Tyrkias krig i Syria er ulovlig og farlig

Da Tyrkia gikk til angrep på kurdiske områder i Nord-Syria 24. juli 2015 og innledet sin «krig mot terrorismen» gjorde ikke president Recep Erdoğan en gang et forsøk på å forankre angrepet i internasjonal lov. Syria er et sjølsetendig land som er medlem av FN, og er dermed i prinsippet beskyttet av FN-pakten. Det har riktignok NATO, med USA i spissen, oljediktaturene og Tyrkia for lengst bestemt seg til å se bort fra. Hastemøtet i NATO, som ble innkalt av Tyrkia med henvisning til NATO-paktens artikkel 4, har heller ingen henvisning til FN-pakten eller folkeretten. Denne farlige galeien er Norge med på 100%, også uten at noen av de ansvarlige lederne i Norge ser ut til å skjønne hva de holder på med. Og mediene opptrer som vanlig som mikrofonstativer.

tyrkia angrep syria

I strid med folkeretten

I FN-paktens paragraf 2 er det slått helt klart fast at medlemslands integritet og suverenitet skal respekteres og at medlemsland i FN skal avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot et annet medlemsland:

3. Alle medlemmer skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare.

4. Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål.

Det er bare Sikkerhetsrådet som kan sette i verk maktbruk mot et medlemsland. Når Tyrkia går til angrep på Syria, er det et krystallklart brudd på folkeretten, slik den er uttrykt i FN-pakten. Det går også fram av Tyrkias egne erklæringer at man ønsker å etablere en tyrkiskkontrollert sone i Nord-Syria, som man for anledningen kaller en «sikker sone». Dette forsterker ytterligere bruddet på folkeretten.

Nå har riktignok USAs og «koalisjonen av de villiges» krig mot Syria siden 2011 vært i strid med folkeretten. USA ser seg som the indespensable nation og mener at landet har rett til å bombe hvem de vil, hvor de vil og når de vil. Jens Stoltenberg, den kjente lederen på den «rødgrønne venstresida» i Norge, også sagt at at «NATO kan sende styrker hvor vi vil!

Etter NATO-møtet påsto Stoltenberg at «Tyrkia var kommet under angrep», åpenbart med henvisning til terroraksjonen i Suruç. Men Syria har ikke angrepet Tyrkia, og hvem som egentlig står bak terroraksjonen er ikke nødvendigvis så avklart som Stoltenberg gir inntrykk av.

Det NATO gjør er å rive folkeretten i stykker og lage sine egne regler. Det ble da også demonstrert på NATO-møtet. Det er ingenting i NATO-vedtaket som er i nærheten av folkerettens bestemmelser.. Begrunnelsen lyder slik:

We strongly condemn the terrorist attacks against Turkey, and express our condolences to the Turkish government and the families of the victims in Suruç and other attacks against police and military officers.

Terrorism poses a direct threat to the security of NATO countries and to international stability and prosperity. It is a global threat that knows no border, nationality, or religion – a challenge that the international community must fight and tackle together.

Igjen snakker NATO om det internasjonale samfunnet, men NATOs medlemsland utgjør bare 13,4% av verdens befolkning. Det er vesentlig mindre enn både Kina og India hver for seg.

De er ikke det internasjonale samfunnet, og de har ingen myndighet til å opptre som om de var det.

tyrkia angrep nord-syria

En farlig kurs

Som jeg har vist tidligere, har Tyrkia lenge vært en viktig støttespiller for Den islamske staten. Og da landet gikk til angrep i Nord-Syria og Irak, ble angrepene først og fremst rettet mot Det kurdiske arbeiderpartiet PKKs baser.

Det er stor enighet om at Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) fører en innbitt kamp mot IS, og at det nettopp utmerker seg i denne krigen. Nettavisa AlMonitor skriver at «PKK imponerer i kampen mot den islamske staten.»

Financial Times skrev i august 2014 at sjøl om PKK regnes som «terrorister» i Vesten, må det innrømmes at de er helt avgjørende i kampen mot IS.

Så hvis Tyrkia var virkelig seriøst opptatt av å bekjempe IS, så ville det være fullstendig meningsløst å bombe de styrkene som imponerer i sin helt avgjørende kamp mot jihadistene, ikke sant?

