Statoils salg varsler røffe tider

25

De siste fire årene har Statoil solgt andeler i olje- og gassfelter for 110 millarder kroner. Statoilsjef Helge Lund begrunner salgene med at inntjening på investert kapital ikke er høy nok til at selskapet kan fortsette å utvikle dem. Dette er skriften på veggen for hele bransjen. Men norske politikere er ikke i stand til å lese skriften.

Salg for 110 milliarder

  • I desember 2013 solgte Statoil seg ned i Shah Deniz 2-feltet i Aserbajdsjan.
  • I august 2013 solgte Statoil seg ned på Gudrun- og Gullfaks-feltene i Nordsjøen.
  • I oktober 2012 handlet Statoil med Wintershall, og solgte Brage-lisensene, solgte seg ned i Gjøa og Vega.
  • I 2012 fullførte Statoil salget av bensinstasjonene til det canadiske selskapet Couche-Tard.
  • I november 2011 solgte Statoil seg ned i tre felt og gikk ut av fem felt på norsk sokkel.
  • I juni 2011 solgte Statoil deler av Gassled. Gassled er eieren av det integrerte gasstransporterings- og prosesseringssystemet på norsk kontinentalsokkel.
  • I 2010 solgte Statoil deler av den omstridte oljesandsvirksomheten.
  • I mai 2010 solgte Statoil andeler i det lovende Peregrino-feltet i Brasil. Kilde: DN

Statoilsjef Helge Lund begrunner salget med at investeringskostnadene nå er for store i forhold til inntjening. Selv med en oljepris på 110 dollar per fat er profitten for liten til at selskapet vil satse videre på disse feltene.

Dette bekrefter det jeg har skrevet tidligere. I 2003 var den marginale kostnaden for ikke-OPEC-olje 30$ per fat. I 2012 var de marginale kostnadene per fat 104,50 $ per fat.

– Dette forteller en dramatisk historie for hele industrien. Det viser at Statoil trenger en oljepris som er vesentlig høyere for å finansiere leting og utbytte, og samtidig skape vekst og betale utbytte, sier Trond Omdal, analytiker i Arctic Securities.

Selv for store og effektive selskaper som Statoil forsvinner profittmarginene. Det aksjonærene ser etter er fortjenesten de får: Hva er profitten på investert kapital? Når selv ikke Statoil finner det lønnsomt å videreutvikle disse feltene, så er det ganske riktig meget dramatisk.

Ny bok på Spartacus forlag
I boka Sammenbruddet (2011) har jeg vist hvor kritisk verdens energisituasjon er.

Desperat jakt etter den siste olje

I 2013 ble investert over 210 milliarder kroner på norsk sokkel. Lete- og utviklingskostnadene har eksplodert siden 2000. Investeringene i leting og utvinning av olje og gass stiller alle andre satsningsområder i Norge fullstendig i skyggen. Fra de «rødgrønne» tok over i 2005 er investeringene mer enn doblet, og i 2013 ble alle rekorder blåst over ende med en økning på over 20 milliarder fra året før. (Bare økninga fra 2012 til 2013 er fire ganger så mye som hele Miljøverndepartementets budsjett, eller dobbelt så mye som Kulturdepartementets budsjett.) Det investeres 10 ganger så mye på norsk sokkel som på land. Og likevel er produksjonen mer enn halvert siden toppen i 2000.

Den rødgrønne oljeministeren Ola Borten Moe snakket om at oljeproduksjonen på norsk sokkel skulle vare i mange tiår framover:

«Jubelstemninga er til å ta og føle på i oljebransjen, etter at Statoil har funnet olje som vil holde petroleumsalderen levende i mange tiår til.» – Klassekampen, 14. oktober 2011

Og journalistene fulgte opp. De forsynte seg av kanapeene og sprudlevinen, og skrev avskrifter av Statoils pressemeldinger. Kritisk oljejournalistikk skal du lete lenge etter i Norge.

Det Borten Moe og de veldresserte journalistene ikke forsto er at det hjelper ikke om det finnes massevis av olje dersom det koster like mye å få den opp som det du får for den på markedet. Og i Norges tilfelle må det legges til: Av den totale mengden råolje som fantes på norske felt har vi pumpet opp 83%.

