Gjesteblogger: Erling Folkvord
Etter Europautredningen har Aftenposten slått fast at ”EØS-avtalen er en demokratisk fiasko for Norge”. Når Dagens Næringsliv tilføyer at Norge har mindre selvråderett fordi vi bare er tre fjerdedels EU-medlem, bør vi se på JA-sidas metoder for drøyt 20 år sia.
For det første: Før Stortingsvalget 1989 la Ap-ledelsen taushetens lokk på forhandlingene om å innlemme Norge i det indre marked. Det de kalte en «kartleggingsfase», skulle vare til 20. oktober. «Vi kan jo ikke stille tiden frem til 20. oktober og vite hvor vi da står,» sa statsminister Harlem Brundtland da hun avslo å svare på spørsmål like før valget. Medietaushet var hennes metode.
Etter 1989-valget ble det fart i arbeidet med å lage en ny juridisk konstruksjon. Den fikk navnet: Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, eller bare EØS.
For det andre: Da forhandlingene var slutt, vedtok Stortinget 29. april 1993 den endelige EØS-avtalen, for at Norges forhold til EUs indre marked heller ikke da skulle bli valgkamptema. Det holdt så vidt: Bare to flere ja-stemmer enn nødvendig for lovlig vedtak.
For det tredje: Etter valget i 1993 var det ikke lenger nødvendig flertall for EØS i Stortinget. I trontaledebatten det året foreslo jeg på vegne av RV (i dag Rødt) at det nyvalgte Stortinget skulle ta standpunkt til EØS-avtalen.
Senterpartiets parlamentariske leder Johan J. Jacobsen sa før avstemminga at «det kunne være interessant å få sett om en EØS-avtale ville kunne ha sjanse til å bli vedtatt av dette Stortinget. En votering vil da også for så vidt på en måte bli en test på det»
EØS-avtalen besto ikke testen. 21. oktober 1993 hadde JA-sida to stemmer for lite til et lovlig vedtak om å innlemme Norge i EUS indre marked.
Fasit: Norge ville ikke blitt med i EØS viss Ap-regjeringa hadde fulgt demokratisk skikk og venta med stortingsbehandlinga til etter valget.
Førvalgskuppet 29. april 1993 var nødvendig for å få Norge inn i EØS.
Husk dette når vi med demokratiske metoder trapper opp kampen for å avvikle EØS.
———–
Fra fagbevegelsen:
Fagforbundet vil ha arbeidsliv ut av EØS-avtalen
Boye Ullmann i Fellesforbundet: Fortsatt debatt om EØS
På bakgrunn av det Erling Folkvord skriver her, blir det nokså spesielt når VG skriver på lederplass at den pågående EØS-debatten i LO er resultatet av arbeidet til
Reblogged this on getbye.
[…] over ressurser over hele verden. Etter 22. juli har militariseringa av politiet skutt fart. Gjennom EØS blir vi skritt for skritt fratatt vår nasjonale sjølråderett og underlagt organer so…. Gjennom Oljefondet har Norge et skjebnefellesskap med den aller mektigste finanseliten i verden og […]
Ifølge Synnøve Fjellbakk Taftø skjedde dette i forbindelse med EØS-avtalen, som er ygyldig-Da de såkalte EØS-forhandlingene tok til , var det full frihandel med fisk og fiskeriprodukter i EFTA.
I henhold til det gjeldende GATT-regimet , skulle det fortsatt vœre frihandel mellom Norge , Island og de EFTA-landene som valgte å gå inn i EU .
Basert på det frihandeslregimet som da gjaldt, var det planlagt full frihandel med fisk og fiskeriprodukter i hele EU/EFTA-mrådet fra 1998.
Sannsynligvis ville det vœrt full frihandel mellom Norge og EU nå , dersom det ikke hadde vœrt for følgende hendelser .
De såkalte EØS-forhandlingene gjaldt ikke primœrnœringene og handel med varer fra disse..
På ett ministermøte i Brussel i juni 1991 ba Thorwald Stoltenberg om at salen måtte ryddes for alle andre enn ministrene.
Så kom han med det vanvittige utspillet at EU-KOMMISJONEN skulle få fiskekvoter i norsk økonomisk sone om de bare ville vœre så snill å ta med fiskefeltet med i forhandlingene..
Den islandske ministeren trodde ikke sine egne ører, og det gjorde vel neppe ministrene fra fiskeflåtelandene heller, men denne landsforrœderiske gavepakken ble naturligvis utnyttet til fulle.
Resultatet kjenner «vi»:http://www.riksavisen.no/?p=281
https://www.facebook.com/halvstang17mai?fref=ts