Selv leser jeg rapporten som et skript fra maktens hylle. Da blir “læringspunktene” deretter. Regjeringen “ber spesielt om synspunkter på utvalgets anbefalinger og læringspunkter.” Her kan du lese rapporten fra Koronautvalget.
Det er en ryggslikk av en rapport. Harmen hamrer når jeg skriver dette. Jeg vet ikke om det er en styrke eller svakhet.
Treningssentra, skoler og barnehager ble stengt, mens polet holdt åpent.
Fra Koronarapporten:
“Myndighetene gjorde en innsats for å følge opp målet om at barn og unge skulle ha så lav tiltaksbyrde som mulig, men kunne i noe større grad sørget for større samsvar mellom målet og smitteverntiltakenes utforming.”
Tiltaksbyrde? Ikke med ett ord nevner utvalget vaksinepress. Hvordan det var å være den ene i klassen som ikke skulle ha sprøyte og å høre at foreldrene dine er farlige og at du nå blir det. Ordene som myndighetene brukte for å tyne dem traff ung samvittighet der den er sårest og skjørest:
“Du vil vel ikke at bestemor skal dø fordi du ikke vaksinerer deg?”
Rapporten skriver heller ikke om bestemor og bestefar og alle de andre som måtte dø uten en hånd å holde i. Eller om de tårer som ikke ble delt og felt under bisettelser og begravelser.
Slikt kan ingen rapport måle.
Uforholdsmessig og slemt mot de unge
Ikke bare er det uforholdsmessig: De unge har minimal risiko ved c-19-sykdom. Det er også slemt. Og det er en sminket løgn fordi myndighetene visste at koronavaksinene ikke ble testet for hvorvidt de beskyttet mot smitte eller ei.
De unge “gjorde sin borgerplikt” – nå har mange av dem fått sine liv ruinert med hjertesykdom, nevrologiske plager, utmattelse, blødninger og en rekke andre tilstander. I rapporten er ikke ett ord om dette, kun jubel over at overvåkningen av bivirkninger var “effektiv.”
Som om overvåking og registrering av bivirkninger hjelper Maria (25) nå. Den tidligere så aktive, friske og jobbsultne jenta ligger utmattet i sengen på hjertemedisin og smertestillende.
Rapport taus om vaksineskadde Maria (25)
Heller ikke står det noe i rapporten om at slike som Maria ikke får erstatning. Hos Pfizer er det listet mange tusen “mulige bivirkninger”, men det holder ikke for Norsk pasientskadeerstatning. Denne gir kun erstatning til én av tre, som oftest med henvisning til at “sammenheng mellom dine skader og vaksinen ikke er vist i forskning”.
Høyesterettsdommen fra 2015 som ga den MS-rammede gutten medhold sa noe annet og skulle gitt presedens:
“Det er nok å dokumentere at vaksinen har årsaksevne.” Temaet ble belyst av NRKs Ekko 12. oktober 2023.
Bevisbyrden er snudd for de vaksineskadde.
Prinsippet om informert samtykke ble ignorert i strid med medisinsk etikk og god praksis.
Vi hadde en kunnskapsbasert beredskapsplan
Håndteringen av pandemien skapte uhelse, konkurser og et splittet folk.
“Myndighetene visste ikke”, hevder mange. Nei vel, men nettopp derfor har vi planer, som den kunnskapsbaserte beredskapsplanen for pandemi fra 2014.
I stedet for at denne ble styrende, fikk vi spontane, uforholdsmessige, tilfeldige, ulogiske tiltak i strid med god helse, gjeldende empiri og grunnlov. Treningssentra, skoler og barnehager ble stengt, mens polet holdt åpent.
Rapportens ord er som å høre Erna. Rapporten: “Vi vet ikke hva slags krise eller pandemi som inntreffer neste gang, men vi vet at den vil bli annerledes enn den vi nå har gått gjennom.”
Husker du hva Erna sa? “Vi hadde ingen plan for denne pandemien.”
Informert samtykke gjaldt ikke lenger
Venstres Guri Melby omtalte de uvaksienerte som “utskudd”. Statsminister Solberg kalte vaksinering en “borgerplikt”. Prinsippet om informert samtykke ble ignorert i strid med medisinsk etikk og god praksis.
Leger som ivaretok prinsippet om informert samtykke ved at de opplyste sine pasienter om mulige bivirkninger av koronavaksinene, fikk sparken. Helsearbeidere som takket nei til den eksperimentelle vaksinen opplevde oppsigelse og diskriminering.
Ikke ett ord om vitamin D eller naturlig immunitet
Koronautvalgets rapport omtaler ikke “vitamin D” med ett ord. Heller ikke finner jeg noe om “naturlig immunitet.”
Heller ikke fra podiene kom ord om hva vi selv kunne gjøre for å styrke immunforsvaret: God kost, nok søvn, aktivitet, samvær, natur, nok vitaminer og mineraler. I stedet ble frykt og meteren brukt som verktøy for lydighet og ingen vet hva den frykten gjorde med oss.
Naivt å håpe at rapporten skulle omtale fryktpropagnda, selvfølgelig. Det skulle tatt seg ut.
Men propagandaen var historisk og med den tok myndighetene fra oss det vi mest trengte:
Håp, troen på egne evner til å “motstå fienden”, troen på våre medmennesker og på fellesskap.
I stedet skulle vi frykte hverandre. For mange ble det katastrofalt.
En pen linje fra utvalgets rapport til Kjerkol i WHO
Min tillit til “systemet”, dets uavhengighet og dets mål om å alltid gjøre det beste for befolkningen er forduftet.
Nå er jo jeg kjent som en konspirasjonsteoretiker, og i mitt konspihode fletter utvalgets ord om internasjonalt samarbeid seg pent inn i helseminister Kjerkols innsats som ryggslikker i WHO:
“Utvalget mener at Norge bør prioritere aktiv deltakelse i de ulike initiativene i internasjonalt helsesamarbeid som nå styrkes og igangsettes, inkludert samarbeid for å redusere risikoen for at pandemier oppstår og sikre bedre systemer for tidlig varsling.”
Myndighetene la grunnen for splid, angiveri, skuling og skamming. Befolkningen og media sørget for resten: Mobbing av de “ulydige”. Det er historisk, det er skammelig og ikke et demokrati verdig. Det må aldri skjer igjen, men viljen til ydmyke erkjennelser og innrømmelser ser jeg ikke i rapporten eller noe annet sted.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.