The Pain in Spain

0

Det var ikke mye å lese om den internasjonale økonomiske krisa i norsk presse før. Nå som 22. juli-rettssaken har begynt er det knapt noen som bryr seg. Men, bare rolig folkens, den internasjonale krisa fortsetter som før, bare noen hakk verre.

Spanias tur

For ti år siden ble Spania omtalt som et av de lysende eksemplene i europeisk økonomi med en årlig vekst i snitt på over 3% og med enkeltår over 5%. Gjelda var lavere enn hva EUs stabilitetsregler krevde. I kommentatorenes analyser var alt jubel og kransekake. Men kjerna i det spanske økonomiske underet var en byggeboom av de aller villeste. Det ble bygd ferieboliger i hopetall. Før krisa bygde Spania flere boliger enn Tyskland, Frankrike og Storbritannia tilsammen! Og det hele var lånefinansiert. Så kom den internasjonale finanskrisa og Spania gikk rett ned.

Enorm arbeidsløshet

Hver fjerde spanjol er nå uten arbeid. Ungdomsarbeidsløsheten har passert 50%. En gang til: hver annen ungdom er uten jobb. Dette er et gjennomsnitt. Det betyr at det er landsbyer og byer og bydeler der tallet er langt, langt verre. En generasjon er uten framtid. Totalt er nesten 5,5 millioner uten arbeid. Det er ikke veldig langt unna de 6 millionene arbeidsløse Tyskland hadde i 1933! Og ennå er ikke bunnen nådd. I vår har rentene på spansk statsgjeld bare økt og økt, og de ligger nå på et nivå som regnes som hakket før konkurs. 

The pain in Spain

Spanias situasjon i fire grafer

Men situasjonen er verre

Spania har hittil opererert med en gjeldsgrad litt over 60% av BNP, altså milevidt under Hellas. Men mye tyder på at dette er grovt undervurdert. Det er særlig to grunner til det: for det første har Spanias regioner en høy grad av sjølstyre, og de har sin egen gjeld som Spania ikke har rapportert for. Spania har nå sagt at landet vil ta ansvar for regionenes gjeld og sette regionene under administrasjon. Det vil bringe gjeldsgraden over 90%. Men det er en faktor til. Mye av gjelda fra byggeboomen ligger skjult i regnskapene til sparebankene, cajas. Når den kommer til overflaten mener mange at Spania vil ha en gjeldsgrad på rundt 120%, og da er ikke Hellas-nivået langt unna.

Fem ganger Hellas

Men Spania er ikke Hellas. Spanias økonomi er fem ganger så stor som Hellas’, og nummer 11 i verden. Den europeiske sentralbanken ECB har ikke finanser til å «redde» Spania. Det de da kommer til å gjøre er å pøse en ny runde med elektroniske fantasipenger inn i systemet for å holde det flytende litte grann til. Disse pengene eksisterer ikke. Det er i virkeligheten å bruke gammel gjeld for å ta opp ny gjeld. Prøv det trikset i banken din, så skal du se hvor langt du kommer.

Finanskapitalen spiller kvitt eller dobbelt. Men de har for lengst gått tomme for virkelige penger. Det de kaster i potten er folks levevilkår, folks framtid. De satser alt for å redde seg sjøl. Og spillet må kræsje. Spania er på vei mot avgrunnen. Og neste land i køen er Italia.

Goldman-Sachs erobrer Europa

The Independent hadde i fjor en plansje som viste hvor finansbanken Goldman-Sachs hadde satt inn sine folk. Den var grell. Nå viser det seg at enda en Goldman-Sachs-mann kan komme til å få plass på kartet. Mark Carney, sjefen for Canadas sentralbank er pekt på som kandidat til å ta over sjefsjobben i The Bank of England. Og da vil kartet se slik ut:

Masters of the Eurozone

Og krisa fortsetter

Mens mediene ikke bryr seg, vil denne bloggen sørge for å gi deg informasjon og analyser som du trenger. Gi et tips til andre også.

Og be dem lese Sammenbruddet også.

Her er en samling artikler om Spania.

Forrige artikkelStudiesirkel på Sammenbruddet
Neste artikkelLivet etter Oljetoppen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).