En plan for å avskaffe det nasjonale demokratiet i Europa

De fem EU-presidentene har lagt fram en plan som vil avskaffe det nasjonale demokratiet i EU-landa innen 2025. Overdriver jeg? Les videre, og døm sjøl. Hvis de får det som de vil, skal  de nasjonale parlamentene i EU-landa fra og med 2025 ikke lenger bestemme over sine egne lands budsjetter. Det er mindre makt enn et kommunestyre har i dag.

Stormen på Bastillen under den franske revolusjonen i 1789. Den europeiske eliten drømmer seg tilbake til tida før.

Stormen på Bastillen under den franske revolusjonen i 1789. Den europeiske eliten drømmer seg tilbake til tida før.

De fem presidentene

De fem presidentene er EU-kommisjonens leder Jean-Claude Juncker, EU-toppmøtets president Donald Tusk, eurogruppas president Jeroen Dijsselbloem, Den europeiske sentralbankens president Mario Draghi og EU-parlamentets president Martin Schulz. Ingen av disse herrene har noe demokratisk mandat bak seg. De har ikke vært nødt til å presentere sin politikk for europeiske velgere og bli prøvd av velgere i valg.. De er utpekt og oppnevnt, men det forhindrer dem ikke i å gå til frontalangrep på det som er igjen av det nasjonale demokratiet i Europa.

Dette gjør de i form av et 24-siders dokument som har tittelen: Completing Europe’s Economic and Monetary Union. (Kan lastes ned her i pdf.) ABC-Nyheter oppsummerer konklusjonen i rapporten slik:

I dag er det EU-landenes parlamenter som vedtar sine statsbudsjetter. Innen 2025 skal overnasjonale EU-organer gjøre det. De nasjonale parlamentene skal få lov å bli «involvert» i prosessen.

Problemene de vil løse

Presidentrapporten peker på at den monetære unionen i EU, som er grunnlaget for euroen, ikke er fullført. Og det har de utvilsomt rett i. Euroen er en politisk konstruksjon som ble gjennomført fordi lederne først og fremst i Tyskland og Frankrike ville det slik.

Den tidligere tyske forbundskansleren Helmut Kohl sa i et intervju  at han aldri hadde klart å få tyskerne til å godta overgangen fra mark til euro i en folkeavstemning. Derfor mente han at det var nødvendig å «opptre som en diktator» for å få euroen på plass. «Jeg visste at jeg aldri ville ha vunnet en folkeavstemning i Tyskland,» sa Helmut Kohl. «Jeg ville ha tapt sju mot tre.»

Italia hadde ikke styrke til å bli med i euroen, men for EU-sjefene var det utenkelig at en av EUs seks grunnleggere skulle stå utenfor, så det ble produsert falske tall som skulle vise fordelene for Italia. Italias gjeld var dobbelt så stor som Maastricht-kriteriene forlangte. For Hellas’ del brukte man den amerikanske gigantbanken Goldman Sachs til å forfalske greske makrotall for å få det til å se ut som om landet kvalifiserte.

Euroen er altså solid forankret i varm luft og kvikksand. Å skape en felles valuta for økonomier som er så ulike har vist seg å være like hasardiøst som kritikerne påsto før 1999. En felles valuta krever en felles bank, en reelt felles økonomi og en felles fiskalpolitikk, altså felles budsjett. Ellers vil det hele sprekke opp og gå til grunne. Og det er nettopp dette de fem presidentene vil unngå gjennom å foreslå en bankunion, en finansunion og en fiskalunion i EU innen 2025.

Advarselen fra Tsipras

Den greske statsministeren, Alexis Tsipras, skrev 31. mai 2015 et engasjert innlegg som ble publisert på hans offisielle hjemmesider der han advarte mot det han kalte en strategi som vil ødelegge og splitte Europa. Han sier der at det finnes en strategi, en plan om å oppnevne en finansiell superminister for eurosonen med uinnskrenket makt og med myndighet til å forkaste budsjettene til suverene stater hvis de ikke samsvarer med doktrinene til den ekstreme nyliberalismen.

