Dommen til de tyske kardinalene

0

Den tyske forbundsdomstolen, som har gjort seg mer bemerket med draktene sine enn noe annet, bestemte som ventet at det europeiske krisefondet ESM ikke strider mot den tyske grunnloven. Og markedene kunne puste ut etter enda en cliffhanger i det permanente europeiske kriseshowet.

Den tyske forbundsdomstolen (The Guardian) – De nye kardinalene?

Men hva betyr det egentlig?

Etter dommen i forbundsdomstolen gikk aksjekursene i været, finanspressa uttrykte tilfredshet og eurokursen steg mot dollar. Var det noe grunnlag for det?

La det være klart: ingen problemer er løst, det er bare skapt enda en pustepause. Og forbundsdomstolen kunne vanskelig gjøre noe annet enn på en eller annen måte å godkjenne krisefondet. I motsatt fall ville eurokrisa gått over i terminalstadiet nesten umiddelbart.

Djevelen er i detaljene

Derfor er ikke den interessante nyheten at ESM ble godkjent, men hvilke forbehold retten tok.

  • Det er satt et tak på Tysklands bidrag på 190 milliarder euro, eller nøyaktig det Tyskland allerede har forpliktet seg til. Heving av taket kan bare gjøres av Forbundsdagen.
  • Begge kamrene i Forbundsdagen må få tilstrekkelig informasjon om alle ESMs beslutninger, noe som bryter med det hemmelighetskremmeriet som har rådd grunnen til nå.
  • Forbundsdagen må godkjenne enhver aktivisering av ESM.
  • Det slås fast et absolutt forbud mot at ESM låner direkte fra Den europeiske sentralbanken.
  • Den tyske regjeringa kan når som helst avslutte sitt engasjement i ESM.
  • Retten vil antakelig tidlig i 2013 vurdere om Den europeiske sentralbanken har brutt loven ved å overføre for mye suverenitet til EU.

Rettens dom styrker i virkeligheten Forbundsdagens muligheter til å kontrollere ESM, og den gjør ESM til et politisk spørsmål som fort kan komme til å bli et politisk hovedtema i tysk politikk. Bli ikke overrasket dersom ett eller flere anti-ESM-partier på høyre eller venstre fløy får vind i seilene på nettopp dette spørsmålet. Misnøyen i Tyskland er stor og EU-kommisjonen er ikke videre populær.

Barrosos føderasjon

Samme dag som dommen falt i Karlsruhe var EU-kommisjonens president ute med sine vyer for føderasjon av europeiske stater. Ex-maoisten José Manuel Barroso tar til orde for å løse EU-krisa gjennom at nasjonalstatene avstår enda mer suverenitet til den ikke-valgte EU-kommisjonen.

Dette er et forslag som i virkeligheten ville gjøre parlamentsvalgene i medlemslanda totalt meningsløse. For å gjennomføre dette, måtte det avholdes folkeavstemninger i samtlige EU-land. Det vil åpne for et skred av nei-flertall, og derfor vil Barroso og hans bande sky demokratiske avgjørelser som pesten. Tanken er vel å skape en så akutt krisestemning at de regner med at folk vil godta det meste, altså slik Naomi Klein beskriver i  Sjokkdoktrinen.

 

Forrige artikkelKjærlighetsministeriet
Neste artikkelVåre allierte, slakterne
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).