Den svære etterretningstjenesten i USA som du neppe har hørt om

Nesten alle har hørt om CIA og etter avsløringene til Edward Snowden har mange også hørt om National Security Agency (NSA).

Men NGA har du antakelig ikke hørt om. Det hadde i hvert fall ikke jeg, før jeg leste om den i det amerikanske systemlojale tidsskriftet Foreign Policy.

NGA, National Geospatial-Intelligence Agency, har sitt hovedkvarter i Washington DC. Bygningen er den tredje største i hovedfstadsområdet og er større enn både CIAs hovedkvarter og Kapitolbygningen.

NGAs hovedkvarter

Likevel er NGA så hemmelig at sjøl Barack Obama angivelig skal ha vært uforstående da han tilfeldigvis fikk høre navnet av en ansatt i NGA. Mens NSA er ekspert på å overvåke stemmer, er NGAs spesialitet bilder. FP skriver:

The NGA is to pictures what the NSA is to voices. Its principal function is to analyze the billions of images and miles of video captured by drones in the Middle East and spy satellites circling the globe. But because it has largely kept its ultra-high-resolution cameras pointed away from the United States, according to a variety of studies, the agency has never been involved in domestic spy scandals like its two far more famous siblings, the CIA and the NSA. However, there’s reason to believe that this will change under President Donald Trump.

Bildeovervåkinga ble i sin tid utviklet for militære formål, men en rapport fra Pentagon tyder på at systemet i økende grad vil bli brukt også til innenriks overvåking i USA, blant annet via bildeopptak fra droner.

FT skriver:

In 2016, unbeknownst to many city officials, police in Baltimore began conducting persistent aerial surveillance using a system developed for military use in Iraq. Few civilians have any idea how advanced these military eye-in-the-sky drones have become. Among them is ARGUS-IS, the world’s highest-resolution camera with 1.8 billion pixels. Invisible from the ground at nearly four miles in the air, it uses a technology known as “persistent stare” — the equivalent of 100 Predator drones peering down at a medium-size city at once — to track everything that moves.

Pentagon regner med mer opprør og uro i USA i årene som kommer, så da vil NGAs kompetanse komme til nytte.

Pentagon har utviklet nye operasjonsregler som baner vei for å bruke militære styrker innenriks.

Den nye regelen sier:

”Føderale militære kommandanter har autoritet til i ekstraordinære omstendigheter, når det ikke er mulig å sikre seg forhåndsgodkjenning fra presidenten og når rette lokale myndighet ikke er i stand til å kontrollere situasjonen, å sette inn styrker i aktiviteter som er nødvendige for å slå ned omfattende, uventet sivil uro.”

Venter og frykter opprør og revolusjon

I 2008 kom det amerikanske forsvarsdepartementet med det de kalte en moderniseringsstrategi.

Der ser de for seg at

  • Globaliseringa vil skape så store økonomiske forskjeller mellom folk at det vil kunne stimulere til opprør.
  • Ofrene for de økonomiske og kulturelle virkningene av globaliseringa vil bli tiltrukket av radikal anti-regjeringsideologi.
  • Miljøkatastrofer og økende rivalisering om ressurser som mat vann og energi vil kunne skape omfattende sivil uro.
  • Global oppvarming og naturkatastrofer vil kunne føre til humanitære katastrofer som igjen danner grunnlaget for sosial uro.

Samme år kom en rapport fra US Army’s Strategic Studies Institute som sa at en serie med hjemlige kriser kunne utløse sivil uro i stor skala. Man så for seg at dette kunne bli utløst av økologiske katastrofer, økonomisk sammenbrudd, alvorlige helseproblemer (epidemier?) og at dette igjen ville føre til sammenbrudd i lov og orden og hjemlig opprør eller forsøk på revolusjon («purposeful domestic resistance or insurgency”).

Ut fra slike vurderinger sørget forsvarsdepartementet for å sikre seg retten og muligheten til å sette inn militære styrker mot egne landsmenn i USA. Pentagon begynte så å bygge opp en styrke på 20.000 menn og kvinner som skal ha i oppgave å slå til mot slik sivil uro. I 2009 finansierte US Army en studie fra RAND Corp som nettopp skulle trekke opp linjene for en slik militær styrke for å slå ned hjemlige opprør.