Hvis vi skal dømme på grunnlag av det vi vet i dag, later det til at denne nye europeiske makta er i ferd med å bli opprettet, med Hellas som sitt første offer. For noen er dette en gyllen mulighet til å bruke Hellas for å statuere et eksempel for andre land som måtte ønske å ikke underlegge seg denne nye disiplinen. Det man ikke tar hensyn til er den enorme risikoen og de store farene en slik strategi innebærer. Denne strategien risikere ikke bare å sette en stopper for hele prosjektet med europeisk enhet ved å gjøre eurosonen til en valutakurssone. Men den vil utløse en politisk og økonomisk usikkerhet som sannsynligvis vil omdanne og forskyve hele den politiske og økonomiske balansen i Vesten.

Og til dem som tror at dette bare gjelder Hellas, skriver han advarende:

De begår en stor feil. Jeg vil anbefale dem at de leser Hemingways mesterverk Klokkene ringer for deg på nytt.

Presidentrapporten viser at Tsipras hadde fullstendig rett. Det finnes en plan for å forkaste budsjettene til suverene stater, og den skal ikke bare gjelde Hellas, den skal gjelde hele EU.

Jeg har pekt på dette mange ganger: enten vil euroen gå under på grunn av de indre spenningene mellom ulike økonomier, eller også må det nasjonale demokratiet i EU-landa avskaffes til fordel for en overnasjonal – og udemokratisk – økonomisk styring.

En plan for å avskaffe demokratiet

Og nå foreligger den planen Tsipras advarte mot. De fem presidentene har lagt fram en plan for avskaffelse av demokratiet i Europa innen 2025, og første skritt blir tatt 1. juli 2015. Planen består av tre ledd:

  • Innføring av en bankunion, som i realiteten gjør Den europeiske sentralbanken overordnet de nasjonale statsbankene. Det første skrittet blir tatt 1. januar 2016.
  • Opprettelsen av et reelt europeisk finansmarked. Man skal fjerne det som er igjen av nasjonale særhindringer for den frie flyten av kapital.
  • Opprettelsen av en fiskalunion. Dette betyr at de nasjonale budsjettene ikke lenger vil bli vedtatt av de nasjonale parlamentene, men av EU, mens de nasjonale parlamentene vil bli tatt med på råd. Dette skal fullføres i 2025.

Presidentrapporten gir en beskrivelse av hvordan beslutningsprossesen for statsbudsjettene i Europa skal bli, etter deres mening, og der går det fram at først skal retningslinjene og rammene for den økonomiske politikken både i EU og i det enkelte landet vedtas i EU, og så skal de nasjonale parlamentene tas med på råd. Presidentene beskriver de nasjonale parlamentenes rolle slik:

This is the phase where Member States should systematically involve national Parliaments, together with social partners and civil society, in the discussion of national priorities. This stage will start with the publication of the Commission’s Country Reports, which summarise Member States’ challenges and performance. This stage would end with the adoption of Country-Specific Recommendations, which should clearly take into account the euro area dimension agreed in the first stage.
fiskalunion eu
Dette er ikke demokrati i noen meningsfull definisjon av ordet. Det er ikke folkesuverenitet. Det viktigste et parlament gjør er å bestemme bruken av landets økonomiske ressurser. Det fastsettes i statsbudsjettene. Hvis et lands parlament ikke lenger har makt over landets eget budsjett, så hersker det ikke lenger noe demokrati. Man kunne jo teoretisk tenke seg at fraværet av nasjonalt demokrati så erstattes av et all-europeisk representativt demokrati. Men det er ikke dette som foreslås her, verken i rapporten eller i plansjen. Det er EUs ikke-valgte institusjoner som skal erstatte de nasjonale parlamentene. Men de skal få lov å være med på diskusjonen sammen med «sivilsamfunnet» etter at beslutningene reelt er tatt.
Får presidentene som de vil er 2025 året da siste rest av demokratiet blir avskaffet i EU, og siden den norske eliten er som den er, må ingen innbille seg at dette ikke også vil få vidtrekkende konsekvenser for Norge.

