oss 100 kroner!
Den blodige og bitre krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia i 2020 endte med et stort nederlag for Armenia. Det ser ut til at denne konflikten nå kan bli bilagt gjennom en fredsavtale.
Den armenske statsministeren Nikol Pashinian erklærte 10. november 2020 at han hadde undertegnet en avtale med Russland og Aserbajdsjan om å avslutte krigen om Nagorno-Karabakh. Pashinian sa at avgjørelsen var «utrolig smertefull.» Uttalelsen kom etter at Aserbajdsjan hadde publisert videoopptak som viste at deres styrker hadde inntatt sentrale deler av den strategiske byen Shusha.
Les: Armenia godtar avtale for å få slutt på krigen
Derfor er det ingen liten nyhet at de to fiendene nå har sittet i fredsforhandlinger i Moskva for å prøve å få en endelig fredsløsning. Nettavisa The Cradle skriver: Armenia, Azerbaijan advance peace talks in Moscow.
Den armenske statsministeren Nikol Pashinyan og Aserbajdsjans president Ilham Aliyev møttes i den russiske hovedstaden 25. mai som en del av et møte i Det eurasiske økonomiske råd (EEC), arrangert av Russlands president Vladimir Putin.
Lederne fra de to krigførende nasjonene bekreftet at de er klare til å normalisere forholdet på grunnlag av «gjensidig anerkjennelse av territoriell integritet».
Etter samtalene avslørte imidlertid russiske tjenestemenn at «uløste tekniske problemer gjenstår mellom Armenia og Aserbajdsjan» angående deres 35 år lange konflikt over Nagorno-Karabakh-regionen.
«Dette er tekniske, men veldig viktige detaljer. Vi snakker om prosedyren for å krysse grensen mellom Aserbajdsjan og Armenia. Hvordan skal grense- og tollkontroll gjennomføres. Dette er spørsmålene visestatsministerene vil diskutere i Moskva om en uke,» sa visestatsminister i den russiske føderasjonen Alexei Overchuk til journalister torsdag kveld.
Den russiske presidenten kalte også de utestående problemene «bare tekniske detaljer.»
«Vi har diskutert dette emnet grundig, og det er et spørsmål om terminologi. Selvfølgelig bør disse tekniske termene nøyaktig gjenspeile fakta og hendelser som vil følge signeringen av relevante dokumenter,» sa Putin.
Pashinyan var enig i at de to landene «gjorde gode fremskritt med å avgjøre forholdet vårt», men protesterte mot Aliyevs bruk av uttrykket «Zangerzur-korridor», og sa at dette kunne betraktes som et krav på armensk land.
Denne «korridoren» er et springende punkt fordi det handler om hvordan hoveddelen av Aserbajdsjan skal ha forbindelse med Nakitsjevan, som tilhører Aserbajdsjan.
«Ordet ‘korridor’ er ikke et inngrep i noens territorium,» svarte Aliyev, og insisterte på at man måtte «prøve veldig hardt eller ha en veldig rik fantasi» for å tolke formuleringen hans som territorielle ambisjoner.
Ikke desto mindre la den aseriske lederen til at det faktum at Armenia «offisielt har anerkjent Karabakh som en del av Aserbajdsjan» er en stor mulighet til å oppnå en fredsavtale.
De to Sør-Kaukasus-landene har kjempet flere kriger de siste 35 årene for kontroll over Nagorno-Karabakh, hjemsted for hovedsakelig etniske armenere, men gjort krav på av Aserbajdsjan.
Da Sovjetunionen kollapset i 1991, brøt etniske armenske separatister i Karabakh ut av Aserbajdsjan. Rundt 30.000 mennesker ble drept i konflikten som fulgte.
Et av de siste sammenstøtene skjedde i 2020 og det var Moskva som fikk avsluttet kampene og brakt partene til forhandlingsbordet.
I april sa den armenske premieren at Jerevan og Baku kan signere en fredsavtale hvis de begge anerkjenner hverandres territorielle integritet «uten noen tvetydighet og fallgruver» samtidig som de er enige om å ikke ha noen territorielle tvister i framtida.
En fredsløsning mellom de to landene vil fjerne et mulig konfliktpunkt mellom Russland og Tyrkia. Sistnevnte støttet Aserbajdsjan i krigen, mens Russland prøver å stå på god fot med begge. Vesten ser seg tjent med at det er mest mulig konflikt langs Russlands sørlige grenser.
Les mer på steigan.no om Nagorno-Karabakh.
