Trond Giske er dataindustriens mann

8
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen

Hvem skal bestemme utviklingen av norsk skole?  Er det dataindustriens profittjag som skal legge premissene?

Slik blir det i alle fall hvis Trond Giske blir ny kunnskapsminister til høsten. Han proklamerer i Klassekampen 11/4 at «Norge må bli et foregangsland innen digitalisering av skolen. Han vil bruke en halv milliard i året slik at alle elever får egen PC. Giske mener det kan spares penger på digitalt læremateriell fremfor papirbøker.»

Etter nesten to tiår med storstilt digitalisering av norsk skole, er resultatene ikke gode.  Norsk elevers kunnskapsnivå er ikke blitt bedre.  Mange sliter med konsentrasjonen, og mange har et alarmerende dårlig ordforråd. Den nye typen eksamen skjer med alle kilder tilgjengelige, men de fleste elevene har problemer med å håndtere alle kildene. Det virker også som om mange elever har vansker med å nærlese skriftlige tekster og forstå instruksjonene gitt i eksamenssettene.

Å fjerne trykte lærebøker er helt etter ønsket til den store norske læringsteknologi-næringen som er i sterk vekst. Dette til tross for at entydig forskningen viser at hvis elever leser en tekst på papir, så får de en dypere og mer varig forståelse av innholdet.

Dataindustrien har i stor grad lagt premissene for utviklingen av norsk skole, og de styrker sin posisjon. Det gjelder ikke minst de multinasjonale konsernene It’s Learning og Visma AS som begge har sin opprinnelse i Norge.

It’s Learning har nå full monopol på digital læringsplattformer i den norske skolen med en omsetning på rundt 450 millioner kroner. De kjøpte i 2015 opp konkurrenten Fronter. Det gjør dem til det største selskapet i sitt slag i Europa, og et av de fire største i hele verden.

It’s Learning arbeider for skybasert digitale løsninger på mobile enheter. De ønsker integrasjon på alle tilgjengelige medier. Selskapet eies av selskapet ITSL Holding AS der aksjene er fordelt mellom gründerne, ansatte og de svenske investeringsselskapene EQT og Creandum.  (Wallenberg dominerte selskaper).

I 2018 kommer det nye systemet Visma Flyt Skole som kan skal kjøres parallelt med It`s Learning.

Visma AS har 7000 ansatte og hadde i 2014 en omsetning på NOK 7 100 millioner. Visma blir eid av tre internasjonale investor- og oppkjøpsselskaper: KKR , Cinven  og HGCapital. Disse selskapene opererer også fra postboksselskaper i skatteparadis, blant annet på Cayman Islands, Guernsey og Delaware ifølge det amerikanske finanstilsynet SEC.

Computerworld skriver 10/11 2014:

Vigo IKS, fylkeskommunenes interkommunale selskap, har valgt seg ny skoleløsning fra Visma etter en omfattende anbudskonkurranse. Selskapet skal utvikle ny skybasert it-løsning for norske skoler, og kontrakten er den største enkeltkontrakten i Vismas historie. Verdien er på omlag en halv milliard kroner over ti år.

Løsningen skal «forenkle skolehverdagen, arbeidsprosesser og kommunikasjon i skolesektoren», som det heter fra Visma. Som en del av løsningen vil også hundretusenvis av foreldre og foresatte kunne bruke løsningen i samhandlingen med lærere og skole, inkludert mulighet for kommunikasjonen med kontaktlærer eller andre i sanntid.

I «sanntid» er et annet ord for «alltid tilgjengelig». Det betyr at det vil bli et voldsomt press mor lærernes arbeidstid. I tillegg vil dataindustrien mer og mer diktere det pedagogiske innholdet i skolen. Datasikkerheten får store utfordringer.

Dataindustrien arbeider i symbiose med datapusherne i det statlige «Senteret for IKT i utdanningen» som har 50 ansatte. I disse kretsene blir kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen regnet som bremsekloss.

Etter lærerstreiken i 2014 ble det vedtatt enstemmig av Stortinget 11. oktober 2016 at «det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat.»