——————

 

Hvis du liker denne bloggen og ønsker å hjelpe til med å spre den til flere, så går det an å gi en stor eller liten gave via PayPal.

  38 kommentarer til “En plan for å avskaffe det nasjonale demokratiet i Europa

  1. 25. juni 2015 klokka 07:49

    Rødt*Nytt – gratisavisa til partiet Rødt Nr. 4 2015. To punkter fra leder Moxnes:
    *Norge er ikke et fullkomment demokrati. (Men vi nærmer oss?)
    *Nå er ikke Norge akkurat noe slavesamfunn (Nei, som Arnljot Eggen skreiv engang:

    Dette landet er ikkje eit fengsel
    Teoretisk kan du dra kvar du vil

    …..

  2. 25. juni 2015 klokka 08:22

    Etter at MEDOSS ble avvist i 2014 er det som om de dårlige nyhetene bare hagler på. Man kjenner seg stadig mindre og mer hjelpeløs for hver dag som går. Da er det godt å ha en som Steigan, som hverken lar seg knekke eller stoppe!

    Jeg vil oppsummere fundamentene for en bærekraftig økonomi, som bl.a. betyr at folket på grunnplan tar kontroll over økonomien og ressursbruken:

    «There are several prerequisites in order to stabilise such an organisation, of which three are most important:

    1. A political solution to sustainability must include democratic control over production and economy.
    2. Production must be for the purpose of sustainability, not profit.
    3. Civil salaries must include all and be decided democratically.

    This can be achieved through ingroup control over the unwanted, selfish strategies of our human mind: When we are observed, among our closest, we hide egoism and are cooperative and generous. No-one is openly selfish when being watched. This democracy, once established, will be extremely stable. Justice and fairness will be decided through open democratic decisions, by elected peers, on each level. Freeriders are controlled within the groups. Surely, we CAN decide to keep on overexploitating, and send our children into an uncertain future, but we will at least decide it ourselves. For example, in the US, only a few extremely rich persons may win elections.

    A safer future can be planned. Profit and economic growth can be replaced by sustainable production: Reusable, repairable and recyclable products. Research and efforts can be focused to meet these goals, without the need for capital growth and profit. Solidarity will be forced upon decision making, through the evolved ingroup strategies.»

    http://www.resilience.org/stories/2013-12-11/can-bytes-save-the-future-the-money-value-delusion

  3. 25. juni 2015 klokka 08:29

    Pussig nok, rett etter å ha lest Steigans som alltid glimrende analyser, gikk jeg rett inn på følgende artikkel, hvor jeg beit meg fast i følgende punkt:

    «(10) Advancing just global governance: Seek world community as a federation of national communities, not the dissolution of nations into a single “world without borders.” Globalization by free trade, free capital mobility, and free migration dissolves national community, leaving nothing to federate. Such globalization is individualism writ large—a post-national corporate feudalism in a global commons. Instead, strengthen the original Bretton Woods vision of interdependent national economies, and resist the WTO vision of a single integrated global economy. Respect the principle of subsidiarity: although climate change and arms control require global institutions, basic law enforcement and infrastructure maintenance remain local issues. Focus our limited capacity for global cooperation on those needs and functions that truly require it.»

    – Economics for a Full World: http://www.resilience.org/stories/2015-06-18/economics-for-a-full-world

    • Dagfinn Klausen
      19. mai 2016 klokka 12:04

      Eliten trenger tre kriger, finanskrasj og sosiale sammenbrudd i de enkelte land, for å få dette på plass.
      Dersom vi ikke kjenner Elitens mål, hvem de er og hvorledes de er organisert, samt hva som egentlig skjedde i WWI og WWII – hvordan skal vi da unngå å bli ofre for deres uhyrlige planer?

