Klokkene ringer for petro-dollar

0

Da Richard Nixon i 1971 opphevet dollarens tilknytning til gull, trengte USA noe annet for å holde dollarkursen oppe. Det Nixon gjorde var å inngå en avtale med Saudi Arabia om at alle deres framtidige oljekontrakter skulle tegnes i dollar. Til gjengjeld skulle Saudi Arabia få våpen og USAs beskyttelse. Andre OPEC-land gikk med på liknende avtaler. Dermed var petrodollaren født. Dermed var det etablert en global etterspørsel etter dollar som ville tillate USA å eksportere en del av sin egen inflasjon. For å si det enkelt så har dette tillatt USA å betale sine regninger, balnt annet deler av sine kriger, gjennom å «sette i gang seddelpressa». At denne seddelpressa i dag ikke trykker fysiske penger, men digitale, har ingenting å si. (En av grunnene til at Saddam Hussein falt i unåde i Washington, skal være at han ønsket å bryte med petrodollaren.)

Men nå ringer klokkene for petrodollaren.

Stadig mer av verdens oljehandel tegnes nå i andre valutaer enn dollar. Bank of America skriver i et notat:

«…the end of the Petrodollar recycling chain is said to impact everything from Russian geopolitics, to global capital market liquidity, to safe-haven demand for Treasurys, to social tensions in developing nations, to the Fed’s exit strategy.”

Samtidig oppstår petroyuan. Kina har inngått kontrakter med sine oljeleverandører i yuan eller lokal valuta. Financial Times skriver:

Russia’s third-largest oil producer, is now settling all of its crude sales to China in renminbi, in the most clear sign yet that western sanctions have driven an increase in the use of the Chinese currency by Russian companies.
Og dette handler naturligvis om global strategi og kampen mellom stormaktene om å beherske verdenshandelen. Som Reuters skriver:
Russia and China intend to increase the amount of trade settled in the yuan, President Vladimir Putin said in remarks that would be welcomed by Chinese authorities who want the currency to be used more widely around the world.Spurred on by their often testy relations with the United States, Russia and China have long advocated reducing the role of the dollar in international trade.

Curtailing the dollar’s influence fits well with China’s ambitions to increase the influence of the yuan and eventually turn it into a global reserve currency. With 32 percent of its $4 trillion foreign exchange reserves invested in U.S. government debt, China wants to curb investment risks in dollar.

Alexander Dyukov, som er toppsjef i russiske Gazprom, sier at hans selskap er klar for å selge olje og gass i rubler og yuan renminbi framfor dollar.

Den ekstra tida Nixon kjøpte for USA ved å skape petrodollaren er i ferd med å ta slutt. The chickens are coming home to roost. 

 

Forrige artikkelEU måtte utsette votering om TTIP – 2 millioner underskrifter sier NEI
Neste artikkelPolitistaten slo til mot Ulrik Imtiaz Rolfsen – kildevernet i fare
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).