Bloggerfaringer

0

Jeg har drevet bloggen «Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0» siden 17. august i fjor og har gjort meg noen interessante erfaringer. På denne tida har jeg publisert 166 artikler, dvs. omtrent ei bok. Denne uka passerer jeg 50.000 sidevisninger. (Det skjedde om formiddagen 29.11.2012.)

1.12.2012 sto artikkelen om Den ekle lille imperialisten på topp i Dagsavisens Nye meninger
1.12.2012 sto artikkelen om Den ekle lille imperialisten på topp i Dagsavisens Nye meninger

WordPress har et godt statistikkverktøy, så jeg ser at den overveldende delen av dette er aktive, faktiske brukere. Det er nesten ingen som kommer innom i vanvare. De søker seg inn på emner eller på meg eller på et eller annet politisk eller de kommer fra Facebook og (i langt mindre grad) fra Dagsavisens «Nye meninger». Og jeg leses fast av folk i Klassekampen.

De mest populære

Dagsrekorden var 521 lesere fra 23. oktober i år. Det var da jeg publiserte artikkelen Ikke fortell dette til europeiske velgere samtidig som jeg publiserte Lars Borgersruds refuserte artikkel Historieforfalskning?. (Det at jeg publiserte artikkelen til Lars Borgersrud var den direkte årsaken til at han etterpå kom på trykk i Klassekampen. Oppfølgeren hans ble refusert i avisa, men ble publisert her.)

(Dagsrekorden ble slått grundig da jeg publiserte artikkelen De stemte imot Palestina. Da hadde jeg 734 sidevisninger.)

De mest leste artiklene er:
Vær rasende, menneske!                                                     1,372
Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen        950
Stoltenberg og Støre brøt grunnloven!                               886
Kapitalismens krise – og reformismens                             732
Soria Moria slott – eller sosialdemokratiet og krisa        717
Stoltenberg og Støre for Riksrett?                                       706
Valutakrigen                                                                            626

I virkeligheten må det legges til fra 100 til 200 på hver av disse, fordi den dagen de ble publisert sto de på forsida, og noen klikket seg bare inn på den og ble dermed ikke telt med som lesere av artikkelen. Det er artig at den mest indignerte artikkelen troner på toppen og at polemikken mot sosialdemokratiet er så populær. Artig også at en så ny artikkel som Valutakrigen fra 10. november i år har kommet så høyt. Det gleder meg også at artikler jeg publiserte for mange måneder siden fortsatt leses.

Kort sagt, jeg har bygd meg opp et lite, men slett ikke helt ubetydelig, nettbasert tidsskrift som gjør det mulig å drive som politisk kritiker og kommentator helt uavhengig av om jeg blir refusert eller ei. Dette er viktig fordi jeg stort sett blir refusert i norsk presse, også i Klassekampen. På tross av mange forsøk har jeg aldri lykkes i å få inn en større artikkel i venstresidas avis om krise, kapitalismekritikk eller om de økologiske katastrofene. Følgende artikler på bloggen er refusert i Klassekampen: Supermakt i solnedgang, Kapitalismens krise – og reformismens og Kjærlighetsministeriet. Du kan jo sjøl vurdere, kjære bloggleser, om du synes at artiklene er for dårlige.

De temaene jeg skriver om er stort sett dårlig dekket, ikke bare i Klassekampen, men i norsk presse i sin alminnelighet. Det skrives svært lite analytiske artikler om verdensøkonomien, og særlig trykkes det lite som er skrevet fra et marxistisk ståsted. Og det er nesten ingen som skriver om sammenhengen mellom økonomi og økologi.

Lastet ned i 89 land

Fra statistikken kan jeg også se at bloggen er blitt lest en eller mange ganger i 89 land. Det betyr naturligvis at det stort sett er skandinaver (først og fremst nordmenn) over hele verden som leser den. Men jeg har jo publisert et par saker på engelsk og jeg kan se at de er blitt lest av italienere, engelskmenn, tyskere, svensker (!) og amerikanere. Norge står naturligvis for brorparten med 23.963. Men Sverige er kommet sterkt med 4.794. Danmark på fjerdeplass etter USA:

Antakelig burde jeg ha hatt en engelskspråklig blogg og satset internasjonalt. Det mangler jeg penger til i dag, men vi får se.