      All research på viktige saker som skjer i dag, må, etter min mening, sees i sammenheng med ovennevnte.
      Eliten for sin del, vil sannsynligvis oppfatte at vår mangel på reaksjon kan oppfattes som «stilltiende aksept», som gir dem full rett til å gjennomføre sin agenda. «Vi burde jo ha forstått hva som skjedde, all nødvendig informasjon var jo tilgjengelig».

      Forøvrig godt innenfor et darwinistisk syn, basert på «survival of the fittest» – dagens befolkning er de svake.

  4. Magne
    25. juni 2015 klokka 12:56

    Takk igjen, Pål. Jeg gleder meg alltid litt ekstra når du er den første til å opplyse meg om noe vesentlig. Ellers følger jeg, i all beskjedenhet, ganske godt med selv.

    EU-presidentene gir i dette dokumentet nytt innhold til begrepet planøkonomi. Planlegging på vegne av oss i regi av det Øyvind Holmstad kaller stats-markedsduopolet. Jfr. de såkalte frihandelsavtalene, TTIP mm. Jeg merker at det er vanskelig og skrive om dette uten at ord som fascisme og oligarki dukker opp i bakhodet.

    Unnskyld det forslitte uttrykket, men eliten(e) har alltid vært opptatt av at det lille vi har av demokratiet ikke må få utvikle seg til noe som ligner ekte folkestyre. Vi ser dette demonstrert i Hellas; selv en ganske moderat og systemtro regjering som Tsipras’ er et uttrykk for at demokratiet har løpt løpsk, og sterke motkrefter settes inn.

    Den franske filosofen Jacques Ranciere skriver godt om dette i sin lille pamflett fra 2005. Boken finnes i dansk oversettelse fra 2013 med tittelen «Hadet til demokratiet». Møller forlag, ø-bokserien.

    Ranciere viser i boken til Trilateralkommisjonens rapport fra 1975, «The Crisis of Democracy», hvor Samuel Huntington er en av medforfatterne. For å gi en veldig kort oppsummering av rapportens hovedbudskap: Demokratiets krise er at det begynner å bli for mye av det. Merk at dette ble skrevet for 40 år siden! Den 227 sider lange rapporten kan lastes ned i pdf-format fra The horses mouth, trilateral.org.

    Den 26 år gamle kanadiske statsviteren Andrew Gavin Marshall (som ikke har hatt tid til å avslutte utdanningen sin på grunn av sitt boblende formidlingsbehov) har en fin gjennomgang av trilateralrapporten her: http://andrewgavinmarshall.com/2012/04/02/class-war-and-the-college-crisis-the-crisis-of-democracy-and-the-attack-on-education/. Ellers anbefaler jeg alt Marshall har publisert, veldig grundig og veldokumentert. Ingen bør gå glipp av den nye boken han har på beddingen. Utdrag fra den kan leses på siden hans.

  5. Eivind Reitan
    26. juni 2015 klokka 11:16

    I det danske Information,kan det idag-på nett-leses en artikkel av J.Habermas.Om hvorfor EU har feilet over for Hellas.

    Innholdet er i bunn og grunn et forsvar for netopp den Europeiske udemokratiske stat det advares mot,her hos Steigan-med bankunion,økonomisk union og dermed nedleggelse av nasjonalstatenes suverenitet.Det påpekes,helt korrekt,at ECB -sjefens handlinger er helt ute av takt med eksisterende regelverk.Og at Euroen er en feilkonstruksjon.Det som skal forsvare en slik direkte udemokratisk overstyring er «håpet om å endre den neo-liberale økonomiske politikk.»Noe som da evt.skulle kunne skje,via kloke hoder på den ikke-valgte topp-over de snevre nasjonale toppers hoder.

    Dette er ,i beste fall,en drøm om et opplyst fåmannsvelde.Fra en peron fullstendig frikoplet fra vanlige menneskers hverdag.
    En typisk Filosof,som fortolker-ikke egentlg ønsker forandring av-virkeligheten.

