Politistaten slo til mot Ulrik Imtiaz Rolfsen – kildevernet i fare

0
Skjermdump fra Rolfsens side på Facebook

Politiets sikkerhetstjeneste gjennomførte mandag kveld en aksjon hos filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen, og beslagla en rekke filer fra Rolfsens kommende filmprosjekt. I intervjuer har filmskaperen beskrevet situasjonen da PST arrogant stilte på døra og gjorde det klart for ham at han ikke hadde noe valg:

– Jeg følte meg ganske liten i møte med makta. De hadde med seg ransakingsordre, og forklarte at jeg ikke var tiltalt for noe, men at jeg var å regne som et vitne. Jeg kjente meg nummen, sier han.

Skjermdump fra Rolfsens side på Facebook
Skjermdump fra Rolfsens side på Facebook

Ulrik Imtiaz Rolfsen er en anerkjent filmskaper som har lagd filmer som Izzat og TAXI og som er aktuell med filmen Haram. Han holdt nå på med en film om Ubaydullah Hussein og det ekstreme islamistmiljøet i Norge. PSTs påskudd for å beslaglegge råmaterialet hans er at de etterforsket en 18-åring som er mistenkt for å være på vei til Syria for å slutte seg til Den islamske staten (IS)r

Generalsekretær i Presseforbundet, Kjersti Løken Stavrum, sier til NRK at hun mener aksjonen er svært problematisk:

– I Norge er det ikke sånn at myndighetene går inn og tar med seg materiale. Dette innebærer både trussel mot pressefriheten, og en trussel mot kildevernet. Begge deler er helt grunnleggende for samfunnet vårt.

Sverre Pedersen, som er forbundsleder i Filmforbundet, sier:

– Når man driver med gravende dokumentar er det helt avgjørende at man har tillit hos sine kilder. Hvis dette betyr en legalisering av at politiet kan gjøre beslag hos en filmskaper, vil det kunne få en alvorlig betydning for denne formen for filmskaping.

Også Erling Borgen, som er filmskaper og professorved Høgskolen i Lillehammer, sier:

– Dette minner om tilstander i land vi ikke har lyst til å sammenligne oss med.

PSTs aksjon er en aksjon som i høyeste grad truer kildevernet. Uten kildevern er det umulig å si at man har en fri presse. For hvis kildene ikke kan føle seg trygge for at de kan snakke med en journalist uten å risikere at PST går til aksjon og tar beslag i deres data, så vil de sannsynligvis ikke tørre å snakke med noen journalist.

Dette er et alvorlig skritt i retning politistaten. Etter at høyreekstremisten Breivik drepte 77 mennesker 22. juli i 2011 lovte statsminister Stoltenberg at vi skulle møte terror med mer åpenhet, mer demokrati og mer kjærlighet. Det var vakker retorikk, og det uttrykte nok også følelsene til flertallet av det norske folket. Vi vil ikke at terroristen skal få gjøre Norge til en politistat og et overvåkingssamfunn.

Snart fire år etter terroraksjonen vet vi at vi har fått mer overvåkning, mer militarisering, mindre frihet, mer væpnet politi – og altså nå: vesentlig mindre kildevern.

Les også artikkelen Kjærlighetsministeriet

 

Forrige artikkelKlokkene ringer for petro-dollar
Neste artikkelHvem er velferdsstatens største snyltere?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).