Det ser jo veldig flatterende ut på en mercatorprojeksjon, da, og ikke minst når 33 sidevisninger i Brasil eller 6 i Russland er nok til å fargelegge de landa. Men likevel.

5000 på en måned

Beste måned hittil er november i år. Jeg passerte denne uka 5790 sidevisninger denne måneden, og det til tross for at jeg var uten nettforbindelse ei uke. I juli gjorde jeg nesten ikke noe, og det ser man.

Men det jeg også ser er at denne bloggen er nesten 100% avhengig av det jeg gjør sjøl. Hvis jeg ikke er aktiv noen dager faller antall lesere dramatisk. Er jeg uten nettkontakt ei uke faller lesertallet til under det halve. Jeg har en håndfull trofaste venner som deler mine artikler på Facebook. Flertallet av dem har aldri vært organisert sammen med meg noe sted.

I uke 42 og uke 47 var jeg på reise, og det ser man. (Uke 48 ligger an til å bli vel så bra som uke 46.) Oppdatering: Så riktig, så riktig, uketallet ble 2353, altså 50% mer enn den tidligere rekorduke 46.

Spredning
På amerikansk har man uttrykket «to go viral», altså smitte som et virus. Det er når en artikkel tar av og løfter seg av seg sjøl. Det har jeg ennå ikke oppnådd, men jeg kan i enkelte tilfeller se tendenser til det. Hadde jeg hatt litt systematisk hjelp fra 10-20 kamerater tror jeg at jeg kunne gått «viral» i en del tilfeller. Og da snakker vi plutselig om helt andre tall. 10-gangeren er et beskjedent mål. Det kunne fort blitt 20-gangeren eller mer, slik denne typen ting virker. Jeg tror jeg var nær ved å kunne ha fått til dette med mine artikler mot Libyakrigen. De tok nesten av. (Dette sier litt om hva man kunne ha oppnådd om man hadde vært en organisasjon og ikke bare en person.)

Hvem er det så som henviser til meg? Jeg bruker Facebook og epost som mine viktigste midler til å promotere bloggen, og FB er en betydelig suksess. Det ser man her:

Facebook                     12,998
Search Engines            4,582
mail.live.com                   301
startsiden.no                   295
marxisme.no                   188
artemisia.no                    168
dagsavisen.no                  117
Twitter                              103
mail.klassekampen.no    99

Nesten 13.000 sidevisninger fra Facebook sier sitt. At nesten 4.600 finner bloggen fra søkemotorer er veldig bra, særlig fordi jeg ikke har penger til å annonsere. Jeg får også en del fra tidsskriftet Rødt!, men faktisk ikke stort mer enn fra Dagsavisen. Det siste er noe jeg får fordi jeg publiserer på Nye meninger og lenker til bloggen. (Det er faktisk 537 som har klikket seg fra bloggen til  tidsskriftet Rødt!)

Partiet Rødt, som jeg er medlem av, spiller ingen rolle som formidler av mine blogger.

Bloggen inneholder hundrevis av originale kilder, massevis av tabeller, grafer og plansjer som egner seg til videre fordypning eller til råmateriale til artikler og presentasjoner for dem som måtte ønske det. Ta hva du vil og bruk det!

Og les gjerne Sammenbruddet også!

Etterskrift:

Hva er det som skjer når en artikkel eller noe annet «goes viral»? Jo, hvis jeg sender ut en artikkel til ei liste med 300 folk og de leser den, og det er det, da er det ingen videre spredning. Men hvis 100 av dem også sender til 100, så har vi i tillegg til de første 300 ytterligere 100×100=10.000! Og da begynner vi å snakke. Hvis så bare 10% av dem igjen sender videre til 20 hver, så har vi i tillegg 1000×20=20.000. Noe som startet med 300 i første ledd, er altså blitt over 30.000 allerede i tredje ledd. Dette er ei geometrisk rekke, og det er den vi må være på jakt etter.

Forrige artikkel«Slå ned varmen!»
Neste artikkelMonsterblekkspruten
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).