperativ og innføre sine egne penger med to valører, en Skaderbeg og en Che (Guevara). Så kom det 15 afghanske flyktningefamilier til landsbyen, og den hadde ikke noe å by dem. Men innbyggerne sa: hvis dere godtar vårt kooperativ som det er, lærer språket (-ene) og jobber som oss, så skal dere få bli. Og det gjorde de. Og det var en vakker historie. Og det er et godt bilde på en kontrakt.
            Men dessverre går det ikke like greit rundt i verden. Jeg er enig i at Norge ikke skal drive imperialistisk utbytting, men da blir det vanskelig å brødfø fem millioner i landet. Vi har importert korn siden middelalderen, og kornarealet ødelegges raskt. Folk som kommer til Norge blir en del av en imperialistisk økonomi som ikke er bærekraftig. Og så videre. Kompleks materie dette, og den bør drøftes som det.

          • Enig. Dette er sammemsatt. Og kampen føres ikke på en arena men krever en helhetlig tekning for endring. Jeg mener i hvertfall at vi som små maur må bruke den makten vi faktisk har. Og det er å la være å stemme til valg. Boikotte skolen. Streike helhjertet, dvs. Tten å følge loven eller andre pålegg fta myndighetene om å jobbe. Det meste av arbeidet er tross alt unødvendig uansett. Og så krever vi at våre myndigheter begynner å værr fornuftige og opptatt av vår overlevelse heller enn å være konforme for å sikre status og popularitet.

            Som blekkulf sa: bruk hodet, vi har bare en klode:)

          • Og OL kan vi selvfølgelig ikke støtte. Eller annen profesjonell idrett. Vikig i disse dager, ettersom alle skriker etter rettigheter ril homofile og fred på jorden, men samtidig slesker seg med Olympiske leker i sofaen. Det er kvalmt. Måtte barr få uttrykke det.

  3. Pål skriver: «Fru Reding er uvant med at et folk avgjør ting ved flertallsvalg, utpekt og hevet over den typen trivialiteter som hun jo er.» Tja, vi fikk jo en EØS-avtale (som blir mer og mer omfattende) tredd nedover oss etter at vi var så frekke å si NEI. Egentlig har vi fått alt vi stemte i mot. Og på kjøpet fikk vi norske politikere som flakser rundt som brushaner nede i Brussel og kjøper seg innflytelse ved å velvillig dele ut sjekker i øst og vest.

    • EØS-avtalen er naturligvis et overgrep mot det norske folket, et brudd på grunnloven og en hån mot folkesuverenitetsprinsippet. Og for politikerne ville et EU-medlemsskap bety flere feite jobber med alt betalt og ingen kontroll.

  4. Veldig bra ,forsatt en sterk grunn for og ikke gå inn i Eu,Og skal vi klare det må vi gå over parti grenser, og overbevise folket,og peke på galskapen med Eu, feks flukten fra stater som har presset på seg.

  5. Jeg kjenner ikke de politiske forholdene i EU så godt, men man kunne jo like gjerne tro de Tocqueville hadde vært observatør i «sosialdemokratiske» lille Norge.

  6. Visst! Först och främst det nationella oberoendet.

    Men när nu de europeiska kapitalisterna skickar ut människor på vägarna (jag tror det var 50000 ungerska bar som bodde med mor- eller farföräldrarna för att mamma och pappa var i Västeuropa och jobbade) – vad gör man då?

    I kampen mot rasism och fascism – Glöm inte det fackliga handslaget! Svenska löner och villkor för alla arbetare i Sverige! Alla är välkomna hit! Ta med din familj, för sjutton. Köp hus, klipp gräs och grilla! Läs läxor med dina barn. Du ska ha en lön så att du har råd med det. Svenskundervisning på arbetstid. Bo inte i husvagnar, baracker eller lastbilshytter. Den andre? Nej, du är en av oss. Lämna en arbetsplats som är i blockad. Delta i strejken. Alltså: Ta min hand, den jag sträcker fram mot dig, det fackliga handslaget – att aldrig jobba för sämre villkor än vad vi har kommit överens om.

    • Kapitalens hovedstrategi for å redusere lønninger, faglige rettigheter, sosiale ytelser m.m. er fri flyt. Dette behøver vi ikke tvile på. I Norge betyr det at latviske bygningsarbeidere jobber på slavekontrakter og at polske sjåfører kjører livsfarlige vogntog på vinterveier uten kontroll. Det er dette som er realiteten.