Selvsagt skal skolene benytte moderne teknologi i skolen, både i administrasjonen og i pedagogikken, men det må skje ut fra samfunnets behov. Det er pedagogene som skal bestemme premissene for undervisningen, ikke multinasjonale konserner med røtter i skatteparadis!

Trond Giske taler med to tunger. Han framstiller seg som lærernes venn i boka «La lærerne være lærer», men i realiteten undergraver han deres profesjon og intensjonen i det siterte stortingsvedtaket.

 

Dette innlegget er også publisert som leserinnlegg i Klassekampen

Se også:

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. «Han vil bruke en halv milliard i året slik at alle elever får egen PC», til aromaen fra bromerte flammehemmere: https://radio.nrk.no/serie/mellom-himmel-og-jord/DMTL04000417/22-01-2017#t=17m56s

    Igjen ser vi hatet til det analoge. Det er de samme menneskene som pusher utfasingen av kontanter og papirpenger, som de som nå pusher utfasingen av papirboken i skolen. Det er også disse menneskene som i disse dager slukker FM-nettet, slik at vi som foretrekker det enkle, tradisjonelle friluftsliv med hytte uten vann, nå må ha med ny batteripakke til radioen hver gang vi skal til hytta. En digital DAB-radio tappes for batteri etter en måneds tid, selv om den er avslått!

  2. Eg tok PPU i 2003-4, og dette praktisk-pedagogiske seminaret var nyleg utvida frå det opphavlege halvårsstudiet til eit heilt år. Grunnen, fekk vi vita, var undervisninga i data. Plattforma It´s Learning var sentral den gongen med, og alle som skulle i ut i skulen var forplikta til å kjenne dette verktyet, som la grunnlaget for «intranettet». Etter studiet skreiv eg ein artikkel om desse røynslene til KK. der eg ymta om at sjølve tilrettelegginga for data i skulen kunne ha noko med handelsavtalar å gjera, særleg Siemens, som var storleverandør av maskinvare til norsk utdanning. Det kjendest som om PPU på det næraste «pusha» datateknologi på oss den gongen. Giske hadde vore utdanningsminister berre få år før, og den gongen hausta han mest storm for kvalitetsreforma ved høgare utdanning, som opplagt har eitt og anna med dette å gjera.

  3. Innføring av data i skolen på «alle områder» er dataindustriens verk.
    «Data» er ikke noe sesam-sesam i pedagogikken. En digital eksamen trenger ikke å være noe mer enn en test på bruk av data og ikke en test av studenten/elevens kunnskapsnivå i faget.
    Man trenger data når man skal lære å bruke data, legge ut øvinger og læremidler samt hente info fra nettet.

    Man merker hvor mye «dritt» som det er med vanlig bruk av data – du får feil som ikke er beskrevet på brukbart norsk osv osv. Nettbank-problemer, nødvendig gjenoppretting av systemet, stadig nye versjoner av operativsystemer og programmer osv.. Resultatet er at dataindustrien får arbeid.
    Eldre folk tvinges ut i det «ukjente»; Nav sender ikke lengre ut utskrifter av utbetalingene, det kalles digitalisering, men er kun et eksempel på dårlig service.

    Er du ansatt i et firma eller organisasjon hvor dataingeniører tar seg av «alt» så merker du for lite til disse problemene. Jan Tore Sanner er nok en av disse ansatte.

  4. «Vi lever i et demokrati». Det må vel være en av de største bløff-uttalelser våre politikere kommer med. Vi blir oppfordret til å velge mellom noen forskjellige parti, men politikerne selv bestemmer hvem som skal være på topp, slik at den samme gjengen får toppstillinger, topplønn og topp goder, selv om de aldri har hatt en normal jobb og ikke vet hvordan arbeidsfolk lever. Når (og hvordan) skal vi få politikere som ikke bare smisker for utenlandske ledere, men som gjør det de er valgt for : gjøre noe for oss, som er dumme nok til å stemme ?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.