USA væpner al-Qaida i Syria – de kan komme til å vinne

0
Aleppo i dag etter fire år med "frigjøring"

Stadig flere rapporter viser at de styrkene som kjemper mot regjeringa til Bashar al-Assad har fått store mengder tyngre og mer avansert våpen fra USA, Israel, Tyrkia, Saudi Arabia og gulfstatene. Dette har ført til betydelige framganger på slagmarka. I løpet av de siste to ukene har ”opprørerne” erobret Jisr al-Shughour i den nordlige Idlib provinsen, noe som gjør dem i stand til å rykke fram mot Syrias strategisk viktige Latakia og sletta ved Homs. Opprørerne har også rykket fram i det sørlige Syria i nærheten av de israelskokkuperte Golan-høydene.

USA ruster opp syriske jihadister
USA ruster opp syriske jihadister

Etterretningsrapporter sier at ”opprørerne” nå har tunge våpen som T-55, T-62 og T-72-tanks, pansrede personellkjøretøy, rakettkastere og tungt anti-luftskyts. De har også kraftig anti-tankvåpen, tusenvis av TOW-missiler – og det hele kommer med avanserte nattsikter. Med dette utstyret og nødvendig finansiell og etterretningsmessig støtte, ser det for første gang ut til at opprørerne har en mulighet til å vinne kampen om Syria.

Det er styrker som er knyttet til a-Qaida som får brorparten av disse våpnene:

Al-Nusra-fronten er al-Qaidas syriske fløy. De er rivaler til IS i kampen om å dominere Syria. De er svært profesjonelle og har sikret seg store mengder avanserte våpen.

Ahrar al-Sham er støttet av Qatar. De er mer ytterliggående enn al-Nusra og har et visst samarbeid med IS.

Kystdivisjonen som opererer ved Latakia er formelt en del av Den frie syriske armé, men tar i praksis kommando fra al-Nusra.

Sukur Al Ahab-brigaden opererer i Qalamou-fjellene og tar ordre fra al-Nusra.

Sørkoalisjonen opererer på grensa mot Israel. De er også under al-Nusras kommando.

I mars 2015 dannet flere av jihadistgruppene en felles front kalt Jaish al-Fatah, Army of Conquest. Den har hatt store framganger på slagmarka.

(Les også: Climbing Into Bed with al-Qaida!)

En evaluering fra FN fra september 2014 sier at det nå er 13.000 soldater fra 80 land som kjemper i de ulike jihadistgruppene i Syria.

Klikk på kartet for større versjon
Klikk på kartet for større versjon

Dette kartet viser hvor omfattende de jihadistiske erobringene i Syria er og hvor ubetydelig den såkalte Free Syrian Army er oppe i dette. Krigen mot Syria dreier seg om al-Qaida og Den islamske staten, alt annet er uvesentlig. Og det vet naturligvis også de fremmede maktene som vil ødelegge Syria.

Ulike mål – samme metode

USA, Israel, Tyrkia, Saudi Arabia og gulfstatene har ulike motiver for å støtte disse kreftene. For USA er det en del av krigene for å kontrollere Eurasia. I Syria vil man svekke Iran og Russland. I Ukraina vil man svekke Russland. Og i det fjerne ligger strategien for å stoppe Kinas framgang og nedkjempe Kina.

For Israel handler det om å svekke Iran og knekke Syria. Israel foretrekker et sunni-islamsk kaos i Syria framfor et sterkt Syria i allianse med Iran.

For Saudi Arabia og gulfstatene handler det om å bekjempe Iran og Irans allierte.

Og alle disse maktene er fullstendig klare over at de støtter ekstreme jihadistiske styrker, sjøl om de ikke innrømmer dette offisielt. USA opprettholder illusjonen om at de støtter ”moderate opprørere”, sjøl om Barack Obama har innrømt at de ikke finnes.

With “respect to Syria,” said the president, the notion that arming the rebels would have made a difference has “always been a fantasy.

Israel innrømmer at deres støtte går til al-Nusra, men de hevder at dette er ei lokal gruppe som er uavhengig av al-Qaida. Men alt dette er ordkløveri beregnet på servile massemedier og et publikum som er så neddopet at de knapt bryr seg.

Aleppo var en vakker by før krigen
Aleppo var en vakker by før krigen

Ødelegg, skap kaos, behold kontrollen

Krigen i Syria er ingen borgerkrig. Det er en intervensjonskrig mot Syria dirigert av utenlandske makter og med ekstreme islamistiske krefter som kjempende enheter. Krigen har pågått i fire år og den har ført til enorme ødeleggelser i Syria, et land som tidligere var relativt velfungerende. Hundretusener er blitt drept og millioner er drevet på flukt. Det handler naturligvis ikke om frigjøring, men om en total ødeleggelse av en alliert av Iran og et land som var en hindring for Israels planer om å kontrollere en større del av Midt-Østen. Siden 2011 har Vesten i allianse med jihadistene ødelagt Libya. Nå ødelegger man Syria, slik man fra før av har ødelagt Irak. Og man drømmer våte drømmer om å ødelegge Iran en gang for alle. Og for å ødelegge Syria allierer man seg med folk som vil skape et kalifat av hodekappende jihadister som skal spre sitt barbariske styre så langt de rekker. Med all den støtten jihadistene nå får, er det en reell sjanse for at de vil lykkes.

Aleppo i dag etter fire år med "frigjøring"
Aleppo i dag etter fire år med «frigjøring»

Krigen i Libya og krigen i Syria er grunnlaget for den flyktningkatastrofen som vi nå ser i Middelhavet, som igjen legger et press på et fra før av kriserammet Europa, og som også kan bidra til å destabilisere land som Italia og Spania, men også Frankrike. The Empire of Chaos, kaosimperiet, kan ikke lenger tilby framgang og vekst, bare krig og kaos. Og vi er deres lydige vasaller.

Typisk nok klarer man å få den norske debatten til å handle om 10.000 flyktninger, men man snakker overhodet ikke om at vår herre og mester (med vår lydige assistanse) skaper millioner av flyktninger mens vi prater. Hvorfor gjør norske politikere absolutt ingenting for å stoppe den krigen disse ulykkelige menneskene flykter fra? Og hvorfor sier mediene absolutt ingenting om dette?

 

 

 

Forrige artikkelSaudi Arabia bruker klasebomber fra USA i Jemen
Neste artikkelSentralbankene diskuterer forbud mot kontanter
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).