Rekordhøy oljepris likevel for lav

I norske kroner har oljeprisen knapt vært høyere enn den er nå. Likevel er den for lav til at Statoil vil satse videre. Og den oljeprisen som altså er for lav for Statoil er så høy at den kveler nasjonaløkonomien i land etter land og for eksempel gjør luftfarten til en høyst risikabel bransje.

Det er grunn til å stoppe opp ved dette, fordi dette er skriften på veggen, ikke bare for norsk oljeøkonomi, men for hele den globale økonomien slik vi kjenner den. Olje og gass utgjør 57% av verdens primære energi (BP, 2012). Kull står for 30%, så total utgjør de fossile energikildene 87% av verdens energiforsyning.

De lett tilgjengelige oljekildene ble funnet for mange  tiår siden. 75% av den oljen som pumpes i dag ble funnet på 70-tallet eller før!

Nå leter man etter olje som ligger djupere, fjernere og vanskeligere tilgjengelig – og olje som har langt dårligere kvalitet, som tjæresand og skiferolje. Profittraten faller og den energimengden som trengs for å skaffe ny energi øker.

Sammenbrudd i sikte?

Når Statoil ikke finner det lønnsomt å fortsette med disse prosjektene, hvem vil da gå videre med dem? Eller sagt på en annen måte: Kan nyutviklinga av oljefelt stoppe helt opp? 

Statoil har brukt deler av inntektene fra salget til å pynte på regnskapet for å holde aksjekursen oppe. Betydelige summer er også brukt på å kjøpe seg opp i skiferoljeutvinning. At det kan vise seg å være en svært kortsiktig glede, har jeg vært inne på før. Alle de store operatørene på de amerikanske skiferfeltene taper penger og de små forsvinner.

«De svært høye fallratene for skifergass krever kontinuerlig tilførsel av kapital – anslått til 42 milliarder dollar per år for å bore mer enn 7000 brønner, bare for å opprettholde produksjonen. Til sammenlikning var verdien av skifergassen i 2012 anslått til bare 32,5 milliarder dollar.»

Et ikke-tema i den politiske debatten

De herskende elitene i verden er fullt klar over at vi er oppe i ei energikrise som de ikke ser noen løsning på. En nylig rapport fra CIA sier at de kommende krigene kommer til å handle om energi, vann og mat.

Men hvorfor er ikke dette noe tema i den politiske debatten? Yrkespolitikerne er nok like uvitende som de virker. De sier det de tror gjør at de blir gjenvalgt. Men de som sitter med den økonomiske makta, hvorfor gjør ikke de dette til et tema? Hvis jeg skal gjette, vil jeg stille det slik: Hva ville skjedd dersom det ble kjent for folk flest at det ikke finnes noen plan for hvordan samfunnet slik vi kjenner det skal kunne sikre seg nok energi til oppvarming, transport og produksjon, ti eller tjue år fra nå?

KampanjeStøtt oss

25 KOMMENTARER

  1. «Hva ville skjedd dersom det ble kjent for folk flest at det ikke finnes noen plan for hvordan samfunnet slik vi kjenner det skal kunne sikre seg nok energi til oppvarming, transport og produksjon, ti eller tjue år fra nå?»
    Ja du kan spørre. Vi kan også spørre hvorfor politikerne ikke tar inn over seg den akselererende klimakrisen vi nå ser utfolde seg. Jeg syntes også det er påfallende at ikke en alternativ og forurensningsfri energi kilde som hydrogen nær sagt ikke blir nevnt i debattene. Vi vet at hydrogen er en kraftfull energi som er utprøvd og som kan erstatte drivkraft i for eksempel landbruket.
    Det kreves energi for å produsere hydrogen. Her i landet har vi store mengder forurensnings fri energi. Altså fossekraften. Spørsmålet er om ikke dette er noe å satse på? En omlegging er som du har påvist er et must om vi skal ha en mulighet for å unngå den store katastrofen.
    Hydrogen er i alle fall et godt alternativ.
    Jeg tror politikernes tro, at de blir gjenvalgt om de ikke gjør noe, er helt feil! Den av dem som står opp å maner til kamp mot klimaødeleggelsene er framtidas politikere. Jeg tror også at det store flertallet av velgere i dag ser hva som holder på å skje med klimaet. Det er jo bare å kikke ut av vinduet! Vitenskapen sier helt klart: Vi må gjøre noe nå!
    At FN velger en mann som Stoltenberg som en der skal ivareta klimaløsninger er jo nærmest bare å le av. På siste landsmøte i AP ble ikke klimaet nevnt med ett ord!
    Jeg er veldig takknemlig for den innsatsen du gjør. Takk til deg Pål Steigan!