    Mere lokalt ,og jordnært,er det i Danmark en kamp gående ,om evt.e behov for/ønsker om folkeavstemninger om de danske unntak-bl.a. spm. om Bankunion.Sjekk hvem som vil og hvem som ikke vil.

    Det er mulig å mene,at bare de som vil gjør det motsatte av det filosofen ønsker seg,renasjonalisere demokratiet,er demokrater.
    I Danmark er EL og DF enige her.

    I sosialdemokratiserte og kristendemokratiske kretser sværmes det for denne filosof. Både i Ap,SV og Høyre.Det må de ha rett til.
    Men de har ingen rett til å kalle sine motstandere ekstremister.Det er det de selv som er.Folkeforaktere.Det er derfor de vil lage seg en uinntakelig posisjon.Demokrat er bare den,som vil fjærne dem,for godt.

  6. Bjørn Dahl
    27. juni 2015 klokka 17:49

    Jeg er i utgangspunktet skeptisk til enhver kommunist, fordi Europisk overherredømme kunne like gjerne være en kommunistisk idè, men her er vi hjertens enige. Problemet jeg har med kommunismen henger selvfølgelig sammen med Sovjet-kommunismen. Idèen om å avskaffe privat eiendomsrett er like gal som kapitalismens idé om at markedet kan styre seg selv.
    Hvis markedet får styre seg selv, ender vi opp i Sovjet-staten, hvor noen få gamle gubber har samlet all makt i sine hender, og hvor alle er leilendinger. Jeg har et ønske om en fremtid hvor bevisstheten om disse fallgrubene blir klarere, og hvor vi kan samarbeide for et bedre styre i en dynamisk prosess hvor vi har lært av fortidens feiltrinn, i begge retninger, for den saks skyld, i alle retninger.
    Takk for din stemme Pål Steigan!

    • 28. juni 2015 klokka 07:35

      At individet skal kunne herje med allmenningene som man selv lyster, hører ingen steds hjemme innenfor kommunisme 5.0 eller hva Bauwens, Bollier m.fl. kaller «the Commons». Derfor må eiendomsretten overføres fra individet til allmenningene. Terje Bongard snakker om et selveierdemokrati. Nedenfor følger et utdrag fra David Bollier:

      «But here is a key question: What role should property law play in all of this? If the commons is a richly generative system for meeting people’s needs, then surely property law ought to take account of this fact. Unfortunately, as I mentioned earlier, traditional property law simply does not recognize the actual value of commons.

      I am happy to report, however, that there is a massive amount of legal innovation already underway to protect the commons, using property rights and other forms of law. Our ambitious challenge, I would argue, is to invent a new amalgamated field of inquiry that I call the Law of the Commons.

      This is a complicated challenge, mostly because the modern liberal polity and conventional law are philosophically hostile to the commons. A system of law focused on individual rights, private property and economic growth, is not especially receptive to the paradigm of the commons. Most commons-based legal innovations that I’ve encountered amount to hacks – i.e., they are ingenious subterfuges and creative workarounds to the standard forms of state law.

      This is exactly what Richard Stallman and the free software movement did in inventing the General Public License, of GPL, which provided a critical legal foundation for the evolution of free and open source software. It’s what Larry Lessig and his colleagues did in inventing the Creative Commons licenses, another copyright-based license that turns copyright law inside out to make creative works automatically shareable rather than automatically private property.

      Let me quickly review some of the more significant forms of commons-based law that commoners are putting forward these days.»

      Les mer i artikkelen…

      – Property Rights, Inequality and Commons: http://www.bollier.org/blog/property-rights-inequality-and-commons

      Søk også opp Bolliers «Commons Law Project» og hans bok «Green Governance: Ecological Survival, Human Rights, and the Law of the Commons».

      Innen allmenningene er individet underordnet allmenningheten og ikke motsatt. Det beste styringsverktøyet vi har for å få dette til går gjennom inngruppa. Det er ikke så vanskelig hvis vi bare vil.

