Monopolkapitalens verdenskongress

0

World Economic Forum (WEF), som har holdt sitt årlige toppmøte i Sveits, kalles med rette for «milliardærklubben». Det er viktig å være klar over at dette ikke er fleip eller sjikane. Hvis det er noe møte i verden som kan kalles monopolkapitalens verdenskongress, så er det nettopp det møtet som holdes hvert år i alpebyen Davos-Klosters. Det er derfor all mulig grunn til å legge vekt på hva miliardærene (og deres dresserte politikere) foretar seg på dette møtet, og hva slags linjer og politikk de legger fram. For dette vil etter all sannsynlighet vinne gjenklang i styrerom og parlamenter over hele jorda. De 0,01% rikeste har diskutert hvordan de skal bli enda rikere, og det er dumt å ikke studere hvordan de har tenkt å gjøre det.

world economic forum 2016

Deltakere og sponsorer

World Economic Forum er en privat stiftelse grunnlagt av 1000 internasjonale selskaper med mer enn 5 milliarder dollar i omsetning.

På WEFs hjemmesider kan vi lese hvem som er strategiske partnere. Og vi kjenner straks igjen noen av de mektigste selskapene i verden. La meg bare kjapt nevne de 11 rikeste av dem, ifølge Forbes: JPMorgan Chase & Co., GE, Volkswagen AG, HSBC Holdings Plc, Chevron Corporation, Citi, Allianz SE, Bank of America Corporation, Microsoft Corporation, Nestlé SA, Google.

Dette er finans- og industrikapital i øverste divisjon. Går man lenger nedover lista, vil man finne det samme. Sarek Skotåm har satt opp hele partnerlista og sammenliknet den med Forbes 2000, og resultatet er meget interessant. (Se hele lista her, pdf)

Det vi ser er at det er toppene i den vestlige kapitalismen og kapitalen fra oljediktaturene som er representert. Riktignok begynner lista med verdens sjette rikeste selskap, JPMorgan Chase, men det kommer av at de fire første på lista er kinesiske banker, og at nummer fem er  Warren Buffetts Berkshire Hathaway, og Buffett har gjort det til et poeng å ikke delta. De kinesiske selskapene står ikke som partnere, men mange av lederne deres var der, slik som Jiang Jianqing, styreleder i verdens største bank, Industrial and Commercial Bank of China.

Ellers er de der stort sett alle sammen, Bill Gates, George Soros, Larry Fink, Brett D. Begemann (Monsanto), Peter Brabeck-Letmathe (Nestlé), Dina H. Powell (Goldman Sachs), Carolyn Everson (Facebook), John Rice (General Electric), Jack Ma (Alibaba), Neill Coleman (The Rockefeller Foundation), Al Gore, David Cameron.
Osv., osv. Se hele lista her.

Ved oppstarten av møtet hadde Oxfam lagt fram en rapport som viser at de 62 rikeste menneskene på jorda nå eier mer enn den fattigste halvparten av menneskeheten. Manga av de 62 var der, og var de ikke der personlig, så var gjerne selskapene deres det, slik som Walton-familiens Wal-mart. Larry Page fra Google, nr. 19 på milliardærlista, var ikke der, men selskapet hans var.

De rikeste selskapene i Norge var der, sånn som Aker ASA, Canica, DNB, Ferd, Hydro, Orkla, REMA, Statkraft, Statoil, Umoe, Yara.

Det samme gjelder Sverige: Volvo, EQT Partners, Handelsbanken, HCL Technologies, Investor AB, Magnora, Nordea, Proventus, Skandinaviska Enskilda Banken, Skanska, Stena, LM Ericsson, TeliaSonera, Vattenfall.

USA dominerte møtet. Lista over deltakere derfra utgjør 20 av i alt 80 sider. Men monopolkapitalen fra resten av verden var der også: Russland, Sør-Korea, Japan, Saudi Arabia, Emiratene, Qatar, Tyrkia, Frankrike, Storbritannia. Dette er monopolkapitalens FN.

(Hvis jeg eller andre får tid, hadde det vært gøy å analysere deltakerlista i større detalj.) Detaljene vil være artige, men resultatet vil være det samme: dette var monopolkapitalens verdenskongress.

Fra milliardærlista til Forbes
Fra milliardærlista til Forbes

Hva betyr det?

Noen blir tomme i blikket når man snakker om milliardærmøter av typen World Economic Forum, og så sier de «konspirasjonsteori» før du får sagt 7050 milliarder dollar (som er den samla formuen til verdens dollarmilliardærer, eller ca 10% av verdens samla BNP).

Slike folk er enten late eller dumme. Dette handler om monopolkapitalens organisering som klasse. Folk som priser timene sine i hundretusendollarklassen drar ikke på et sånt møte for å få gratis sjampanje og kanapeer. De er der fordi det lønner seg for dem, fordi det øker deres makt og fordi det gir dem masse kontakter og informasjon som de trenger for å bli enda rikere. Ved å studere World Economic Forum og de politiske føringene som blir lagt der får vi et unikt innblikk i den globaliserte kapitalens politiske og økonomiske linjer, og i hvem de er disse 0,00004%erne.

