Italia protesterer ved urnene

0

Berlusconi tilbake etter å ha forsvart korrupsjon og Mussolini. En komiker får nesten hver fjerde stemme uten å ha fått delta i TV. Bankmannen Mario Monti, som ble satt inn for å sikre finanskapitalens interesser, fikk bare 10%. Hva skjedde i det italienske valget?

Djup krise i Italia

Italia er verdens tiende største økonomi, men landet har knapt hatt vekst i det 21. århundre. Og nå faller produksjonen og BNP mens arbeidsløsheten stiger. Innføringa av euroen i 2002 førte til en umiddelbar inflasjon på 100% på mange varer og tjenester. (Vekslekursen skulle ha vært 1 euro= 2000 lire, men den ble de facto 1 euro = 1000 lire.) Skandaleregjeringa til Silvio Berlusconi var mer opptatt av å sikre seg og sine korrupte venner enn å løse de store problemene landet er oppe i. Problemene er ikke bare økonomiske, det handler også om et ugjennomtrengelig og korrupt byråkrati, et kaotisk lovverk, mafiaøkonomi, en avleggs infrastruktur. Blant folk flest finnes det en voldsom indignasjon mot kjeltringvesenet i politikk og økonomi og det finnes en djup frustrasjon over at deres kjære bel paese går til hundene. Tilliten til politikerne finnes ikke. Vanlig oppfatning er: sono ladri tutti – de er tjuver alle sammen.

valget i Italia

Nedskjæringsregimet til Monti

Eks-Goldman Sachs-mannen Mario Monti ble satt inn som statsminister fordi Angela Merkel og Nicolas Sarkozy krevde Berlusconis avgang. Han hadde ikke noe folkelig mandat, men han var litt populær til å begynne med fordi folk trodde at han ville rydde opp i korrupsjonen. Men det de fikk merke var nedskjæring og upopulære skatter. Mest merkbar var den nye eiendomsskatten IMU, som slett ikke bare rammet de rike. I Italia er det vanlig at også folk uten store inntekter kan eie et par leiligheter. Det kommer ikke minst av at etterkrigstidas store barnekull har blitt erstattet med den laveste fruktbarheten i verden. (Kvinnene protesterer med å ikke føde barn.) Så det er få til å arve forrige generasjons boliger.

Monti lovte EU og bankene å gjennomføre en hard nedskjæringspolitikk. Det merkes på pensjonene og de offentlige tjenestene. Kommunene er fattige og har ikke råd til de mest elementære tiltak.

Mye å protestere mot

På en skandinav kan det virke helt absurd at en kjeltring som Berlusconi kan komme tilbake etter prostitusjonsskandaler, dom for korrupsjon, en skandaløs hyllest til Mussolini og et poltisk ettermæle som stinker. Men han eier alle de private TV-kanalene i Italia, og han har svært sterke venner blant de mektige i Italia. Og, som den demagogen han er, lyktes han i å utnytte misnøyen. B. lovte å betale tilbake IMUen. Dette var et åpenbart kjøp av stemmer. Men kjøp av stemmer har man holdt på med på støvelen siden den romerske republikkens tid. Ingen ble senator i Roma uten å ha kjøpt stemmer av plebeierne. B. har også kritisert EU, Tyskland og Den europeiske sentralbanken for nedskjæringspolitikken, og der har han naturligvis funnet folk hjemme.

Fallet fra gullalderen

Grafen viser det markane fallet i investeringer Italia siden gullalderen på sekstiallet. Kilde: http://thenextrecession.wordpress.com/2013/02/25/goodbye-monti-hello-the-three-bs/

Klovnens seier

Komikeren og milliardæren Beppe Grillo i bevegelsen Fem Stjerner er den store vinneren i valget. Fra ingenting kommer bevegelsen inn med nesten 25% av stemmene. Det er et valgskred av store dimensjoner. Bevegelsen sier sjøl at den er ikke, venstre, ikke høyre, ikke sentrum, men framover. Den er et ikke-parti, fordi den ikke har et tradisjonelt partiapparat. Velgerne er blitt oppfordret til å danne sine egne valglister, og den meste av valgkampen er blitt ført på sosiale medier og gjennom store torgmøter. Grillo sjøl har slått seg opp som Italias mest populære blogger.

Det er vanskelig å plassere Fem Stjerner på en høyre-venstre-akse. Grillo er søkkrik, og programmet appelerer til de små familieselskapene, som er så typiske for Italia. Men det gjør ham ikke til noen tradisjonell høyrepopulist. Programmet tar opp krav om en bedre offentlig infrastruktur, ikke minst bedre internett og digitale tjenester. (I Italia bruker man fortsatt sjekk som betalingsmiddel, og offentlige elektroniske tjenester er få og dårlige.) De støtter bevegelsen mot privatisering av drikkevannet, de krever offentlig skolevesen og offentlig helsevesen og de fordømmer nedskjæringspolitikken til Monti og EU.

Den såkalte venstresida

Sentrumvenstre ved dette valget har vært dominert av Partito Democratico (PD) med Pier Luigi Bersani som leder. PD oppsto på ruinene av de tre store ikke-fascistiske partiene i Italia, kristelig-demokratene, sosialistpartiet og kommunistpartiet. Å kalle det sosialistisk eller til og med sosialdemokratisk blir litt i overkant. Det er Italias fremste systemparti, det er EUs italienske parti, og det er også det partiet som har lovt å fortsette den økonomiske politikken til EU-kommisjonen og Mario Monti. At dette ikke er en plattform som vekker begeistring i dagens Italia, er ikke så overraskende.

Partiet Rivoluzione Civile, som var et forsøk på å danne Italias versjon av det greske SYRIZA, mislyktes helt. På et tidspunkt var de oppe på 11% i en del meningsmålinger, men ved valget fikk de ca. 2% og ble urepresentert.

Ekstremhøyre feid ut

Det var minst fem fascistiske partier som stilte til valg, men de oppnådde ingenting. Sjøl eksfascisten Gianfranco Fini, som var en av de tre store i Berlusconis regjering og president i parlamentet, ble feid ut.

Først og fremst et protestvalg

Italienske velgere har vist sinnet sitt i dette valget. De føler at politikerne har sviktet dem, derfor samler de seg om en ikke-politiker. De gir blaffen i diskusjonen om høyre-venstre, siden det knapt er mulig å se forskjell. Derfor stemmer de for og mot saker. Berlusconis suksess bygde på et raseri mot det som oppfattes som en urimelig og usosial skatt.

En ting er helt sikkert: Det skal ikke bli lett å sette sammen ei regjering etter dette valget.

Og den protestbevegelsen som kom til syne i dette valget, er bare begynnelsen. Italienerne har foreløpig ikke protestert like mye i gatene som grekere og spanjoler, men forbannelsen er ikke noe mindre ekte.

Og børsene skjelver…

Les også kommentaren til Michael Roberts

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.