Dette henger jo ikke på greip. I et land med ei presse og journalister verd navnet, ville NATO og Stoltenberg blitt grillet på direkte TV og servert i småbiter til seerne. Men våre medier synes å være beæret over å få lov til å holde mikrofonen.

I tillegg er det farlig. Denne krigen kan fort spre seg ytterligere. Det skal ikke mye til at NATO blir trukket direkte inn i krigen som organisasjon, og i så fall er Norge i krig.

Et nærliggende scenario er at IS sprer krigen inn i Tyrkia og retter større terroroperasjoner mot sivile og militære mål der. Da vil Erdoğan kunne påberope seg NATO-paktens paragraf 5, og så ville det hele bli en NATO-krig.

Verken politikere eller medier tar denne trusselen alvorlig. Det norske folket holdes i uvitenhet om hva slags spill vi er i ferd med å bli dratt inn i. Jeg tror ikke det norske folket ønsker denne krigen, men krigsmotstanden er så svak, at politikerne glatt kan overse den.

  27 kommentarer til “Tyrkias krig i Syria er ulovlig og farlig

  1. 29. juli 2015 klokka 01:23

    NATO-Jens blir forhåpentligvis siste «good looking sword» for USA og John D. Rockefellers kyniske maktfilosofi. Her ser det ut til at noen har gått lengre en langt og vil slå flere fluer i en smekk. Yemen, Ukraina, Syria, Svartehavet og utrolig nok i denne sammenheng, «kommunistspøkelse» og IS-motstander PKK.

    I dag og de siste årene har flere anerkjente storaviser gått på rundgang mellom mediekonsern, finansiert av banksyndikater som har en fot innom alle mediekonsern. Her på berget kan vi jo nevne Mecom-bløffen og operasjon «Media Norge». Ingen lov stopper denne korporasjonen. Hagen skulle aldri eid ei avis… – langt mindre et konsern.
    – Sist ut er Finaincial Times og The Economist. Bonnier og Schibsted er under forhandlinger. Dette har pågått siden slutten av nittitallet og er kun finansoperasjoner som svekker produktet med oppsigelser og erstatter innhold med mainstream propaganda med påfølgende monopoliserte maktfordeler. Bra pose og sekkvariant dette?

    Gravejournalister bør stå sammen og få ut et synlig produkt hvor de, sammen med folk eier dette selv, og setter dette til veggs før det er for seint. Har selv 35 års erfaring i denne etterhvert så kyniske bransjen, og ser mange kompetente bidrag som burde fått stor oppmerksomhet. Det vises godt i denne interessante og gjennomførte bloggen til Pål Steigan, som egner seg godt til å markedsføre overgangen til en tyngre og ressurssterk medieplattform.

    Tre produkter er nødvendig: Nett, Stream-TV og et ukentlig/månedlig papirprodukt som er det absolutte overlegne produkt mht oversikt og antall tegn. Det er viktig å sy sammen hendelser i dagens virrvarr av informasjon og desinformasjon. Det er få som ser sammenhenger i en travel hverdag og ikke har tid og mulighet til å drive sin egen research. Da kommer man ikke unna «ei solid blekke». Nå er det snart bare The Guardian som ikke er infisert i den vestlige verdens presserom, og mulighetene for en bærekraftig allianse i denne sammenheng er ikke en gang påtenkt. De svindyre «regionlefsene» er i dag er et synlig bevis på den kapitalstyrte og faglig inkompetente ledelse. Det er jo plutselig blitt et soleklart fortrinn i denne sammenheng… ^^