De politiske linjene som ble lagt fram i Davos vil dukke opp igjen i FN, i EU, og i norske regjeringsproposisjoner. De vil bli bearbeidet videre i tenketankene og dukke opp i kronikker og kampanjer og i redaktørenes lederartikler. Noen av de viktigste forskningsinstitusjonene og universitetene i verden var der, så dette vil havne i forskningsprogrammer og undervisningsopplegg.

Viktige saker på agendaen

Jeg har invitert flere til å se på innholdet i milliardærmøtet, så forhåpentlig vil både jeg og andre komme tilbake med en grundigere analyse av hva som ble lagt fram av dokumenter, rapporter og føringer. Men her kan jeg nevne et knippe i uprioritert rekkefølge.

Private-public partnership (les privatisering og tapping av statskassa) var oppe i mange fora og rapporter, og det er noe av kjerna i WEF. Her er for eksempel ett om hva slags «reformer» som trengs i Afrika og Mist-Østen.

Global Water Initiative (les: Privatisering av vannet). Sammen med Verdensbanken vil WEFs globale vanninitiativ «shift the way in which water is viewed in our economies and demonstrate that public-private collaboration is a key». Og hvem dukker ikke opp i partnergruppa der? For eksempel: Nestlé, Coca Cola, Dow Chemical, Wal-Mart…

TTIP, naturligvis. «Hvorfor trenger Vesten TTIP?» Artikkelen er produsert av Project Syndicate, som igjen er sponset av Bill & Melinda Gates Foundation.

wef drone

GMO (genmanipulerte organismer). Why is Africa reluctant to use GMO crops? Agrobusiness med Monsanto og Bill Gates i spissen møter tydeligvis motstand når de skal pushe GMO i Afrika, og diskuterte antakelig på møtet hva de skal gjøre med det.

Migrasjon, en viktig sak for World Economic Forum. Tema for en serie rapporter og møter. WEF har sitt eget Global Agenda Council on Migration, som har i oppgave å «collaborate on a systematic basis to address the talent shortages and encourage innovation through redesigned talent mobility».

Den fjerde industrielle revolusjonen, et nytt motebegrep, men det handler også om harde realiteter, om automatisering og robotisering, ikke bare av masseproduksjon, men også av intellektuelt arbeid: «in fields such as artificial intelligence, robotics, the Internet of Things, autonomous vehicles, 3-D printing, nanotechnology, biotechnology, materials science, energy storage, and quantum computing».

Identitet og privatliv. Forumet hadde flere seminarer som var innom ID-kontroll, privatliv, digitalliserte hjem osv. Svært satsingsområde for den globaliserte kapitalen.

Framtidig arbeidsliv. WEF ser for seg at den nye teknologien vil fjerne over 7 millioner jobber i hvitsnippyrker fram til 2020. I tillegg vil førerløse biler og gaffeltrucker, droner, roboter og automatiserte systemer fjerne millioner av jobber som krever lite opplæring.

Mat og landbruk. WEF vil forandre det globale jordbruket og den globale matproduksjonen, og surprise, surprise: Dette er en jobb for offentlig-privat samarbeid, ifølge Davos. Og da tenker de ikke så mye på private småbrukere, men på blant annet BASF, Bayer, DuPont, Monsanto, Nestlé, Unilever, Wal-Mart, PepsiCo, Coca Cola og Carlsberg, som er blant deltakerne i referansegruppa. For å drive fram landgrabbing og privatisering har WEF opprettet GrowAfrica og GrowAsia. Dette er forresten svært interessante eksempler på hvordan milliardærklubben dupliserer De forente nasjoner og overtar styringa.

En katalog over rapportene deres finnes her. En katalog over prosjektene finnes her.

Dette kan virke overveldende, og med rette, men vær også klar over at uansett hvor mektige milliardærene og lakeiene deres er, så er de ikke synske, og de har ikke full kontroll. Mange av rapportene er basert på harde fakta og reell forskning. Men det finnes også rein ønsketenkning og ideologi. De har for eksempel ikke forstått, og kan ikke forstå, hvor alvorlig den moderne kapitalismens kriser er og hva årsakene til dette er. Og til å være så mektige, gjør de få forsøk på å forstå sine fiender. Det kommer naturligvis at de, med en viss rett, betrakter oss som viljeløst kveg, som bare skal styres hit og dit av dem som vet best.

sun tzu

Kjenn din fiende

Jeg er en stor tilhenger av det den kinesiske militærfilosofen Sun Tzu sier i Krigskunsten om å forstå både fienden og seg sjøl:

Hvis du kjenner kjenner fienden og kjenner deg sjøl, behøver du ikke frykte utfallet av hundre slag. Hvis du kjenner deg sjøl og ikke fienden, så vil du ikke bare oppnå seire, men du vil også lide nederlag. Hvis du verken kjenner fienden eller deg sjøl, vil du tape hvert eneste slag.

Norsk og internasjonal venstreside lider dessverre av den siste feilen, med de katastrofale følgene det har fått. Men det lar seg rette på. Man kan for eksempel begynne med å kjenne fienden, og da er det å studere World Economic Forum, dets bakmenn og deres politikk ikke noe dumt sted å starte. Og så er det mye morsommere ennå drive sjølpisking.

 

 

 

Forrige artikkelHillary Clinton raser ned på målingene
Neste artikkelKöln, Rotherham og den liberale venstresidas unnfallenhet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).