Mediaboblen Aleppo

Av Øyvind Hvenekilde Seim

Aleppo, Syrias største by og økonomiske sentrum, er gjenvunnet av den syriske regjeringshæren og dens allierte. Det blodige slaget om Aleppo er et vendepunkt i den langvarige krigen og en geostrategisk seier til Russland, Putin og Iran. Konflikten i Syria er både en borgerkrig og en stedfortrederkrig med et utall av interessekonflikter og regionale og globale aktører.

Syria er også en mediakrig, hvor vestlige media som CNN, BBC, Guardian, Bild og Washington Post konsekvent har demonisert president Assad og fremmet de syriske opprørerne sin sak, uten hensyn til deres islamisme og krigsforbrytelser. Det er en orwellsk samtid der media som fremmet anklagen om “Fake News” selv er fakenews-produsenter og benytter propagandaspråk. Men sannheten er alltid krigens første offer. I Syria-krigen har mediene spredd desinformasjon basert på opposisjonens selvlagete bombevideoer, falske twitterkontoer og mediakonstruksjonen sivilforsvaret White Helmets. Da kjemiske våpen ble benyttet i Ghouta i Damascus i august 2013 var BBC på pletten for å tilvirke vestlig intervensjon, men Ghouta skjedde trolig under “falskt flagg” av opprørerne selv og deres utenlandske sponsorer, som erfarne Robert Fisk i Independent skrev den gang.

Den historie som vestlige media har formidlet om Aleppo er et uttrykk for en klar politisk agenda. Det er greitt å bombe Mosul i Irak, for det er USA som gjør det nå, men ikke å gjenerobre og frigjøre Aleppo. I 2011-12 ville ikke Aleppo ha denne krigen. Krigen kom til Aleppo med utenlandske jihadister og den syriske landsbygden og dens migranter til de fattigere av Aleppos bydeler. Vestlige media reagerte ikke da Assads soldater ble henrettet på åpen gate i Aleppo og senere i Raqqa. Vestlig presse brydde seg ikke da Vest-Aleppo var beleiret av opprørerne og islamister i 2013. Det igangsatte en langvarig militær snuoperasjon som ble avsluttet med Assad-styrkenes lynoffensiv de siste tre ukene. Til sist ble de sivile brukt som gisler av opprørerne.

At den militære avgjørelsen i Øst-Aleppo falt så raskt har nok heller begrenset sivilbefolkningens lidelser. Rykter om overgrep på sivile i Øst-Aleppo etter krigens slutt blir systematisk formidlet i vestlige media, men sivile og opprørssoldater i Aleppo som har ønsket det har kunnet evakuere til Idlib. Dette har tidligere skjedd i Homs og i Damascus bydelene Hamah, Qudsaya, Daraya og Vest-Ghouta.

Media forteller ikke at det er Assad-styret som står på lag med minoritetene i Syria, som de kristne og druserne, samt kurderne i Aleppos kurdiske bydel. Vel er Assad-styret autokratisk, men det er i det minste et forsøk på et sekulært, moderne styre, og med fulle rettigheter for kvinner. Etter flere år med radikalisering har de såkalte moderate opprørerne tapt innflytelse på de fleste frontavsnitt i Aleppo og i Idlib-provinsen til islamistene, Al Qaida, Al Nusra (Fatah al-Sham) og tilreisende utenlandske jihadister. I Raqqa sitter fortsatt terrororganisasjonen Den Islamske Stat (ISIS) trygt. De syriske opprørerne er 99% sunni-islamske og har innført islamsk sharia-lovgivning med minoriteter og kvinners underkastelse i det meste av sine områder.

Så hvilken illusjon og agenda forsøker vestlige media, som de nyligste norske avislederartikler

Fra Golanhøydene – Foto Øyvind Hvenekilde Seim

kopierer, å underbygge og hvorfor? Vestlige og saudi-qatarske interesser har vært å styrte Assad. Derfor har vestlige media kollaborert med makten for å få dette til. I stedet for å være maktens kontrollører, fungerer mainstream media som deres stenografer. De bygger opp en “maktpolitisk korrekt” meningsboble i det offentlige rom omkring konflikten i Syria, som Libya og Jugoslavia tidligere. Slike ekkokammer forsterkes av brukeralgoritmer og selvstyrt flokkmentalitet og gruppekontroll i sosial medier. Dette er et demokratiproblem fordi politiske spørsmål blir et skinnskuepill av symbolpolitikk som fører til politiske feilgrep. Men norsk meningsbærende elite har stort sett støttet intervensjonsideologiene som skapte de skitne regimeskifte-krigene i Syria og Libya og Europas selvlagete flyktningkrise. Disse feilgrep truer samfunnskontrakten i Europa og skaper ytre-høyre vekst som får EU til å vakle. For å finne fredsløsninger for Syria som gir flyktningene muligheten til å vende hjem, må EU nå paradoksalt nok samarbeide med Assad-styret og Russland.