Den alvorlige økonomiske krisa og de økte sosiale motsetningene i USA har fått Pentagon til å forberede seg på å bruke militære styrker mot egne innbyggere, samtidig som også politiet militariseres – naturligvis under påskuddet om å bekjempe terror.  I Defense Authorization Act fra 2011 får det militære rett til å arrestee og fengsle folk, inklusive amerikanske innbyggere, uten å utforme en anklage eller stille dem for retten.

  11 kommentarer til “Den svære etterretningstjenesten i USA som du neppe har hørt om

  1. 25. mars 2017 klokka 07:58

    Hollywood greier en gang i blandt å lage gode filmer også, ikke bare krigspropaganda. Hvis det er noen filminteresserte her, kan man leie Enemy of the State (1998) der Denzel Washington ble jaget blandt annet med bruk av satellitter.

    Selvsagt er den meget urealistisk i at den (som svært mange lignende filmer og TV-serier) bruker fantasien om at det er ‘a few bad eggs’ som utnytter systemet, ikke at det nettopp slike ting selve systemet er beregnet for å gjøre.

    • KZ
      25. mars 2017 klokka 16:06

      Hvis du vil komme nærmere en realistisk forståelse av hva slags teknologisk nivå eliten egentlig er på, anbefaler jeg deg å lytte til CIA-avhopperen Robert Duncan.

      Her blir han intervjuet av Jesse Ventura:

      https://youtu.be/30seQeBI-Tc

      (Utdrag fra dokumentar, som også er på YouTube.)

      Duncan er antageligvis en limited hangout, siden han fortsatt er i live.

      • KZ
        25. mars 2017 klokka 16:14

        Avsløringene i akkurat dette intervjuet er forøvrig blant de minst sjokkerende Duncan har å komme med.

        Problemet er at det han sier virker som ren sci-fi for folk flest, og at det kategorisk, uten argumenter, avfeies av «skepsisbevegelsen» o.l.

    • Øystein
      25. mars 2017 klokka 16:10

      «Enemy of The State» er med Will Smith (og Gene Hackman), men jeg er enig, den filmen viser tydelig hvordan etterretningen fungerer, og hvordan den kan true/drepe politikere som er imot. For øvrig en ganske god film.

    • veto
      25. mars 2017 klokka 18:08

      Tony Scott gjorde också den skarpt samhällskritiska, pro-arbetarklassfilmen Unstoppable. Och planerade visst en film om «välgörenhet» och krig i Afrika.

      Hans film med Denzel Washington, Man on fire, kan också betraktas som samhälls- och elitkritisk, men vissa menar att infallsvinkeln här är den radkala högerns.

      Men är det någon plats där genuin kritik av samhällseliter inte är tillåten så är det Hollywood. Scott fick begå självmord 2012.

  2. 25. mars 2017 klokka 08:05

    Så, mens den norske Riksrevisjon [endelig] har oppdaget at Norge faktisk gjør NADA for å ivareta landet og dets borgere; er Norge og nordmenn langt mer opptatt av hvorledes U.S.A. håndterer sine fremtidige utfordringer.

    Det er jo selvfølgelig et mer filosofisk spørsmål, om det er efterretningen som «pusher» folkets trang, eller behov for opprør eller terror, eller omvendt.

    Til opplysning for Pål [Steigan], kan nevnes at arbeidet med billedgjenkjenningsprogramvare ble started kort tid efter at Internet, eller www (World Wide Web) var i gang. Det var flere som arbeidet med dette, og blandt de aller nærmeste til Norge kan nevnes Sverige, hvor gjenkjenningsprogramvare for bl.a. fly ble utviklet av et firma, som siden ble kjøpt opp av SAAB Automasjon. Programvaren skulle gjenkjenne identiteten på forskjellige fly, for automatisk ildledningsmanøvrer, og dette LENGE før 1990.

    En av de kanskje bedre måtene for å kunne illustrere noen av disse gjenkjenningsprogrammene, kan vel sammenfattes i ordet «Bluring». Dersom du ser et pixelert bilde; gjerne når f.eks. en avis skal vise bilde av en antatt forbryter for at befolkningen skal kunne identifisere vedkommende og melde i fra til Politiet, (men hvor forbryterens integritet skal beskyttes ved at vedkommende ikke skal kunne identifiseres, -;) ). Dersom da avisleseren sterkt myser med øynene og kanskje strammer musklene på en slik måte at hodet rister litt; da vil den delen av hjernen som identifiserer ansikter settes i ekstra aktivitet for allikevel å få frem at sannsynlig ansiktsbilde, basert på alle de ansikter hjernen kan huske å ha sett. – Prøv selv, -;).

