De velstående, mektige og noen ganger veldig rare Pritzker-fetterne har rettet blikket mot et nytt gudlignende mål: å bruke kjønnsideologi for å omskape menneskelig biologi
Av Jennifer Bilek.
En av de mektigste, dog ubemerkede driverne for våre nåværende kriger om definisjoner av kjønn, er et samkjørt press fra medlemmer av en av de rikeste familiene i USA for å overføre amerikanere fra en dimorf definisjon av kjønn til bred aksept og utbredelse av syntetiske kjønnsidentiteter (Synthetic sex identities SSI). I løpet av det siste tiåret ser det ut til at Pritzkerne av Illinois, som hjalp til med å innsette Barack Obama i Det hvite hus og som blant sine inkluderer den tidligere amerikanske handelsministeren Penny Pritzker, nåværende guvernør i Illinois J.B. Pritzker og filantrop Jennifer Pritzker, har brukt en familie-filantropisk apparat for å drive en ideologi og praksis for kroppsdissosiasjon inn i våre medisinske, juridiske, kulturelle og utdanningsinstitusjoner.
Jeg skrev først om Pritzker-familien, hvis formue oppsto i hotellkjeden Hyatt, og deres filantropi rettet mot å normalisere det folk kaller «transgenderisme» i 2018. Jeg har siden sluttet å bruke ordet «transgenderisme» siden det ikke har noen klare grenser, noe som gjør at begrepet er ubrukelig for kommunikasjon, og har i stedet valgt begrepet SSI, som klarere definerer hva noen av Pritzkers og deres allierte finansierer – selv når det ignorerer den biologiske virkeligheten til “mann” og “hunkjønn» og “homofil» og “straight”.
Opprettelsen og normaliseringen av SSI viser mye mer direkte til det som skjer i amerikansk kultur, og andre steder, under en paraply av menneskerettigheter. Med introduksjonen av SSI, den nåværende inkarnasjonen av LGBTQ+-nettverket – til forskjell fra den tidligere bevegelsen som kjempet for like rettigheter for homofile og lesbiske amerikanere, og som endte i 2020 med at Bostock v. Clayton County fant ut at LGBTQ+ er en beskyttet klasse når det gjelder diskriminering – jobber tett med det tekno-medisinske komplekset, store banker, internasjonale advokatfirmaer, farmasøytgiganter og mektige korporasjoner for å styrke ideen om at mennesker ikke er en seksuelt dimorf art – noe som motsier virkeligheten og de grunnleggende premissene ikke bare for “tradisjonelle” religioner, men fra de homofile og lesbiske borgerrettighetsbevegelsene og mye av den feministiske bevegelsen, der seksuell dimorfisme og resulterende kjønnsforskjeller er grunnleggende premisser.
Gjennom investeringer i det tekno-medisinske komplekset, der nye sterkt medikaliserte kjønnsidentiteter blir tryllet frem, forsøker Pritzkers og andre donorer fra eliten å normalisere ideen om at menneskelig reproduktivt kjønn eksisterer på et spekter. Disse investeringene går mot å skape nye SSI ved bruk av operasjoner og medikamenter, og ved å sette i gang raske språkreformer for å støtte opp om disse nye identitetene og få institusjoner og individer til å normalisere dem. I 2018, for eksempel, ved Ronald Reagan Medical Center ved University of California Los Angeles (hvor Pritzkers er store givere og har fått diverse titler), annonserte Institutt for obstetrikk og gynekologi flere alternativer for unge kvinner som tror de kan være menn å få fjernet sine reproduktive organer, en prosedyre som kalles «kjønnsbekreftende omsorg».
Pritzkers ble den første amerikanske familien som fikk en oppkalt en medisinsk læreinstitusjon etter seg som en anerkjennelse av en privat donasjon da de ga 12 millioner dollar til University of Chicago School of Medicine i 1968. I juni 2002 annonserte familien en ekstra gave på 30 millioner dollar for investering i avdeling for biologiske vitenskaper University of Chicago og School of Medicine. Disse investeringene ga familien et brohode inn i verden av akademisk medisin, som den siden har utvidet i jakten på en veldefinert agenda sentrert rundt SSI. I 2002 grunnla Jennifer Pritzker også Tawani Foundation, som siden har gitt midler til Howard Brown Health og Rush Memorial Medical Center i Chicago, University of Arkansas for Medical Sciences Foundation Fund, Institute for Sexual and Gender Health – institutt for seksuell og kjønnshelse – ved University of Minnesota, som alle leverer en eller annen versjon av «kjønnsomsorg». Når det gjelder sistnevnte, inkluderer «klienter» «kjønnskreative barn så vel som transkjønnede og kjønnsavvikende ungdommer …»
I 2012, jobbet J.B. Pritzker og hans kone, M.K. Pritzker med The Bridgespan Group– en konsulentselskap innen ledelse for ideelle organisasjoner og filantroper – for å utvikle en langsiktig strategi for J.B og M.K. Pritzker Family Foundation. Arbeidet deres sammen inkluderte å forske på utviklingen innen tidlig utdanning for barn, som stiftelsen øremerket 25 millioner dollar til.
