Korrupsjonen i Yara

4

Styret i gjødselsprodusenten Yara International erkjente 15. januar 2014 straffskyld for korrupsjon og aksepterte en foretaksbot og inndragning på i alt 295 millioner kroner fra Økokrim. Konsernledelsen i Yara skylder på tidligere ledere og hevder at de sjøl ikke visste noenting.

Staten hovedaksjonær

Yara er fortsettelsen av kunstgjødselseksjonen i Norsk Hydro, så selskapet hører til kjernen av norsk industri siste hundre år. Etter at Hydro ble delt i 2004 har Yara stått fram som verdens største selskap på sitt felt. Staten eier 36% av aksjene og er dermed hovedaksjonær. Nest største aksjonær er Folketrygdfondet med 5,9%. Dette betyr at selskapet står under direkte kontroll av næringsministeren. Korrupsjonsskandalen er derfor en svært varm potet, ikke bare for toppledelsen, men også for Arbeiderpartiet som har hatt næringsministeren i den perioden korrupsjonen har pågått. Derfor har det vært viktig å begrense skadene ved å legge skylda på tidligere konsernleder Thorleif Enger. Enger på sin side avviser all skyld.

Største bot noensinne

Bot og inndragelse av utbytte på i alt 295 millioner kroner er den uten sammenlikning største som er gitt i Norge. Den forrige rekorden var på 20 millioner(!)

Boten ble gitt for tre tilfeller av grov korrupsjon for bruk av bestikkelser overfor høytstående offentlige tjenestemenn i Libya og India, samt bestikkelser overfor en leverandør i Russland i perioden 2004–2009. Det russiske selskapet er en del av gjødselgiganten Phosagro, en av verdens største produsenter av fosfatgjødsel. Til sammen dreier det seg om avtaler om bestikkelser for cirka 12 millioner dollar, skriver Økokrim.

Siden staten og Folketrygdfondet tilsammen eier over 42% av selskapet, betales i realiteten 125 millioner av boten av fellesskapet.

Påstår at ledelsen visste alt

Den som sørget for de tvilsomme utbetalingene fra Yara var den kjente gjødseltraderen Nejdet Baysan, som fra sitt kontor i Sveits skaffet selskapet milliardkontrakter ved hjelp av såkalte kommisjoner. Han sier til Dagens Næringsliv at dagens konsernledelse i Yara var kjent med alt han gjorde. – Våre tall ble rapportert hver måned til Oslo. Yaras administrasjon hadde full tilgang til regnskapene, sier Baysan.

yara dollar

Søkkrik og grådig ledelse

I 2012 skaffet konsernledelsen i Yara seg lønn, bonus og andre goder for tilsammen 57 millioner kroner. Dette omfatter et dusin personer. Øverst troner konsernsjef Jørgen Ole Haslestad som forsyner seg av lønn, bonus, og pensjonskrav på 12,6 millioner kroner for 2012. Dette er ganske sterkt i et selskap der staten er hovedaksjonær. Men det er utvilsomt blitt godkjent av daværende næringsminister Trond Giske. Ingen regjering har skapt flere millionærer enn den rødgrønne regjeringa.

Arbeiderpartiet har gjort alt som skal til for å forberede et fullstendig statlig salg av Yara. Det gjenstår bare for Solberg-regjeringa å gjennomføre det. En slik emisjon ville føre til at det regner nye titalls millioner ned over konsernledelsen, så for dem er det mange grunner til å legge all skylda på den forrige sjefen.

Et ledd i den nye norske imperialismen

Etter at Brundtland og Stoltenberg satte i gang den storstilte privatiseringa av norske statseide selskaper har både det to Bondevik-regjeringene og Stoltenbergs regjeringer solgt ut arvesølv i høyt tempo. Dette har ført til at selskaper som Statoil, Telenor, Hydro og Cermaq (tidligere Statens kornforretning) er blitt multinasjonale konserner som driver utbytting på flere kontinenter. Til og med Statkraft, som fortsatt er 100% statseid, holder på med dette. I mange tilfeller investerer de i korrupte diktaturer som Algerie, Angola, Aserbajdsjan og Bangladesh.