    Hvem som da også arbeidet med disse avanserte gjenkjenningsprogramvarene måtte derfor også ha tilgang på store mengder ansiktsdata, – bilder. Når da Internet også begynte å fylles med kommunikasjonsprogramvare, hvor brukerne kunne utveksle bilder, – gjerne helst på sociale media, fikk programutviklerne ganske raskt tilgang på milliarder av fotografier av mennesker, som i tillegg også opplyste om både egen identitet og andres.

    Siden en på denne måten også fikk inn hundrevis av bilder av de samme menneskene, men tatt i mer eller mindre avvikende vinkler; gav dette igjen mulighetene for de programutvidelsene, som gir anledning til å kunne identifisere personer fra ganske andre fotovinkler enn hva som er et vanlig passfoto. Når en da også i tillegg kunne «koble seg på» overvåkningskameraer plassert omkring på identifikasjonssteder som nettopp flyplasser, ble også mulighetene enda større for å kunne koble bilde og navn.

    Når en da samtidig kan overvåke og samle inn telefonidentifikasjoner og IP-adresser til både sendere og mottagere, ansiktsgjenkjenninger, programvare for lydopptak og lydgjenkjenning, programvare for å gjenkjenne skrivemåter og formuleringer (hvilket faktisk er langt vanskeligere å endre enn ens utseende), lagret på datamaskiner «noe større» enn en hjemme-pc, og med vesentlig større prosesskraft, «finansiert fra Sareptas Krukke»; hvor de aller største leveringskildene faktisk er befolkningen selv gjennem bl.a. Facebook, Gmail, Hotmail, Messenger, Two, Hot-or-Not, alle alle disse 1.000-er av sociale media, bør en jo kunne forstå at at dette er ganske systematisert.

    (Det er ganske langt ned på 80-tallet, at enkelte firma(er) bidro postverkene omkring i verden med å «bygge opp» avdelingene for automatisk lesing av navn og adresser på brev. Hver gang en maskinelt uleselig skrift dukket opp, ble konvolutten lest manuelt av en person, som igjen la inn i systemet en «ny tolkning». Alt dette gav igjen muligheten for også å kunne «koble» sender og avsender. Igjen var også «all» informasjon «på linje» mellem postsorteringsstedene, og således også «tilgjengelig for alle». Her hadde en da allerede fra slutten av 80-tallet, en ganske stor oversikt over hvem som kommuniserte med hvem, hvor de var, skrivemåter, etc.).

    Alle store nasjoner arbeider med dette, men noen er langt bedre enn andre, bl.a. fordi at de har både «initialkodene», men også ALLE arbeidsnotatene HELT tilbake.

    Når da «verden hyller» denne Edward Snowden for å ha opplyst om dette, så viser jo det i seg selv «verdens [manglende] evne» til selv å bruke hjernen sin. Hva som derimot er det aller mest beklagelige med denne «Snowden-affæren», er at E. Snowden faktisk bidro langt mer til skade enn til gavn, nettopp fordi han selv ikke så helheten i dette, og heller bidro til en svekkelse av sikkerheten idet han ikke skjøndte eller forsto integritetsreglene; de interne barrierer i den amerikanske efterretningstjenesten og etikkmålene i sitt eget arbeide, og hva målene EGENTLIG var/er.

  3. Erik Lindeberg
    26. mars 2017 klokka 01:27

    For å pirke, så ligger bygningene på bildet i Virginia og ikke i Washington DC. Dersom du med «hovedstadsområdet» mener «Washington Metropolitan Area» så er det riktig. Dette området inkluderer inkluderer Washington DC og store deler av Virginia og Maryland pluss en mindre del av West-Virginia.

    • Pål Steigan
      26. mars 2017 klokka 13:58

      Takk. Pirk er viktig.

  4. Stig Hoff
    26. mars 2017 klokka 22:43

    Litt mer pirk; NGA er ikke mer hemmelig enn at Wikipediaartikkelen om «National Imagery and Mapping Agency» (som NGA het før) første gang ble publisert 28.mai 2003.

Legg inn en kommentar