    • Pål Steigan
      29. juli 2015 klokka 05:52

      Takk for viktig kommentar. Du oppsummerer dette på samme måte som jeg gjør. Det er nødvendig å skape et seriøst alternativ til korporasjonsmediene. Og det bør gjøres som et samvirke av personer, slik du skisserer. Jeg mener at jeg har bevist gjennom halvannet år med steigan.no at dette er fullt mulig. Hadde vi hatt ei gruppe med 20 folk med samme innstilling og et nettverk av støttespillere rundt dem, skulle vi stilt alle andre norske mddier i skammekroken. Dette kan høres veldig arrogant ut, men det er heller et mål på medie-Norges elendighet.
      Da Tron Øgrim (21) og jeg (19) startet Klassekampen som månedsavis brukte vi det som den gangen var framskreden teknologi, nemlig kontoroffset. Men det krevde 40-50 aktivister for å produsere den og tusen aktivister for å bringe den ut, samt etter hvert milliober av kroner i trykkeriutstyr. steigan.no har flere lesere på ei uke enn vi hadde på en måned, og jeg har ingen penger å snakke om og ingen organisasjon.
      Det som utgjør forskjellen er internett.
      Et sånt mediesamvirke som vi snakker om kunne blitt et skandinavisk prosjekt. steigan.no har i dag mange svenske lesere, og den danske leserkretsen begynner å ta seg opp. Behovet er definitivt til stede.

      • AF
        29. juli 2015 klokka 14:09

        Også til stede: Achsel! (check)

      • tobydude
        29. juli 2015 klokka 19:44

        Du får slå deg sammen med Hege storhaug, Rita karlsen, Hans Rustad og Nina hjerpeseth østlie.
        Det vill det blitt krutt av.
        Desverre har mange fobi mot konspirasjonsteorier, noe som hemmer nyhetsbildet kraftig samtidig som denne fobien hemmer sannheten.

      • Terje
        31. juli 2015 klokka 16:05

        Hva er det du trenger? Kom med forslag.Jeg har et par timer i uka jeg kan bruke det neste året på f.eks oversetting fra engelsk. Det hadde vaert moro å få f.eks Pepe Escobar, André Vltchek eller Chris Hedges oversatt til norsk.

        • Pål Steigan
          31. juli 2015 klokka 16:31

          Ja, dette er gode ideer. Jeg kommer tilbake til dette.

        • Pål Steigan
          31. juli 2015 klokka 18:17

          Kan du sjekke med dem om de vil godta en slik ubetalt publisering?

  2. Ullern
    29. juli 2015 klokka 06:28

    «Tyrkias krig i Syria er ulovlig og farlig»

    All krig er – faktisk – ulovlig (og farlig).

    Se Kellogg-Briand pakten fra 1928:
    «[S]ignatory states promised not to use war to resolve «disputes or conflicts of whatever nature or of whatever origin they may be, which may arise among them». Parties failing to abide by this promise «should be denied of the benefits furnished by this treaty». It was signed by Germany, France and the United States on August 27, 1928, and by most other nations soon after.» – «The 1928 Kellogg–Briand Pact was concluded outside the League of Nations, and remains in effect.» [uth. her]
    Jf. https://en.wikipedia.org/wiki/Kellogg%E2%80%93Briand_Pact

    Dette, denne juridisk fortsatt gyldige pakten, er viktig å vite om for alle som er mot krig. Krig er ulovlig. Selv om det faktum ignoreres. Pakten viser tydelig at folkevilje mot krig og mot dårlige styreres selvforførte vilje til krig er en gammel kjennsgjerning.

    Nobels Fredspris har også en klar hensikt om å motarbeide krig – i utgangspunktet (dvs. før bl.a. Torbjørn gjorde oss til krigsjag-land, orwellisk uttrykt via «Fredsprisen»).

    *

    Takk ellers til Steigan for en god og klar artikkel her, om Tyrkias angrep på sine fiender gjennom 100 år kurderne i et svekket utland (Irak/Kurdistan), i medie-ly av samtidig angrep på en kledelig demonisert fiende (IS) de selv har bidratt sterkt økonomisk (som Norge) og praktisk til å bygge opp.

    Feigt av Tyrkia/Erdogan er forbokstaven.

    «Dette henger jo ikke på greip. I et land med ei presse og journalister verd navnet, ville NATO og Stoltenberg blitt grillet på direkte TV og servert i småbiter til seerne. Men våre medier synes å være beæret over å få lov til å holde mikrofonen.» – Merk Dagsrevyens forskrudde servilitet overfor Skammenberg (aka. «Stoltenberg») ved enhver anledning: Det er surrealistisk teater med grove skader på informasjonsnivået i Norge.

