Trond Giske er dataindustriens mann

0

Av Øyvind Andresen

Hvem skal bestemme utviklingen av norsk skole?  Er det dataindustriens profittjag som skal legge premissene?

Slik blir det i alle fall hvis Trond Giske blir ny kunnskapsminister til høsten. Han proklamerer i Klassekampen 11/4 at «Norge må bli et foregangsland innen digitalisering av skolen. Han vil bruke en halv milliard i året slik at alle elever får egen PC. Giske mener det kan spares penger på digitalt læremateriell fremfor papirbøker.»

Etter nesten to tiår med storstilt digitalisering av norsk skole, er resultatene ikke gode.  Norsk elevers kunnskapsnivå er ikke blitt bedre.  Mange sliter med konsentrasjonen, og mange har et alarmerende dårlig ordforråd. Den nye typen eksamen skjer med alle kilder tilgjengelige, men de fleste elevene har problemer med å håndtere alle kildene. Det virker også som om mange elever har vansker med å nærlese skriftlige tekster og forstå instruksjonene gitt i eksamenssettene.

Å fjerne trykte lærebøker er helt etter ønsket til den store norske læringsteknologi-næringen som er i sterk vekst. Dette til tross for at entydig forskningen viser at hvis elever leser en tekst på papir, så får de en dypere og mer varig forståelse av innholdet.

Dataindustrien har i stor grad lagt premissene for utviklingen av norsk skole, og de styrker sin posisjon. Det gjelder ikke minst de multinasjonale konsernene It’s Learning og Visma AS som begge har sin opprinnelse i Norge.

It’s Learning har nå full monopol på digital læringsplattformer i den norske skolen med en omsetning på rundt 450 millioner kroner. De kjøpte i 2015 opp konkurrenten Fronter. Det gjør dem til det største selskapet i sitt slag i Europa, og et av de fire største i hele verden.

It’s Learning arbeider for skybasert digitale løsninger på mobile enheter. De ønsker integrasjon på alle tilgjengelige medier. Selskapet eies av selskapet ITSL Holding AS der aksjene er fordelt mellom gründerne, ansatte og de svenske investeringsselskapene EQT og Creandum.  (Wallenberg dominerte selskaper).

I 2018 kommer det nye systemet Visma Flyt Skole som kan skal kjøres parallelt med It`s Learning.

Visma AS har 7000 ansatte og hadde i 2014 en omsetning på NOK 7 100 millioner. Visma blir eid av tre internasjonale investor- og oppkjøpsselskaper: KKR , Cinven  og HGCapital. Disse selskapene opererer også fra postboksselskaper i skatteparadis, blant annet på Cayman Islands, Guernsey og Delaware ifølge det amerikanske finanstilsynet SEC.

Computerworld skriver 10/11 2014:

Vigo IKS, fylkeskommunenes interkommunale selskap, har valgt seg ny skoleløsning fra Visma etter en omfattende anbudskonkurranse. Selskapet skal utvikle ny skybasert it-løsning for norske skoler, og kontrakten er den største enkeltkontrakten i Vismas historie. Verdien er på omlag en halv milliard kroner over ti år.

Løsningen skal «forenkle skolehverdagen, arbeidsprosesser og kommunikasjon i skolesektoren», som det heter fra Visma. Som en del av løsningen vil også hundretusenvis av foreldre og foresatte kunne bruke løsningen i samhandlingen med lærere og skole, inkludert mulighet for kommunikasjonen med kontaktlærer eller andre i sanntid.

I «sanntid» er et annet ord for «alltid tilgjengelig». Det betyr at det vil bli et voldsomt press mor lærernes arbeidstid. I tillegg vil dataindustrien mer og mer diktere det pedagogiske innholdet i skolen. Datasikkerheten får store utfordringer.

Dataindustrien arbeider i symbiose med datapusherne i det statlige «Senteret for IKT i utdanningen» som har 50 ansatte. I disse kretsene blir kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen regnet som bremsekloss.

Etter lærerstreiken i 2014 ble det vedtatt enstemmig av Stortinget 11. oktober 2016 at «det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat.»

Selvsagt skal skolene benytte moderne teknologi i skolen, både i administrasjonen og i pedagogikken, men det må skje ut fra samfunnets behov. Det er pedagogene som skal bestemme premissene for undervisningen, ikke multinasjonale konserner med røtter i skatteparadis!

Trond Giske taler med to tunger. Han framstiller seg som lærernes venn i boka «La lærerne være lærer», men i realiteten undergraver han deres profesjon og intensjonen i det siterte stortingsvedtaket.

 

Dette innlegget er også publisert som leserinnlegg i Klassekampen

Se også:

Forrige artikkelSnowden: Den afghanske bunkeren som «MOAB» ødela var bygget av CIA.
Neste artikkelAUF-leder tilfreds med at Trump bombet Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).