 


 

En forkortet versjon har vært publisert som leserinnlegg i KLassekampen

  10 kommentarer til “Mediaboblen Aleppo

  1. 22. desember 2016 klokka 06:29

    «Så hvilken illusjon og agenda forsøker vestlige media, som de nyligste norske avislederartikler kopierer, å underbygge og hvorfor?»

    HIS MASTER’S VOICE/MENS VI VENTER PÅ EN VARSLER
    Hvem blir den første med ryggrad og integritet nok til å bryte konsensus og fryktkultur og komme ut av medieskapet og fortelle hva som egentlig foregår oppe i redaksjonene. Mens vi venter på en varsler ..

    EN PLAGIATØR, FLERE PLAGIATØRER

    Og det var Dagens Næringsliv,
    og journalisten Daniel;
    samt oss som trengte tidsfordriv
    en heller regntung lørdagskveld.

    En lokal Sherlock finner ut
    at teksten virker kjent:
    Det er visst ikke første gang
    historien står på prent.

    Og mange blir alvorlige;
    og pressas forbundsgeneral
    går ut i TV 2 og spår
    at denne blemma blir fatal.

    Så sitter man og tenker på
    det generelle bildet.
    Og når man mon blir forelagt
    den egentlige kilde.

    «Obama er en fredsdue,
    og Russland fienden.»
    Sånn cirka lyder budskapet
    fra statskanalens menn.

    Men er det sant og er det sånn
    og hvem er det som snakker.
    Si er det journalister eller er det
    Pentagon.

    *
    Dagens Næringsliv 24. september 2015:
    http://www.dn.no/etterBors/2015/09/24/2149/Dagens-Nringsliv/plagiatsaken-i-dn

    .

  2. Erni Gustafsson
    22. desember 2016 klokka 09:39

    Artikeln här, samma som i Kk den 21/12, är en av de få som definierar och analyserar kriget mot Syrien på annat sätt än det som blivit det gängse i den mediala huvudfåran. Väldigt bra skrivet och utmärkt av Kk att publicera den. Man ser kanske att trycket blivit så stort från de alternativa internetbloggarna, med många aktiva Kk-läsare bland de som bidrar i dem, att det ansetts opportunt att låta en alternativ exponent få uttala sig. Att författaren även är historiker kanske gör sitt till även det.

    • Eivind Reitan
      22. desember 2016 klokka 10:44

      Makten over opinionen lar alltid noen fremmed stemmer slippe til.For å vise at det finnes liberale rettigheter.
      Samtidig fortsetter historieforvanskningen.

      D.d . har søsterorganene KK og Aftenposten hver sin versjon.:

      Aftenposten ved Francesca Borri.Italiensk forfatter.Som forteller om den brutale Assad,som «vi» -som sekulære-lar drepe muslimer.
      Fordi vi heller vil ha ham enn Muslim Brotherhood.

      KK ved Amal.a.Wahab.Kairo.Som forklarer at helten i dramaet er Merkel.Fordi hun viste at «vi» lar muslimer unnslippe IS.Et IS som splitter muslimer ,og ønsker religionskrig innad i islam,og mellom vesten og muslimene.

      Løsningen på «katastrofen» er altså Demokrati.Ingen geopolitiske realiteter.Det kommer neppe forslag fra disse,om at syrerne skal få lov til/tvinges til å reise hjem.Hjemme er ikke noe sted,bare en global illusjon.Støttet av felles religiøse statskirkelige presteskap,og «venstreorienterte» humanister.

      Alliansepatnerne må snu seg rundt flere ganger,når hverken Merkel eller de muslimske fraksjoner oppfører seg på samme måte som ønsket.Import av krigsliknende tilstander er ikke lettselgelig vare.