    • Det går kaldt nedover ryggen på meg å lese dette + svenske aviser. Og tanken på at vi deler grense med dere gale mennesker. Tror du svenske arbeidere har noen rettigheter igjen, eller at «facket» har noe å si når dere snart er verdensmestere i EU- og annen innvandring + alle illegale? (ursäkta: papperslôsa heter det jo i Sverige).
      Nei, det går seg sikkert til. Og ungdommen kan dere jo bare sende til Oslo.

  7. Du har rätt. Det är realiteten. Det är kapitalets huvudstrategi – misärförhållanden för några relativt få arbetare pressar lönekraven, precis som när bemanningsföretagen släpptes in. Men vilken är den fackliga motstrategin? Det kan väl inte bara vara Uppdrag Granskning som gör något åt jobbtraffickingen? Nä, jag tror tanken på det fackliga löftet från arbetarrörelsen barndom står sig gott.

    • Norsk fagbevegelse har hatt en viss framgang med å kreve norske lønninger for alle i Norge, men det er en tapende kamp. EUs direktiver kjører over de faglige rettighetene. Det eneste fornuftige i Norge er å kreve utmelding av EØS, altså ut av EUs kontroll, og dermed også ut av Schengen. Det vil EU-kommisjonen kalle nasjonalistisk, populistisk, xenofobisk og det som verre er. Men det er det som må til for å få kontroll over arbeidsmarkedet i Norge.

  8. Eller som Carl Bildt skrev i DN på nyårsafton: ”Främlingsfientlighet och Europafientlighet är släkt”

    Jag tänkte bara på vad vi kan göra under tiden, innan vi lämnar EU. Och en viss framgång för det norska facket i kampen för norska löner i Norge är väl inte så illa. Lite fler ombudsmän, gärna litauer och polacker, kanske skulle kunna vända utvecklingen till seger?

    • Bildt gjengir her EU-kommisjonens linje. De vil tvinge gjennom fri flyt av arbeidskraft om nødvendig mot folkeflertallet i medlemslandene, og da har de stempler som passer for å karakterisere folket, eller de uskikkelige «barna» deres.
      Som sagt har det vært en viss framgang, men den er ikke større enn at hele bransjer står i fare. Transportnæringa og byggebransjen er gjennomsyret av svart arbeid og det finnes slavekontrakter i bøtter og spann. Medlemskapet i EØS gjør det i praksis umulig å hindre dette.

  9. Jeg tror vi ville gjøre klokt i å se de skarpe reaksjonene fra EU-eliten som en advarsel til oss om hva vi kan vente om Norge skulle fatte et vedtak om å si opp EØS-avtalen. De er selvsagt klar over den store og økende motstanden mot EØS-avtalen og EU-medlemskap.

    Et slikt vedtak måtte i tilfelle komme som følge av en folkeavstemning. Intet norsk parti med noen vesentlig innflytelse ville på egen hånd fremme et slikt forslag i Stortinget uten radikalt endrede økonomiske og politiske forhold i Europa. Og hvilken norsk politiker vil ha ryggrad nok til å stå imot det presset vi ville bli utsatt for? Uten oppbakking av en aktiv og bevisst folkebevegelse vil et slikt folkeavstemningsresultat bli undergravd av EU-lojale og feige politikere. Hva har f.eks. Arbeiderpartiet gjort for å følge opp vedtaket på den siste LO-kongressen: «ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler. En slik forrang må avklares mellom EØS-avtalens parter.»? Svar: Ingenting. Istedet vil de nå styrke båndene mellom AP og LO. Gjett hvorfor.

    • I det jeg kaller Det norske Kartellpartiet er det forbudt, strengt forbudt å være imot EØS. SV og SP fikk være med i regjering mot at de aksepterte EØS og NATO. FRP får ikke lov å fremme noe forslag om utmelding av EØS. I så fall ville de bli lempa ut.
      I EU-kommisjonen og blant deres lojale støttespillere regnes motstand mot EU som en form for nazisme.
      Ap gjør sjølsagt ingenting for å følge opp LO-kongressens vedtak. De prøvde å hindre det og godtok det bare for å unngå et regelrett vedtak om utmelding.

  10. Selv om jeg til tider har vært lynende uenig med deg PS, så må jeg bare bøye meg i støvet for dette. En ypperlig analyse, og en brutal avkledning av det s.k.»fredsprosjektet» EU.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.