  2. .»…med kanapeer og sprudlevin..»lar de «veldresserte » jounalistene seg bestikke.Møkkagraving.også i andre saker,er helt fraværende.

  3. Om sannheten ble kjent, ville det brutt ut kaos og krig i stor skala. Sannheten må derfor skjules så lenge som mulig.

  4. Jeg tror ikke det ser så dystert ut for et sivilt samfunn i fredstid med tanke på energibehov i fremtiden, det blir nok bare mer kull og kjernekraft etc. Kanskje mer rasjonering av energien, gatelys etc forsvinner…

    Det jeg tenker er «gamechangeren» er vel når stormaktenes militære drivstoffreserver synker under det nivået som trengs for å holde ut en «full on» krig over tid…

    Derfor tror jeg militæret er den største pågangsdriveren for alternative energikilder på grunn av dette..

    • Jeg tror du undervurderer dette, men det får jo tida vise. Hele vårt produksjonssystem er bygd på olje. Maten vår er dyrket, gjødslet, beskyttet, høstet, bearbeidet, transportert og distribuert med olje.
      Du har derimot rett i at det er det militære som driver endringer, derfor har jeg lest Pentagons og Bundeswehrs rapporter om dette. Pentagon sier biodrivstoff, og vi vet hvor perspektivløst det er. Bundeswehr har ingen løsning og sier at det blir vanskeligere å holde styrker langt hjemmefra. (De har ingen løsning, så de tenker å la folk sulte og fryse og bygge opp det hjemlige militærapparatet for «crowd control». Det er dette de skriver til hverandre.)

        • Pentagon satser på biodrivstoff. Men all matjord i USA vil ikke rekke til å dekke deres behov. Mat står mot (militært) drivstoff. Alger er interessant, men sist jeg sjekka så ikke vannøkonomien i algeproduksjonen ut til å være så gunstig. Jeg har ikke noen dogmatisk holdning mot biodrivstoff, men jeg stiller kritiske spørsmål om hvor mye energi, vann og penger den krever og i hvor stor grad den vil fortrenge matproduksjonen.

          • Algenol bruker saltvann, og det er det nok av. Hva tenker du på når du nevner «vannøkonomi»?

            De krever ikke matjord, og har kjøpt opp uproduktiv jord i Florida og Mexico.

            De er derimot avhengig av kjøp av CO2. Noe de påstår det finnes et fungerende marked for, men prisen kan selvfølgelig øke…

            Finansbehovet er stort, men det ser ut som om det er dekket, bl.a fra store indiske investorer.Det har allerede investert for flere hunde millioner dollar.

            Energibehovet gjør at dette nok er aktuelt kun i tropiske strøk, men med denne produksjonen så bør det være nok sjønære ørkenområder til at det kan løses.

            Algenols største bekymring nå er markedet siden bioetanol i drivstoffet påstås å ødelegge primitive motorer og myndighetene derfor ikke godkjenner produktet deres. Men med 9.000 gallons per acre og 4 dager produksjonssyklus.

            Algenol er det firmaet jeg har fulgt lengst og best, men det er likevel kun på 25te plass på Biofuels digest liste over be mest fremgangsrike bioenergi firmaer:

            1. Solazyme
            2. LanzaTech
            3. KiOR
            4. Sapphire Energy
            5. Gevo
            6. Beta Renewables
            7. POET
            8. INEOS Bio
            9. GranBio
            10. DSM
            11. DuPont Industrial Biosciences
            12. Novozymes
            13. Abengoa Bioenergy
            14. Enerkem
            15. Amyris
            16. CoolPlanet Energy Systems
            17. Joule Unlimited
            18. Neste Oil
            19. Virent
            20. Ceres
            21. Renewable Energy Group
            22. Butamax
            23. Mascoma
            24. Honeywell’s UOP
            25. Algenol
            26. BP Biofuels
            27. Sweetwater Energy
            28. Fulcrum BioEnergy
            29. Propel Fuels
            30. ZeaChem
            31. Waste Management
            32. LS9
            33. Elevance Renewable Sciences
            34. Renmatix
            35. OPX Biotechnologies
            36. EdeniQ
            37. American Process
            38. Boeing
            39. Fiberight
            40. BASF
            41. Codexis
            42. Valero
            43. Cobalt Technologies
            44. Cosan
            45. SG Biofuels
            46. Dyadic
            47. Midori Renewables
            48. Coskata
            49. Cellana
            50. Virdia (tie)
            50. Iogen (tie)

            Derfor er jeg optimist.