      Ps! Husk at korporasjoner regnes som individer. Det er derfor de ivrer så for privat eiendomsrett, og har inngått dette nedrige partnerskapet med myndighetene, hva David Bollier kaller for stats/markeds-duopolet, for å knuse allmenningene. Dette er helt feil. Myndighetenes og markedets rolle er å være allmenninghetens underdanige tjenere og tilretteleggere.

      Derfor trenger vi en storstilt «Commons Transition», søk opp Bauwens «Towards a Partner State: Elements for a Commons Transition».

  7. 28. juni 2015 klokka 01:27

    Jeg minnes en boktittel av Ingjald Nissen: «Psykopatenes diktatur».
    Handlet i 1945 om nazistene, men tittelen har fått en ny aktualitet, synes jeg.

    • Eivind Reitan
      28. juni 2015 klokka 12:29

      Psykopater ,eller bare hardnakket utilsnakkelige-lederne i EU får sine handlinger dissikert mange steder.

      I dagens The Telegraph skriver Iain Martin om den påggående dragkamp om/i Hellas.
      Han postulerer.at det hele kan ende med at det han kaller De Greske Marxister vinner,for generasjoner,uansett hva som skjer.
      Enten bøyer ECB seg,og gir Hellas utsettelser og gjeldslettelser.Slik Tsipras har krevet.
      Eller landet kastes ut av Euroen-evt.også EU-og bygger seg opp pånytt,som et eksempel for andre stater.Som muligens Syriza har forventet.Hele EU/Euro konstruksjonen diskrediteres.
      Det er atlså ikke slik,at all motstand mot EU kommer fra «ytre høyre.»
      Tvert imot.Artikkelen er saklig,og uansett hvordan spådommene som uttrykkes står seg,den er nok et bevis på at dette ikke handler om Høyre/Venstre.
      Siste utkall er sendt-De som mener seg å skulle være venstreopposisjon må slutte med sine Globale drømmer,om et Siviliserende EU.Tar de ikke denne sjansen,vinner andre krefter.

  8. 30. juni 2015 klokka 10:40

    Nej, psykopater är de inte, de är kapitalismens värdegemenskap.
    Den kapitalistiska konkurrensen, som har vinnare och förlorare, men som kallas «samarbete», visar i alla fall vilka egenskaper man tillskriver marknadsekonomin, nämligen att i sig vara ett demokratiskt värde. Detta faktum visar, hur de intressen som man gemensamt vill fullfölja inom EU, är konstruerade: konkurrensmaskinen EU har tagit bort barriärer i Europa för att få en ”blomstrande” ekonomisk tillväxt gentemot konkurrenten och världsmakten USA, en väg, som de inte klarar av var för sig, utan bara med gemensam konkurrenskraft och den gemensamma valutan – detta har inte lett till mindre motsättningar inom Europa, för varje EU-nation kan bara skapa en tillväxt på de andras bekostnad. På annat sätt fungerar ju inte konkurrensen i en marknadsekonomi. På de senaste åren har även nya konkurrenter kommit upp på världsmarknaden, nämligen Bric-staterna China, Brasilien, Indien och Ryssland. Det har förstärkt viljan, att vinna konkurrensen även emot de nya, mäktiga uppkomlingarna – se TTIP.
    Vilket förhållande som verkligen rår mellan de båda komplementära friheterna i det borgerliga samhället – demokratie & marknadsekonomi -, det kan man lära sig nu: Marknadernas frihet finns inte till utan finanskapitalets regim över samhällets och statens pengar; detta är en grundval för det kapitalistiska samhället, som inte får antastas. Väljarna har enbart friheten att frivilligt ge sitt samtycke till denna grundval och till de följder av besluten, som de får lida av : Det finns inte något alternativ till det. Det demokratiska förfarandet helgar alltså de valda representanternas beslut, som driver igenom marknads- och finansekonomiska nödvändigheter.
    Att bevara statens handlingsförmåga inklusive en befolkning som också används av kapitalet och på det viset får konjunkturen igång – det skulle enligt Syrizaprogrammet enbart klaras av, om skulderna ströks.
    Friheten att låna pengar från bankerna har sitt pris. För att kunna disponera över en i princip obegränsad massa pengar, „pantsätter“ regeringarna de framtida skatter som kapitaltillväxten i landet ska avkasta. Det förutsätter, att regeringarna „lyckas“ sätta igång konjunkturen med de lånade pengarna. För det handlar ju inte om planhushållning här, utan om ett privat näringsliv, som har sina egna vinstkalkulationer. En regering kan inte åstadkomma tillväxt, utan det måste kapita-lens profitsträvande klara av. Statsskulderna ska nödvändigtvis ha kapitaltillväxt som resultat, för enbart därigenom kan statens skatteinkomster växa och bara så kan statens skulder få bankernas förtroende. Utan kreditvärdighet kan staterna inte ta upp de nya skulder, som ska främja det privata näringslivet i framtiden. Utgifter till lärare, motorvägar och stridsvagnar, som måste betalas, är ju inga investeringar som kan avkasta profit, utan statlig konsumtion som förbrukar pengarna. Men ändå måste de här pengarna fungera som en summa, som får hela landet att fungera som en profitmaskin, som avkastar mera skatt åt staten: Varje affärsverksamhet baserar på att samhällets levnadsprocess enbart fungerar med pengarnas förmering. Enbart pengar sätter igång det arbete, som är nödvändigt för att reproducera och öka hela världens materiella rikedom – de används ute-slutande som kapitalförskott. Men rikedomen har inte de materiella behoven till ändamål, utan de är medlet till syftet: profiten.