Helt siden dette har en motiverende og drivende kraft bak Pritzkers’ familieomfattende engasjement for SSI vært J.B.s kusine Jennifer (født James) Pritzker – en pensjonert oberstløytnant i Illinois Army National Guard og far til tre barn. I 2013, rundt den tiden kjønnsideologien nådde mainstream amerikansk kultur, annonserte Jennifer Pritzker overgang til kvinnelighet. Siden den gang har Pritzker brukt Tawani Foundation for å hjelpe til med å finansiere ulike institusjoner som støtter konseptet med et spekter av menneskelige kjønn, inkludert Human Rights Campaign Foundation, Williams Institute UCLA School of Law, National Center for Transgender Equality, Transgender Legal Defense and Education Fund, American Civil Liberties Union, Palm Military Center, World Professional Association of Transgender Health (WPATH) og mange andre.
Tawani Enterprises, den private investeringsmotparten til den filantropiske stiftelsen, investerer i og samarbeider med Squadron Capital LLC, et privat Chicago-basert investeringsselskap som kjøper opp en rekke selskaper innen medisinsk utstyr som produserer instrumenter, implantater, skjæreverktøy og sprøytestøpte plastprodukter til bruk i operasjoner. Som i tilfellet med Jon Stryker, grunnlegger av LHBT mega-NGO Arcus Foundation, er det vanskelig å unngå inntrykket av komplementaritet mellom Jennifer Pritzkers for-profit medisinske investeringer og filantropisk støtte til SSI.
Pritzker hjelper også til med å finansiere Nasjonalt senter for kjønnsspekterhelse ved University of Minnesota, som hevder at «kjønnsspekteret inkluderer det brede spekteret av kjønnsidentiteter utover binære definisjoner av kjønn – inkludert ciskjønn og transkjønnede identiteter, kjønnsskeive og ikkebinære identiteter som en normal del av det naturlige uttrykket for kjønn. Kjønnsspekterhelse er den sunne, bekreftede, positive utviklingen av en kjønnsidentitet og uttrykk som er kongruent med individets selvfølelse.» Universitetet, hvor Pritzker har sittet i lederskapsrådet for Programmet for menneskelig seksualitet, tilbyr «kjønnstjenester for unge voksne» i Institutt for seksuell og kjønnshelse ev det medisisnke fakultet.
Pritzkers filantropi er også aktiv i Canada, hvor Jennifer har bidratt til å finansiere Bonhams senter for studier av seksuelt mangfold ved University of Toronto, en undervisningsinstitusjon som investerer i dekonstruksjon av menneskelig kjønn. En instruktør ved Bonhamsenteret og kurator for dets seksuelle representasjonssamling – «Canadas største arkivsamling av pornografi» – er professor i transgenderstudier Nicholas Matte, som kategorisk benekter at seksuell dimorfisme eksisterer. Pritzker opprettet også den første stolen i transkjønnsstudier ved University of Victoria i British Columbia. Den nåværende lederen, Aaron Devor, grunnla en årlig konferanse kalt Moving Trans History Forward, hvis hovedtaler i 2016 var den kjente transhumanisten, Martine Rothblatt, som hadde transhumanisten Ray Kurzweil fra Google som mentor.
På konferansen foreleste Rothblatt foreleste om verdien av å opprette en organisasjon som WPATH for å tjene «transpersoner innen tech» i kultiveringen av «tech-transhumanister.» (Rothblatts ideologi om kroppsløshet og teknologiske religion ser ut til å ha nesten like stor innflytelse på amerikansk kultur som Sirius satellittradio, som Rothblatt var med på å grunnlegge.) Rothblatt er en integrert tilstedeværelse hos Out Leadership, en arm av forretningsnettverket til LHBTQ+-bevegelsen, og ser ut til å tro at «vi skaper Gud når vi implementerer teknologi som er stadig mer allvitende, alltid tilstedeværende, allmektig og velgjørende.»