  5. I sin perspektivanalyse fra 2012 regner Statoil med at fram mot 2040 vil det bli minkende etterspørsel etter olje og kull, men dette vil oppveies av større etterspørsel etter gass og fornybar energi. Også Chevron regner med at etterspørselen etter gass kommer til å øke, og at gass vil spille en stadig viktigere rolle framover mot 2035-2040. Exxon hevder på sin nettside at med dagens produksjonsnivå fins det gass nok til 200 års forbruk. Statoil skriver at anslagene på gassressursene er usikre, men at ingen ting tyder på at gass kommer til å bli mangelvare i framtida – «not a particularly scarce commodity». Prisutviklinga på gass synes Statoil det er vanskelig å si noe om annet enn at prisen etterhvert vil stige.
    Men det ser ikke ut til at noen av disse tre oljegigantene tror at økende priser vil legge noen demper på etterspørselen før om noen tiår. Da regner de at forbruket vil flate ut, kanskje vel så mye som en følge av klimapolitikk som av at prisene blir for høye. Uansett ser det ut til at en sviktende oljeproduksjon langt på vei vil bli erstatta av gass i flere tiår framover.

    Exxon, Chevron og Statoil forteller neppe alt de tenker om framtida. Vi som følger med på denne bloggen, kjenner jo til at det sitter noen edderkopper bak bak Exxon og Chevron og trekker i trådene til både industrikonsern og storbanker. Både amerikanske og norske politikere veit nok at slike edderkopper ikke lar seg styre. Det hadde vært ærlig av dem å innrømme det, men det har de vel ingen interesse av. Det kunne jo føre til at folk mista tilliten til både dem og det politiske system de forvalter.

    • Hvis Kinas vekst kollapser, kan det nok bli en knekk i etterspørselen. Men dersom Kina lykkes i sin vekststrategi fram til 2050, så finnes det ikke tilgjengelig energi nok med de kildene vi kjenner i dag. Gassetterspørselen vil øke, men for mange land er sjøl de prisene for høye. Spør Italias finansminister.
      Når selskapene sier at det finnes masse gass, så tenker de ikke minst på skifergass, og det mener jeg er en tvilsom påstand. Fallratene er så store at det er sannsynlig at denne utvinninga kan stoppe helt opp.

  6. Hei Pål
    Du skriver at marginalkostnadene på olje per fat er $104,50. Hva menes med marginalkostnad i denne sammenheng? Er dette det dyreste fatet å produsere per i dag, inklusive skiferolje? En definisjon på marginalkostnader som jeg har funnet er: «Marginale kostnader. Marginale kostnader i produksjon er kostnader ved å øke produksjonen med en enhet.»
    Jeg spør fordi mitt inntrykk fra norsk sokkel er at «break even» på et «gjennomsnittlig» felt ligger på under det halve.

    • Jeg har forstått de rapportene jeg har lest som at det dreier seg om ny olje. De gamle feltene har mye lavere kostnader. Så det lønner seg å pumpe. Men det lønner seg ikke å utvikle nye felt, fordi der er marginene så lave.

  7. Glimrende innlegg! Leite- og produksjonskostnadene for olje stiger samtidig som økonomien i
    Vesten stagerner eller forverres. Kina og noen utviklingsøkonomier er stadig i stand til å tåle oljepriser på et stykke over 100 dollar fatet fordi hver enhet olje frambringer en viss økonomisk vekst. For de fleste vestlige landene balanserer de nåværende oljeprisene på grensa for hva økonomiene kan tåle for å frambringe vekst. Oljeselskapene går mot magrere tider, og profittratene stagnerer for bla. oljegiganter som Exxon. De presses av de økende kostnadene og det pristak som vil føre til redusert etterspørsel hvis det brytes. I sannhet utfordrende tider vi lever i.