  9. FE
    8. juli 2015 klokka 13:54

    Completing Europe’s Economic and Monetary Union kan meget vel være det som både redder Euroen og EU.

    Vox har en utmerket artikkel som sammenligner EU med USA.

    Noen sitater fra artikkelen:

    The problem is that the ECB is responsible for both Greece and Germany — and 17 other countries as well. The right policy for Greece will be a disaster for Germany, and vice versa. Any policy the ECB picks will be either too tight for some European countries or too loose for others.

    The ECB can and should be doing more to support the economies of countries like Greece and Spain. But it’s important to note that this isn’t a panacea. Printing enough money to get Spain and Greece out of their economic slumps could produce high inflation rates in healthier countries like Germany and Austria. No matter what policy the ECB chooses, someone is going to get harmed.

    As long as the European Union remains a loose confederation of independent nations, the euro will be an economic menace. The currency’s problems are by no means limited to Greece. Other countries in the Southern Europe, including Spain, Italy, and Portugal, have been suffering through years of unnecessarily high unemployment due in part to ECB policies.

    And similar problems are going to crop up every time the continent experiences an economic downturn. The strongest economies will lobby against strong stimulus due to inflation fears, which will push weaker economies into unnecessarily long and severe recessions. Because most other European countries don’t have Greek levels of debt, this may never produce a Greek-style financial crisis. But years of unnecessarily high unemployment is a humanitarian disaster in its own right.

    Gagnon argues that the best way to avoid this outcome is the one we use in the United States: deeply integrate the economies of Eurozone nations so that a sharp divergence between European countries becomes impossible.

    http://www.vox.com/2015/6/30/8868973/euro-greece-crisis-mistake

  10. Eivind Reitan
    11. juli 2015 klokka 22:18

    Det er jo akkurat det de holder på med.»Dyp integrasjon.»
    Problemet er,at produktiviteten og skattegrunnlaget-og viljen til å betale skatt-er forskjellig.
    Disse forskjeller forsøkes utvisket,ved å ha en myntfot ,og forsøksvis felles skattenivå og budsjettdisiplin i alle land.
    Forsøkene på disiplinering har medført massearbeidsløshet.Og økende gjeld.Gjelden synker ikke i andre land enn Hellas heller.