Selskapene hevder sjøl at de har strenge regler mot korrupsjon, men når det landet de investerer i styres av en korrupt junta som er spesialister på å styre valutainntekter inn på egne konti, hvor mye er så forsikringene verdt.

Yara og Qatar

Sammen med oljediktaturet Qatar eier selskapet et stort produksjonsanlegg for kunstgjødsel i landet. Mange norske turister har besøkt Qatar og latt seg blende av dristige skyskrapere. Om FIFA har latt seg blende eller bare latt seg bestikke til å legge fotball-VM i emiratet, skal være usagt. Man skal ikke la seg forføre. Landet er et absolutt diktatur under emirens opphøyde og ukrenkelige person. Det store flertallet av innbyggerne har ingen statsborgerlige rettigheter og mange av disse ”gjestearbeiderne” behandles som slaver. Dette er et land den norske eliten, inklusive Yara og Bellona, med glede gjør forretninger med.

”Migrantarbeidere blir rutinemessig utsatt for misbruk – noen ganger på grensen til tvangsarbeid, viser rapporten, The Dark Side of Migration: Spotlight on Qatar’s construction sector ahead of the World Cup,” skriver Amnesty International Norge.

Rapporten forteller om en lang serie overgrep mot migrantarbeiderne:

  • Når de ankommer Qatar er arbeidsvilkår og lønn dårligere enn avtalt. Og noen ankemulighet finnes ikke.
  • Arbeiderne opplever at lønna deres blir hold tilbake i månedsvis – og at den av og til ikk blir betalt i det hele tatt.
  • Arbeidsgiverne lar arbeiderne være “udokumenterte” og utsetter dem dermed for forfølgelse og straff fra myndighetene.
  • Arbeiderne blir fratatt passene sine av arbeidsgiverne, og har dermed ingen mulighet til å forlate landet.
  • Arbeiderne tvinges til å jobbe lange ekstraskift og blir utsatt for farlige og helseskadelige arbeidsforhold.
  • Arbeiderne opplever å bli innkvartert under svært dårlige forhold.

Norge hadde ved utgangen av 2012 investert totalt 661 millioner kroner i Qatar. 129 millioner i qatarske selskap, 66 millioner i private obligasjoner og 446 millioner i qatarske statsobligasjoner, ifølge NRK. Qatar er kjent for å støtte jihadister med våpen og penger, både i Afrika og i Syria.

Det er lite trolig at Økokrim vil ha noen merknader til Yaras engasjement i dette totalitære diktaturet.

KampanjeStøtt oss

4 KOMMENTARER

  1. «Siden staten og Folketrygdfondet tilsammen eier over 42% av selskapet, betales i realiteten 125 millioner av boten av fellesskapet.» Dette reiser en del spørsmål. Mener du selskapet ikke skulle ha blitt ilagt bot fordi det i bunn og grunn vil ende opp med at «vi» betaler? Mener du at «vi» ikke skal delta i næringsvirksomhet? I tilfellet så, hva kan og kan ikke nationaliseres? At all næringsvirksomhet skal følge loven er jo noe «alle» er enige i. Et stort «problem» er at alle som har en eller annen form for privat pensjon vil ha «sine» middler investert i en rekke forskjellige selskaper som driver mer eller mindre snuskete operasjoner. Det som er felles for dem alle er at de driver kapitalistisk merverdi skapning og utbytting. Det er et paradoks å leve i et system og være i mot systemet. Hvis boten var rett og rimelig så spiller det ingen rolle om «vi» eier eller ikke eier deler av selskapet. Det en kan diskutere er hvilke etiske regler en kan ha for statlige investeringer, for å mildne vår egen samvittighet hva gjelder «vår» deltagelse i kapitalistis utbytting

    • Nei, det skal ikke tolkes sånn. At ledelsens korrupsjon delvis dekkes av «oss» er mer en ironisk kommentar til det spillet som pågår. Disse gutta får jo leke med fellesskapets midler og blir søkkrike på det. Bryter de loven, spanderer vi på boten. Rike blir de uansett.

    • Denne saka viser dessuten hvor lite hensiktsmessig en bot er i en sånn sammenheng. Da Yara vedtok tidenes bot på 295 millioner gikk Yaras aksjeverdi opp med 1,4 milliarder. Og ledelsen premieres etter aksjeverdien.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.