  3. Erling Folkvord
    Erling Folkvord
    22. desember 2016 klokka 10:05

    Det er kanskje ikkje så rart at media ikkje skriv om at det er Assads regime som står på lag med «kurderne i Aleppos kurdiske bydel.» 20 oktober 2016 melde ANF News frå den kurdiske bydelen Sheikh Maqsoud i Aleppo: «Attacks by regime forces left two civilians wounded who have been taken to Heyva Sor a Kurd healthcare center for treatment.» Vi bør sjå dette i samanheng med at regjeringsstyrkar i april 2016 gjekk tungt inn i kampar som ein regjeringsstøtta milits starta mot kurdisk trafikkpoliti og forsvarsstyrkar i den kurdiske byen Qamishlo, ved grensa mot Tyrkia. Sivile tap og mange døde soldatar på begge sider. Vi bør og sjå det i samanheng med kampar i den delte byen Hasakeh i august 2016. Regjeringsstyrkar og iranske soldatar prøvde å overta den kurdiskkontrollerte delen av byen. Tap av menneskeliv her og. Dette var første gongen sia november 2012 at Assad brukte flyvåpenet mot kurdisk befolkning. – Dei verste åtaka mot dei kurdiske områda i Syria har sia 2012 komi frå terroristgrupper med allsidig støtte frå Tyrkia, Saudu-Arabia, Qatar og vestlege statar. I tillegg til den tyrkiske invasjonen 24. august i år. – Men dette betyr ikkje at Assad står på lag med kurdarane.

    • 22. desember 2016 klokka 14:45

      Takk for kommentar. Jeg har nok ikke hevdet «at Assad står på lag med kurdarane», generelt sett, men at dette til dels har vært tilfellet med «kurderne i Aleppos kurdiske bydel» Sheik Masoud som deltok i SAA-offensivene mot Castello Road i nord i sommer som startet beleiringen av Øst-Aleppo, mot viktige Bani Zeid Youth Housing Complex der, og tidlig i desember mot de opprørskontrollerte bydelen (Bustan al-Pasha) øst for kurderbydelen Sheik Masoud, en operasjon hvor man så foto av det kurdiske flagget på bygninger sammen med Hezbollah flagget og det rødstripete syriske flagget.

      En tilsvarende situasjon av betinget/begrenset samarbeid har man sett mellom SAA og kurdermilitsen i Afrin-kantonen i nordvest. Under den lange beleiringen av de Shia-landsbyene Al/Zahra og Nubl var forsyninger fra kurderne viktige. Det var tydelig samarbeid på bakken under gjenerobring for snart ett år siden og i offensiven nordøstover (retning Marea) i etterkant. Men det ser ut som Assad og Erdogan har felles interesse av å hindre et sammenhengene kurdisk nord-Syria. Det er derfor kampen mot ISIS i Al-Bab er av geopolitisk karakter. I nordøst-Syria har du rett i at det har vært slike SAA-kurdiske trefninger som du nevner i Hassaka og Qamishli. Disse kurdiskekontrollerte områdene mottar amerikansk støtte.

      Man kan selvsagt gå dypere inn i denne materien med flere (kanskje motstridende) eksempler, men slike aspirasjoner hadde ikke teksten som ikke er fokusert på kurderne denne gang.

      • 22. desember 2016 klokka 14:48

        For interesserte: Se for øvrig min Twitterkonto https://twitter.com/OyvindHSeim for andre tekster og analyser

      • Erling Folkvord
        Erling Folkvord
        23. desember 2016 klokka 09:39

        Takk for grundig svar. Det var denne setninga eg reagerte på: «Media forteller ikke at det er Assad-styret som står på lag med minoritetene i Syria, som de kristne og druserne, samt kurderne i Aleppos kurdiske bydel.»

        Regimet i Syria har ein lang tradisjon med fornekting og brutal undertrykking av den kurdiske delen av befolkninga. Knusinga av «fotballopprøret» som starta i Qamishlo i mars 2004 er eitt eksempel. Etter at dei kurdisk/arabiske forsvarsstyrkane i fleire år har stått i mot åtak frå Tyrkia og tyrkiskstøtta jihadist-grupper, er det naturleg at det oppstår situasjonar der Assad-regimet slåst mot den same fienden. Men det er nok Assad-regimet sine åtak i Hasaka i april og Qamishlo i august som er Assad si hovudlinje. Det vil seie ei fortsetting av samarbeidet med Iran og Ankara for å føre felles krig mot kurdarane i dei tre statane.

    • Erni Gustafsson
      22. desember 2016 klokka 14:52

      Hva med de kurderne som står solidariske med den syriske regjeringen i kampen mot terroristene, regnes ikke de? Eller meiner du at det ikke finnes regeringssolidariske kurder?

  4. Olav Boye
    22. desember 2016 klokka 11:00

    Krigen i Syria er ikke en borgerkrig, men en imperialistisk angrepskrig mot land som ikke forholder seg til USA og EUs markedsliberalisme, redskapene er terrororganisasjonene NATO og CIA, med sine leiesoldater.

Legg inn en kommentar