    Men det har virket ,ad tiltenkte omveier-Intern devaluering.Med påfølgende mangel på kjøpekraft.Tyskland har kunnet tjene på dette,ved (kunstig)lav valutakurs,lave renter og dermed gode muligheter for salg av høyproduktive varer,til land som ellers ikke hade kunnet kjøpe.
    En integrasjon etter USAs mønster forutsetter en sentralstat,som kan komme delstater eller -områder til unsetning.Forutsetningen er at staten har kontroll på hele budsjettet. At de midertidige overføringene godtas,av alle parter,og at befolkningen i områder som sakker etter over tid,avfolkes.
    Dette målet,som må oppfylles,kan vanskelig tenkes innført ved demokratiske vedtak,i nasjonalforsamlingene.

    Vi får det direkte illustrert i Hellas nå.Landet må underordnes diktat fra ECB.Regjeringen må enten avsettes,og erstattes med en teknokratregjering .Ellers sendes nasjonen på en flerårig hestekur,ved hjelp av utestenging fra kredittmarkdene.Evt.ved en «midlertidig» innføring av egen valuta.

    Motmiddelet er/kunne vært snublende nær.:Et kort i ærmet fra regjeringen-hit men ikke lenger,godtar dere ikke dette,gjenninnfører vi selv Drachmer.Med konfiskasjon av de rikes tilganger,ikke kontroll av pensjonistenes midler.

    Enten proletarisk nasjonal maktovertakelse,eller byråkratisk overnasjonalt diktatur.
    Å berge EU,ved denslags integrasjon som foreslås,er ikke å «redde Europas demokratiske tradisjoner.»Det er det motsatte,uansett hvilken innpakning det gis.
    Skal noe av det gode ved Europa bevares,må det skje ved demontering av EU.Den som ikke har fått med seg det nå,er ikke demokrat.1.e steg i demonteringen er å avslutte Europrosjektet.

  11. peder aresvik
    6. august 2015 klokka 11:57

    ….dette er for så vidt helt i tråd med den idé for et samlet Europa som ble vedtatt allerede i 1886 i Hégyeshalom i Ungarn, og som først ble formulert i praktisk konsekvens av Richard Coudenhove.Kalergi i 1923 i boken «Ein Leben für Europa:
    «….demokratiet er i vår tid en bevegelse som i kraft av folkeopplysningen ikke lenger lar seg stanse, men gir man demokratiet et tilstrekkelig stort geografisk mandat, vil det av naturgitte grunner oppstå så mange motsetninger mellom demokratene at behovet fo en sterk administrasjon igjen vil komme klart til syne.»
    Coudenhove-Kalergi ble i 1951 utnevnt til den internasjonale Europabevegelsens «ærespresident på livstid.»

  12. Roy
    27. august 2015 klokka 22:04

    Desverre kan jeg bare si meg enig. Demokratiet i Europa kommer til å gå under. Og det er de såkalte «sosialdemokratene» som har gjort dette mulig! Stoltenberg, Jagland, Huitfeldt, Gahr-Støre osv. ( hva slags arbeidernavn er dette?)Det er noe helt annnet enn det arbeidepartiet jeg engang stemte for..Engang i tiden trodde jeg faktisk at arbeidepolitikerne representerte oss arbeidere. Så feil jeg tok!

  13. Geir Ivar Jørgensen
    21. april 2016 klokka 06:08

    Dette er EU-fascisme. Liberal fascisme. Vi har sett det lenge og nå synes EU-eliten ikke en gang de behøver å skjule sine intensjoner.

    Vi vet i tillegg at det er den globaliserte eliten av privat eide selskap og institusjoner som vil ha det slik. De vil ha et enevelde for den globaliserte økonomiske eliten. Styrt av deres egne håndplukkede byråkrater.

    Vi vet i tillegg at dette skjer i nært samarbeid med tilsvarende globaliserte økonomiske elite i USA. De jobber iherdig med å få dette nedfelt i bindende handelsavtaler de selv har full og eneveldig kontroll med.

  14. Per Christian Dahl
    16. januar 2017 klokka 21:56

    Interessant og skremmende. Hva har skjedd i EU etter 2015 – rapporten ?

Legg inn en kommentar