    *

    Steigans artikkels bemerkning: «… i så fall er Norge i krig» bør ha tilføyelsen «i Syria også».

    Norge er fortsatt i krig i Afghanistan – jf. «Norges militære bidrag til Afghanistan trappes kraftig ned neste år, fra 75 personer i år [2015] til 50 i 2016. Regjeringen håper å kunne trekke seg helt ut innen utgangen av neste år.» – Forsvarsminister Ine E. Søreide, 15.06.2015,
    jf. http://www.msn.com/nb-no/nyheter/norge/mindre-norsk-afghanistan-styrke-i-2016/ar-BBlaVf3

    Norge er også i krig i Irak, igjen (med diplomatpass til soldatene!): «Hele den norske styrken er nå [28.05.2015] [på] plass i Irak. Dermed er 120 norske soldater i gang med å trene irakiske militære til kamp mot Den islamske staten, IS.» jf. http://www.nrk.no/verden/norske-soldater-i-irak-1.12382560

    «Dette henger jo ikke på greip» kan vi si trygt igjen. Og stadig flere ser det. Selvmotsigelsene øker vilt, mens skaperne av dem demonstrativt later som ingenting. Selvmotsigelsene skaper kriser som stadig flere merker. Både misnøyen og bortforklaringene av den øker. Noe definitivt kan skje når som helst, det er bare usikkert hvor og hvordan. – Det kan godt fort føre til noe positivt, som lik en katalysator utkrystalliserer tåken til fast form (regn og så sol).

    Hovedstrømsbløffene holder ikke lenger. I sammenviklede politiske emner som økonomi, krig, klima, meningsundertrykking m.m. er selvmotsigelsene langt fra opprettholdbare.

    Vi går inn i en rått interessant høst.

  3. Ullern
    29. juli 2015 klokka 09:30

    «Moon of Alabama» har en fornøyelig kommentar til «greiphengings-mangelen» til den tyrkiske bombingen. Innledningen er slik:

    «The U.S. and Turkey Have A *Something* Plan
    According to several news reports the U.S. and Turkey have agreed to do something in north Syria. But there seems to be no agreement on anything else. There is disunity about the aim of something as well as on the target of any something operation. The means of achieving something are in dispute. Even the geographic space in which something is supposed to happen is undefined. The only agreed upon issue besides doing something is to throw the Kurds, the most successful force against the Islamic State so far, under the bus.» Jf. http://www.moonofalabama.org/

    MoAs forklaringshypotese for det Tyrkiske dobbeltangrepet på h.h.v IS/Syria og PKK/Kurdistan/Irak er likevel at USA tillot bombing av kurderne mot adgang til bruk av Incirlik-basen for US-NATO-operasjoner mot IS og kanskje særlig Syria.

  4. Jostein Hansen
    30. juli 2015 klokka 08:38

    Et lite spørsmål. Ser vi på de væpnede konfliktene i midtøsten, sentralasia og det Afrikanske kontinent er det ganske mange mennesker som er berørt av krigshandlinger.

    Mitt spørsmål blir som følger: «Er antall involverte mennesker og landområde av en slik skala at vi kan kalle det for en «Verdenskrig»?

    Det er kanskje en tanke at det vi har tidligere beskrevet som verdenskriger først og fremst er Europeiske kriger der mennesker med europeisk opphav har fått smake på krigens terror. Når andre mennesker opplever det samme har vi muligens en underbevisst oppfatning om at krigshandlingene ikke kvalifiserer til å bli kalt «Verdenskrig» selv om omfanget kan være stort nok.

    Noen på denne bloggen som har meninger om dette som kan underbygges av statistikk?

    • Pål Steigan
      30. juli 2015 klokka 08:53

      Jeg ville ikke bruke begrepet verdenskrig på det som skjer nå, men jeg vet at de amerikanske neocons som sto bak «Project for a New American Century» så på «krigen mot terror» som starten på «Den fjerde verdenskrig», som ville bli avsluttet med USAs framtidige krig mot Kina. (De så på Den kalde krigen som «trdeje verdenskrig».) Disse folkene er nå tilbake i US State Department og pusher kriger så godt de kan.

