oss 100 kroner!Bankene på Kypros har vært stengt i ei uke og parlamentet har vært ute av stand til å fatte noe vedtak om hva landet skal gjøre med krisa. Og i Brussel, Frankfurt og Berlin opptrer EU-toppene som keisere som har mistet enhver kontakt med folket. Det finnes ikke mange historiske eksempler på at en sentralbank har utløst et «bank run» – en bankpanikk – men Den europeiske sentralbanken har prestert å gjøre akkurat det.
Hvorfor bankpanikk?
EU-troikaen (EU-kommisjonen, IMF og Den europeiske sentralbanken) har krevd at Kypros skal finansiere deler av ei krisepakke for bankene gjennom å vedta en skatt på innskudd. Å innføre skatt på innskudd er å fravike bankenes garanti overfor innskyterne. Når man gjør det, så utløser man bankpanikk. Det første innskyterne da gjør er å styrte til banken og ta ut pengene sine. Men ingen bank i verden kan innfri kravene fra kundene hvis de kommer alle på en gang og vil ta ut innskuddene. Da går banken over ende.
Det utrolige nå er at det er sentralbanken som utløser bankpanikken. Det kommer av at Den europeiske sentralbanken ikke er en virkelig sentralbank for eurolanda, men en institusjon som skal sikre interessene til de dominerende medlemslanda og til finanskapitalen.
Bankene på Kypros er konkurs
De siste begivenhetene viser at bankene på Kypros i virkeligheten er konkurs. Noe av bakgrunnen er godt kjent nå. Kypros har gjort landet til et skatteparadis gjennom å ha svært lave skatter på kapital og svært lite innsyn i hvor pengene kommer fra. Derfor har det blitt en populær havn for pengemoguler som vil slippe skatt, slik som John Fredriksen, og for hel- og halvkriminelle som trenger et sted for å hvitvaske penger fra tvilsom virksomhet, slik som de russiske oligarkene. Bankene har så brukt denne kapitalen for å låne ut til mye spekulativ virksomhet og har blant annet skapt ei boble innen boligbygging og eiendomsutvikling. Blant annet er det lånt ut mye til Hellas. Og med en gresk økonomi i fritt fall, kan man jo tenke seg hvor sikre disse utlånene er.
Den kypriotiske staten skulle slått bankene konkurs
og deretter nasjonalisert dem. Bankene er i dag ikke verdt 1 euro, så det logiske er å ta konsekvensen av det. Hadde staten slått bankene konkurs, ville det ha vært aksjonærene og de store innskyterne som måtte ha tatt tapene, mens staten kunne ha garantert innskuddene til de små kundene og foretakene. Dette var den kursen Island tok da man lot bankene gå konkurs for å redde folket. Norge gjorde det samme under bankkrisa i 1987 da staten overtok DnB, Fokus Bank og Kredittkassen. Men i EU lar man heller folket gå konkurs for å redde bankene. Og det er det som skjer på Kypros. EU vil at folket på Kypros skal blø for å redde eierne av bankene, altså aksjonærene.
Bankgarantier uten verdi
I EU finnes det et system som gir garantier for bankinnskudd under 100.000 euro. Dette er gitt som et direktiv fra Brussel og alle medlemsland (samt EØS-land) er forpliktet til å ha det. Det er denne garantien Troikaen nå krever at Kypros bryter. Men en garanti som ikke overholdes er ingen garanti. Om de konfiskerer 6 % av innskuddene nå kan de komme tilbake å konfiskere 10 % neste gang. Derfor løper kundene til banken for å ta ut pengene sine.
Råvarer og militærbaser i bytte?
Det har vært spekulert i om Kypros vil gi russiske oligarker eierandeler i kypriotiske gassfelt som motytelse for det de taper i bankene – eller at Russland kanskje skulle få marinebase på øya som plaster på såret. Det ene forslaget dårligere enn det andre kommer på bordet i stedet for det eneste logiske og mest nærliggende: å la finanskapitalen blø.
EU-herskerne uten føling med folket
EU-herskerne med sentralbanksjef Mario Draghi og Tysklands Angela Merkel i spissen har vist at de gir fullstendig blaffen i folket i de perifere medlemslanda. Land etter land gjøres til gjeldsslaver under Troikaen uten rett til å styre sin egen økonomi. De påtvinges nedskjæringer som driver folket ut i massearbeidsløshet, fattigdom og nød. Dette er en dødsspiral, det er et system som bygger opp ei stadig større økonomisk og politisk krise.
Les bloggen: Herretenkerne og EU-krisa
Økonomien stuper
Som en typisk representant for dette virkelighetsfjerne aristokratiet har EU-president José Manuel Barroso gang på gang erklært at euro-krisa er over.
Ingenting kunne være mer feil. EU-landa har gått fra finanskrise til djup økonomisk krise. Produksjonen stagnerer, bruttonasjonalproduktet faller.
Håndteringa av krisa på Kypros kan gjøre situasjonen mye verre! Så følg med – det er langt fra over. Det verste gjenstår.
Oppdatering:
Natt til 25. mars 2013 ble eurolanda enige med regjeringa på Kypros om en løsning. Løsningen innebærer at innskudd under € 100.000 skjermes og større innskudd brukes til å finansiere krisepakka. Den nest største banken, Laiki, vil bli «omstrukturert» og de bankansatte miste jobben. Regjeringa forplikter seg til store nedskjæringer på offentlige budsjetter og salg av offentlig eiendom. Troikaen var redd for at parlamentet på Kypros ville stemme ned avtalen, så man definerte tiltakene slik at de ikke krevde parlamentsbehandling. Avtalen vil føre til betydelig reduksjon i landets BNP og en betydelig økning av arbeidslødheten. Som Michael Roberts viser i sin kommentar (se nedenfor) fantes det alternativer. Landet kunne ha nasjonalisert bankvesenet og latt eierne og mogulene betale regninga. Så kunne man brukt de nasjonaliserte bankene til å finansiere produktiv virksomhet for å skape jobber.
EU: – Gjør som vi krever eller forlat eurosonen!
Les den ypperlige kommentaren til Michael Roberts: Cyprus sold!
