Donald Trump: – Vi har ikke råd til NATO lenger

Den republikanske presidentkandidaten Donald Trump er blitt intervjuet av Washington Post og brukte muligheten til å signalisere sin utenrikspolitikk:

NATO is costing us a fortune, and yes, we’re protecting Europe with NATO, but we’re spending a lot of money.»

Ukraine is a country that affects us far less than it affects other countries in NATO, and yet we’re doing all of the lifting,» Trump said. «They’re not doing anything. And I say: ‘Why is it that Germany’s not dealing with NATO on Ukraine? Why is it that other countries that are in the vicinity of Ukraine, why aren’t they dealing? Why are we always the one that’s leading, potentially the third world war with Russia.’

Trump setter USAs krigspolitikk og det han kaller nasjonsbygging opp mot det han oppfatter som en svært dårlig økonomisk situasjon i USA:

«I watched as we built schools in Iraq and they’re blown up. We build another one, we get blown up. We rebuild it three times and yet we can’t build a school in Brooklyn. We have no money for education because we can’t build in our own country. At what point do you say, ‘Hey, we have to take care of ourselves?’ So, I know the outer world exists and I’ll be very cognizant of that. But at the same time, our country is disintegrating, large sections of it, especially the inner cities.»

Avisa spør om Trump ikke synes at USA har fordeler av sitt utenrikspolitiske engasjement, og han svarer: «Personlig synes jeg ikke det. Jeg mener at vi en gang var et svært mektig og rikt land. Vi er ikke det lenger. Vi er et fattig land nå. Vi er en gjeldsnasjon.»

Med dette føyer Trump seg til ei politisk linje i USA som har eksistert siden Thomas Jeffersons dager, nemlig det som kalles ikke-intervensjonisme.

Dette er et standpunkt som i dag antakelig har flertall i folket i USA. En stor undersøkelse som Pew Research Center gjorde i 2013 viste at 52% av amerikanerne ønsket at «USA should mind its own business internationally” and pay more attention to problems here at home.»

I 2002 var det bare 30% av USAs velgere som mente dette, så krigene på 2000-tallet har definitivt svkket amerikanernes appetitt på krig og intervensjon. Den samme undersøkelsen viser at 70% av amerikanerne mener at USA er mindre velansett i verden nå enn tidligere, noe de antakelig har rett i.

Hillary Clinton derimot, med støtte i våpenindustrien og oljebransjen, tilhører intervensjonistene, som mener at USA har en slags plikt til å spille en misjonerende rolle i verden for å forme verden i sitt bilde. Hun har støtte fra «krigspartiet» i begge de politiske partiene i USA. Neocons fra Bush-administrasjonen flokker til Clinton-leiren for å sikre seg flere av de krigene de til stadighet ivrer for.

 

  7 kommentarer til “Donald Trump: – Vi har ikke råd til NATO lenger

  1. 22. mars 2016 klokka 08:00

    Trump er en tulling som tror at USA kan bli stort igjen. Det er altfor mye entropi i verden nå til at dette er mulig. Gail Tverberg lister opp 3 former for entropi i sin siste post «Our economic growth system is reaching limits in a strange way»:

    «1. Rising debt is an issue because fossil fuels give us things that would never have been possible, in the absence of fossil fuels. For example, thanks to fossil fuels, farmers can have such things as metal plows instead of wooden ones and barbed wire to separate their property from the property of others. Fossil fuels provide many more advanced capabilities as well, including tractors, fertilizer, pesticides, GPS systems to guide tractors, trucks to take food to market, modern roads, and refrigeration.

    The benefits of fossil fuels are immense, but can only be experienced once fossil fuels are in use. Because of this, we have adapted our debt system to be a much greater part of the economy than it ever needed to be, prior to the use of fossil fuels. As the cost of fossil fuel extraction rises, ever more debt is required to place these fossil fuels in use. The Bank for International Settlements tells us that worldwide, between 2006 and 2014, the amount of oil and gas company bonds outstanding increased by an average of 15% per year, while syndicated bank loans to oil and gas companies increased by an average of 13% per year. Taken together, about $3 trillion of these types of loans to the oil and gas companies were outstanding at the end of 2014.

    As the cost of fossil fuels rises, the cost of everything made using fossil fuels tends to rise as well. Cars, trucks, and homes become more expensive to build, especially if they are intended to be energy efficient. The cost of capital goods purchased by businesses rises as well, since these too are made with fossil fuels. Needless to say, the amount of debt to purchase all of these goods rises as well. Part of the reason for the increased debt is simply because it becomes more difficult for businesses and individuals to purchase needed goods out of cash flow.

    As long as fossil fuel prices are rising (not just the cost of extraction), this rising debt doesn’t look like a huge problem. The rising fossil fuel prices push the general inflation rate higher. But once prices stop rising, and in fact start falling, the amount of debt outstanding suddenly seems much more onerous.

    2. Rising pollution from fossil fuels is another issue as we use an increasing amount of fossil fuels. If only a tiny amount of fossil fuels is used, pollution tends not to be much of an issue. Air can remain safe for breathing and water can remain safe for drinking. Increasing CO2 pollution is not a significant issue.

    Once we start using increasing amounts, pollution becomes a greater issue. Partly this is the case because natural sinks reach their saturation point. Another is the changing nature of technology as we move to more advanced techniques. Techniques such as deep sea drilling, hydraulic fracturing, and arctic drilling have pollution risks that less advanced techniques did not have.