    • Ullern
      2. august 2015 klokka 02:14

      Hei J.H.

      Bra spørsmål! – Det går absolutt an å få fornemmelsen av at vi er midt inne i en storkonflikt. På den annen side er det klart at USA-NATO gjerne vil skape et slikt inntrykk, for å presse fram økte forsvarsbudsjetter – til støtte for USAs vaklende økonomi. Uansett hvor mye Russland med Putin/Lavrov og andre sier at de IKKE ønsker krig, hevder US-NATO at Russland ønsker krig (temmelig åpenbart i spekulative, freudianske forsøk på å dekke over / tåkelegge egne utspill for krig mot Russland).

      Det er naturligvis slik at det først er i etterkant, når man får oversikt over utviklingslinjer og konsekvenser, at kriger defineres som «Verdenskrig», «Relgionskrig», «Store Nordiske krig» osv. – og særlig f.eks. «Sjuårskrig», «30-årskrig» og 100-årskrig». – Underveis er det uråd å si hva slags begrep som vil settes på hendelsene etterpå. Gjøres det midt i begivenhetene, er det gjerne del av propaganda.

      Et annet poeng er at en bør vente i det lengste med å definere konflikter som «verdenskrig» eller «storkrig», siden dette ellers kan få stor selvoppfyllende kraft. Når USAnterne stadig kaller sine aggresjoner «Krigen mot …» et eller annet («kommunisme», «droger», «terror» o.l.) er det nettopp får å få og bruke definisjonsmakt over rett og galt.

      Om tilstanden nå, jf. denne korte (5:19 min.) introduksjonen til UK-historikeren AJP Taylor og hans skjellsettende bok «The Origins of the Second World War» – https://www.youtube.com/watch?v=FUngG2CRYdY .

      (Omstridte AJP Taylor [1906 – 1990] er en fortsatt fascinerende foredragsholder, med mye gode foredrag på Youtube. Anbefales.)

      Det er i ettertid, når seierherrene har skrevet historien, at «vi» i folket får vite hva krigingene «egentlig» har handlet om. Underveis hersker kaos, usikkerhet og terror fra mange kanter og nivåer. Og som John Pilger har påpekt om en del «konflikter» (kriger): «Even while it happens, it didn’t happen.» – i propagandistiske beskrivelser i kjøpemediene.

      USAnterne driver f.eks. fortsatt og frenetisk på med å omdefinere Vietnam-krigen til en «hederlig» krig, med beskrivelser av soldatene som «fighting heroically to protect the ideals we hold dear as Americans.»(!) (- B. H. Obama, 2015).

      Les David Swansons gode, ferske artikkel om dette:
      http://www.counterpunch.org/2015/07/31/vietnam-fifty-years-after-defeating-the-us/

  5. Jostein Hansen
    30. juli 2015 klokka 08:46

    En liten rettelse. I etterkant av forrige innlegg ser jeg at sentral Asia ikke innebefatter områdene Afghanistan og Pakistan. Det blir derfor feil å si at det er krigshandlinger i Sentral Asia. Om det virkelig er krigshandlinger i dette området, så er det noe jeg ikke kjenner til. Beklager feilen.

  6. FE
    3. august 2015 klokka 21:35

    God sak du tar opp.
    Endel kan det nok se det paradoksale i å høre Brende «gnage» om Russland brøt folkeretten mht. annektering av Krim (at det var folkeavstemming der betyr ingen ting i Brendes øyne), samtidig som «folkeretten» ikke gjelder for det som skjer i Midt-Østen og Brende forholder seg taus om det som nå skjer.

    Hva som er brudd på folkeretten er åpenbart et spørsmål om hvilket parti man er på. Er man på parti med USA, EU eller NATO så legges spørsmål om folkeretten enkelt og greit i en skuff og ingen snakker om det.

  7. AF
    7. august 2015 klokka 01:05

    Beundringsverdig humant av Erdoğan å sette opp eget sykehus til sårede ISIL/ Daesh-krigere midt i bekjempelsen av samme:

    http://www.voltairenet.org/article188380.html

Legg inn en kommentar