«Slå ned varmen!»

0

I boka Sammenbruddet har jeg vist til den svært omfattende forskninga som underbygger at dagens globale kapitalisme styrer menneskeheten rett mot en serie økologiske katastrofer. Nå har Verdensbanken kommet med en rapport som punkt for punkt bekrefter det jeg skriver.

«Turn Down the Heat: Why a 4°C Warmer World Must be Avoided,» advarer Verdensbanken mot at vi er på vei mot en 4 °C varmere verden preget av ekstreme varmebølger, fallende globale matvarelagre, tap av økosystemer og biologisk mangfold, og livstruende heving av havnivået.

Plansjene viser hvordan issmeltinga sommeren 2012 rammet hele den grønlandske innlandsisen

Et varmere klima vil ramme de fattigste regionene hardest og vil undergrave utviklingsarbeidet og globale utviklingsmål, sier en studie fra Potsdam Institute for Climate Impact Research og Climate Analytics, på vegne av Verdensbaken. Rapporten oppfordrer til «ytterligere klimatiltak handling som den beste forsikring mot en usikker fremtid.»

Rapporten er vurdert av noen av verdens fremste forskere. «Slå ned varmen» peker på at det allerede er observert klimaendringer og konsekvensene av dem, som for eksempel hetebølger og andre ekstreme hendelser. (Se min blogg Global oppvarming kommer ikke – den er her.)

Rapporten sier dagens klima kan varme fra dagens globale middeltemperaturen på 0,8 ° C over førindustrielt nivå, så høyt som 4 ° C innen 2100, selv om man oppfyller dagens løfter om utslippsreduksjon.

Stigende havnivå

Rapporten sier havnivået har steget raskere i de to siste tiårene enn tidligere. Den raske veksten i smelteområde som er observert siden 1970-tallet i Grønlands innlandsis er en klar illustrasjon av dette. Havisen i Arktis har også nådd en rekordminimum i september 2012. «Det er indikasjoner på at den største nedsmeltinga de siste 225 årene har skjedd i det siste tiåret,» sier rapporten.

Se også denne artikkelen om det stigende havnivået i National Geographic:

Det blir stadig mindre gammel is i Arktis og svært mye mindre is totalt.

Havforsuring

Korallrev er svært følsomme for endringer i vanntemperatur og surhetsgraden. Rapporten advarer om at hvis oppvarminga når 1,4 °C på 2030-tallet, kan korallrevene slutte å vokse. Dette ville være et resultat av havene blir surere som følge av høyere CO2-konsentrasjoner. Og med 2,4 °C vil korallrev i flere områder begynne å løse seg opp. Dette vil ha store konsekvenser for folk som er avhengige av dem for mat, inntekt og turisme. Korallrevene er de viktigste oppvekstområdene for svært mange fiskearter.

Ekstremvarme

En 4 ° C varmere verden vil også rammes av mer ekstreme hetebølger.

Et nylig eksempel på ekstremvarme er hetebølgen i Russland i 2010, som hadde svært alvorlige følger. Foreløpige estimater tyder på at 55.000 mennesker døde av varmen, avlingene ble redusert med 25%, de  avsvidde områdene var på mer enn en million heltar og de økonomiske tapene på 15 milliarder dollar (1% av BNP).

Kilde: NASA Earth Observatory 2012

Det subtropiske Middelhavet, Nord-Afrika, Midtøsten, og fastlands-USA vil sannsynlig oppleve månedlige sommertemperaturer stiger med mer enn 6 °C. I Middelhavsområdet vil gjennomsnittstemperaturene for juli kunne komme til å stige med 9 °C. Den varmeste juli måned i Sahara og Midtøsten vil kunne få temperaturer så høye som 45 ° C, eller 6–7 °C over dagens gjennomsnitt for juli måned.

Ekstrem tørke i Australia høsten 2012. Saueflokk i støvsky.

Mindre avlinger

Varmere vær kan igjen gi lavere avlinger. Feltforsøk har vist at avlingene er svært følsomme for temperaturer over visse terskelverdier. Rapporten sier også tørkerammede områdene vil øke fra 15,4% av global dyrket mark i dag, til rundt 44% innen 2100. De hardest rammede områdene i de neste 30 til 90 år vil trolig være i det sørlige Afrika, USA, Sør-Europa og Sørøst-Asia, sier rapporten. I Afrika, spår rapporten at 35% av dyrket mark vil bli uegnet for dyrking i en 5 ° C-verden.

Trusler mot vannreserver og skoger

Rapporten peker på at det kan bli alvorlig knapphet på vann, særlig i det nordlige og østlige Afrika, Midtøsten og Sør-Asia. Vassdrag som Ganges og Nilen er spesielt sårbare. I Amazonia er det fare for at tallet på skogbranner kan komme til å dobles fram mot 2050. Verden vil miste flere habitater og mange arter med en oppvarming på 4 °C .

Vippepunkt

Rapporten advarer mot at jorda kan stå overfor flere vippepunkter, altså at temperaturendringene utløser store kvalitative forandringer som neppe lar seg reversere. Økosystemer, elver, landbruk, energiproduksjon og levekår står i fare.

Ved to til tre graders temperaturøkning vil 20–30% av dyre- og planteartene stå i fare for å bli utryddet.

En firegraders oppvarming er simpelthen en så alvorlig trusel mot menneskeheten at alt må gjøres for å hindre at den skjer.

I Sammenbruddethar jeg definert sju slike vippepunkter eller økologiske kriser.

Det gjøres ingenting av betydning

Ved avslutninga av det såkalte miljøtoppmøtet i Durban i desember 2011 skrev jeg:

Jeg våkna i natt og fikk ikke sove. Det var som en stemme talte til meg. Nei, dette er ikke et dikt av Arnulf Øverland. Stemmen kom fra Durban i Sør-Afrika, og den sa: Her blir kloden forrådt, hvorfor reagerer dere ikke?

Les bloggen: Vær rasende, menneske!

Og konklusjonen var:

Skal klimaet på kloden berges for framtidige generasjoner, må kapitalismen bort. Den typen vekst vi har sett, særlig gjennom den siste generasjonen, min generasjon, er en umulighet, dersom barnebarna våre skal få et godt liv.

Derfor kommer klimatoppmøtene bare til å produsere varm luft. Alt er iscenesatt for å gi et inntrykk av at det skjer noe. Like lite som EU-toppene vil berge arbeidsplassene i Europa, like lite vil disse møtene bidra til å berge klimaet. Dette er to sider av samme sak.

Den siste rapporten fra Verdensbanken bekrefter både anaylsen og kritikken. Dokumentasjonen er overveldende, men kapitalismens vesen er å søke maksimal profitt, og da må alle andre hensyn vike.

Global oppvarming og kuldesjokk!

Les også denne viktige og rystende artikkelen av Michael Klare.

Les gjerne: Sju svar til en klimaskeptiker

Oppdatering 29.11.2012:

Verdens meteorologiorgnaisasjon melder at: 2012 går inn i historien som et av tidenes varmeste og mest ekstreme værår globalt.

Forrige artikkelDen ekle lille imperialisten
Neste artikkelBloggerfaringer
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).