    3. A more complex economy is a less obvious co-product of the increasing use of fossil fuels. In a very simple economy, there is little need for big government and big business. If there are businesses, they can be run by a small number of individuals, with little investment in capital goods. A king, together with a handful of appointees, can operate the government if it does not provide much in the way of services such as paved roads, armies, and schools. International trade is not a huge necessity because workers can provide nearly all necessary goods and services with local materials.

    The use of increasing amounts of fossil fuels changes the situation materially. Fossil fuels are what allow us to have metals in quantity–without fossil fuels, we need to cut down forests, use the trees to make charcoal, and use the charcoal to make small quantities of metals.

    Once fossil fuels are available in quantity, they allow the economy to make modern capital goods, such as machines, oil drilling equipment, hydraulic dump trucks, farming equipment, and airplanes. Businesses need to be much larger to produce and own such equipment. International trade becomes much more important, because a much broader array of materials is needed to make and operate these devices. Education becomes ever more important, as devices become increasingly complex. Governments become larger, to deal with the additional services they now need to provide.

    Increasing complexity has a downside. If an increasing share of the output of the economy is funneled into management pay, expenditures for capital goods, and other expenditures associated with an increasingly complex economy (including higher taxes, and more dividend and interest payments), less of the output of the economy is available for “ordinary” laborers–including those without advanced training or supervisory responsibilities.

    As a result, pay for these workers is likely to fall relative to the rising cost of living. Some would-be workers may drop out of the labor force, because the benefits of working are too low compared to other costs, such as childcare and transportation costs. Ultimately, the low wages of these workers can be expected to start causing problems for the economic system as a whole, because these workers can no longer afford the output of the system. These workers reduce their purchases of houses and cars, both of which are produced using fossil fuels and other commodities.

    Ultimately, the prices of commodities fall below their cost of production. This happens because there are so many of these ordinary laborers, and the lack of good wages for these workers tends to slow the “demand” side of the economic growth loop. This is the problem that we are now experiencing.»

    Så kan man spørre, har USA råd til NATO? Nei, det har de ikke, men de har heller ikke råd til å la være, da de korporasjonene som før dem er avhengige av en fri ressurstilgang i en stadig knappere verden.

  2. 22. mars 2016 klokka 09:01

    “You catch more flies with honey than you do with vinegar”

  3. 22. mars 2016 klokka 11:34

    Ved første gjennomlesning, kan dette også tolkes på andre måter. Trumps uttalelse er i samvar med hva tenketankeland lenge har ønsket. De oversjøiske besittelsene er dyre i drift, og det har lenge vært et ønske om at ‘allierte’ skal bidra mer til å dekke utgiftene, uten nødvendigvis at den geopolitiske ambisjonen om å være eneste supermakt forsvinner.

    Sikkerhetsrådgiverne han nevnte i intervjuet har lang erfaring i oljebransjen, en av dem jobbet for Blackwater (leiesoldater), en er oljemann med erfaring fra det tidligere Sovjetunionen og Det kaspiske hav, og de andre er er like mye apparatchiker i sikkerhetsbyråkratiet. Ordbruk som «toughen .. trade alliances to better compete», betyr vel TTIP.

    De lykkes med å godsnakke Saudi-Arabia til å svi av alle pengereservene på kriger i amerikansk interesse. og den andre saken her på siden i dag, at EU bærer tapene for blokaden mot Russland, kan vel legges i samme kategori.

    Og at allierte blir tvunget til å kjøpe dyrt forsvars-materiell som er skrap, og ar vi blir presset til å gi både ‘myk’ og ‘hard’ støtte til regimeendringer over hele verden. (Når han mener at andre NATO-land skal gjøre mer i Ukraina, mener han også Norge).

    Da er det er bedre å ‘lede bakfra’, og samtidig kjøpe billige romraketter fra Russland.

  4. OV
    22. mars 2016 klokka 12:34

    Trump er nok tross alt bedre enn alternativet, Hellary/Hitlary/Killary (kjært barn har mange navn). Men når/hvis han havner i posisjon får han selvsagt ikke fritt spillerom. Og som andre har påpekt vil andre NATO-land måtte «bidra mer». Trump er nok en variant av Europas høyrepopulister.

  5. 22. mars 2016 klokka 16:23

    Hør nå her. INGEN får flytte inn i det hvite huset uten å være klarert av dem som egentlig har makta der over dammen. Kort sagt: Uansett hvem som blir USAs neste president – det er ett fett for arbeidsfolk. Jeg mener vi bør slutte å bruke så jævla mye energi på hva denne solnedgangsekssupermakta driver med og begynne å tenke på hva vi her i Norge kan gjøre for å hjelpe MENNESKEHETEN videre. Det begynner å haste.
    Yes. Uansett president – neste gang det dukker opp soldater i norske gater er de nok ikke kledd verken i tyske eller russiske uniformer men amerikanske. Og det kan skje fort. Vi har for eksempel en regjering nå som er USA-vennligere enn AP var med CIA-agenten Håkon Lie i spissen.

  6. 22. mars 2016 klokka 16:30

    Skal sjølsagt være:
    » .. hva denne solnedgangssupermakta LATER SOM DE driver med ..»

    • Bjørn Venstad
      23. mars 2016 klokka 01:33

      Brendes uttalelse etter terroren i Brussel gikk på noen fraser om at «vi som tror på demokrati og menneskerettigheter må holde sammen». Så bra; en god begynnelse kunne være å bryte forbindelsene med land som Saudi-Arabia; Qatar og Tyrkia. Hvorfor skjer ikke det? Follow the money, for å si det sånn….(sagt ca tusen ganger av mange).

Legg inn en kommentar