  8. Vi kan ikke diskutere om olje og gass fortsatt kan holde kapitalismen gående enda en stund uten å se det i sammenheng med klimaet. Hva hjelper det om oljealderen kan strekkes litt til om naturen går fullstendig av skaftet? Om klimaet blir selvdrevent med hensyn til oppvarming av hav og luft, ja da ligger vi tynt an. Da kan det bli snakk om «Den siste olje» i en helt annen sammenheng!

  9. Hei Øyvind!
    Du skriver at hydrogen er en kraftfull energi, ja hydrogen er energirik, men ikke i forhold til volum hvis du skal ha det tilgjengelig, og det er ingen energikilde. Som du også skriver kreves det energi for å produsere hydrogen. Siden det opereres med virkningsgrader på i størrelsesorden 50 % på omforming av el. til hydrogen til el. igjen er hydrogen høyst trolig et blindspor. Der som ville ha vært den beste løsningen for el. drift av tunge kjøretøyer, ville ha vært å få opp igjen det ledningssystemet som en del av bussene i Oslo brukte inntil midten av 1960 – årene da det ble revet ned, men mye mer finmasket enn den gang.

    Hvis de påståtte klimaproblemene skyldes utslipp av CO2, blir dette trolig ikke noe fremtidig problem. I våre såkalte demokratiske land rekker vi trolig ikke å få gjort noe med disse utslippene før tilgangen på olje/gass blir såpass redusert at problemene løser seg selv. Utfordringen blir heller å skaffe tilstrekkelig energi i tide når dagens kilder svinner hen, for krampaktig å prøve å videreføre et regime som for lengst er gått ut på dato.

    Har vi forresten klimaproblemer? Etter 13 år med økende CO2utslipp og utflating av temperaturstigningen er det mange faglig tunge miljøer som har en helt annen oppfatning.

    • Jeg trodde i sin tid at hydrogen kunne være løsninga, men jeg har innsett at det antakelig er et blindspor. Hydrogen er, som du skriver, ingen energikilde.
      Den viktigste alternative energikilden i dag er kull. Les min artikkel: Alternativ energi, det er kull det.
      Og fallet i råoljeproduksjonen pågår nå. Den har falt siden 2008. Inn kommer ukonvensjonell olje og gass, men det er hype. Les om det i denne artikkelen.
      Elitene vet at de ikke vil klare å skaffe nok energi til å opprettholde veksten, og de vet at det vil føre til masseopprør. Derfor satser de på militarisering av politiet, «crowd control», ekstrem overvåking, drakoniske straffer (5 millioner kroner for ulovlig demonstrasjon i Spania) og avvikling av demokratiet.
      Det kullet og den olja som er funnet allerede er mer enn nok til å få klimaet til å gå til helvete. Olje- og kullindsutrien vil snart sørge for å diskreditere klimaforskerne, slik at de bare kan fortsette dette kjøret en stund til. I mellomtida øker temperaturen i Arktis så raskt at metanlagrene i permafrosten frigjøres i store gulp.

    • De årlige utslippene av CO2 har økt nokså jamnt siden midten av 1800-tallet, særlig etter 2. verdenskrig da forbruket av olje og gass begynte å øke kraftig. Siden da har også temperaturen i atmosfæren økt raskt. Tendensen til utflating de siste 10-15 årene lar seg forklare med at varmeoverskuddet har gått med til å smelte snø og is og varme opp havvannet. Jordas klima- og værsystem er komplekst og utvikler seg ikke glatt og pent. Det som teller, er at det er en netto innstrømming av energi (ca 1 watt pr kvadratmeter), grundig dokumentert av James Hansen og andre. Årsaka er drivhuseffekten til CO2, som har vært velkjent i over hundre år. Selv de store oljeselskapene erkjenner klimaproblemet. F.eks. skriver Statoil i sin «Energy Perspectives»: «With very few exceptions climate scientists agree that CO2 emissions must come down significantly if temperature increases are to be contained at a safe level.» En annen sak er at de har sponsa klimaskeptikerne med hundrevis av millioner dollar og driver aktiv lobbyvirksomhet for å hindre effektive klimatiltak, sist i samband med toppmøtet i Warszawa.
      Et overveldende flertall av seriøse klimaforskere mener at temperaturøkinga er reell og menneskeskapt. Det kunne være interessant å få vite hvilke tunge miljø du viser til.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.