«Vi skaper Gud når vi implementerer teknologi som er stadig mer allvitende, alltid tilstede, allmektig og velgjørende.»
For-profit medisinske selskaper og ideelle institusjoner i skjæringspunkt med den enorme LHBT NGO-infrastrukturen, hvorav mange mottar Pritzker-midler, har skapt et politisk stillas for å konstruere institusjonaliseringen av SSI-ideologien og medisinsk praksis i USA – og befester konseptet om at mennesker er født i kropper med feil kjønn eller er feilaktig født i kropper med kjønn overhodet. Minst to klinikker i California tilbyr nå ikke-binær kirurgi og nullifikasjonsoperasjoner for personer som føler seg både mannlige og kvinnelige, eller som ingen av delene.
Gender Multispeciality Service (GeMS) ved Boston Children’s Hospital, «det første store programmet i USA for å fokusere på kjønnsmangfoldige og transkjønnede ungdommer,» ble grunnlagt i 2007. «Siden den gang,» sier GeMS-nettsiden, «har vi utvidet programmet vårt til å ta imot pasienter fra 3 til 25 år.» Den første av slike klinikker for barn i Midtvesten, Gender & Sex Development Program ved Lurie Children’s Hospital, åpnet i Chicago i 2013 med løfte om en gave på 500.000 til en million dollar fra Pritzker. (Ektemannen til Jean «Gigi» Pritzker, en annen fetter, sitter i Luries styre.) Gender Mapping Project anslår at det nå er tusenvis av lignende «kjønnsklinikker» rundt om i verden, og over 400 som tilbyr å medisinsk manipulere kjønnet på barn.
I likhet med Strykers Arcus Foundation, har Pritzkers knyttet et nært forhold til det psykiatriske etablissementet. Pritzker Avdeling for psykiatri og atferdshelse i Lurie ble lansert med en gave på 15 millioner dollar fra Pritzker Foundation i 2019, og mottok ytterligere 6,45 millioner dollar i 2022 for å ta opp «bekymringer om psykiske konsekvenser for barn og ungdom som oppstått grunnet COVID-pandemien». Illinois-guvernør J.B. Pritzker, Jennifers fetter, signerte loven SB 2085 som handler om dekning av Psychiatric Collaborative Care Model (CoCM) psykiatrisk samarbeidsmodell – American Psychiatric Associations modell for lovgivning som krever at private forsikringsselskaper og Medicaid (et føderalt og statlig program som hjelper med helsekostnader for mennesker med begrenset inntekt og ressurser) i Illinois skal dekke CPT-koder for CoCM, som “krever at en primærlege (eller annen) lege eller klinikker skal lede et team som inkluderer en leder innen atferdshelse for helsepersonell som har kontakt med pasientene minst en gang i måneden og en ekstern psykiatrisk konsulent som regelmessig vurderer pasientenes fremgang og gir råd.”
Jeanne Pritzker, gift med J.B.s bror Anthony, som er Jennifers fetter, er en psykolog ved UCLA hvor hun og mannen hennes etablerte Anthony and Jeanne Pritzker Family Scholarship for å støtte medisinstudenter ved UCLAs David Geffen School of Medicine. Fru Pritzker er medlem av Board of Visitors ved Geffen-skolen, som er tilknyttet et barnesykehus oppkalt etter Mattel – det multinasjonale leketøysselskapet som lanserte nylig en «transgender Barbie» som skulle ligne skuespilleren Laverne Cox.
30. juni 2019 utstedte guvernør Pritzker en Executive Order – dekret- 19-11, med tittelen Strengthening Our Commitment to Affirming and Inclusive Schools – Styrke vårt engasjement for bekreftende og inkluderende skoler-, for å ønske velkommen og støtte barn med tilvirkede kjønnsidentiteter. En arbeidsgruppe ble opprettet for å skissere statsdekkende kriterier for skoler og lærere som anbefalte distriktene å endre skolestyrets retningslinjer «for å styrke beskyttelsen for transkjønnede, ikke-binære og kjønnsavvikende elever.»
I august 2021 signerte guvernør Pritzker en ny lov om seksualundervisning for alle offentlige skoler i Illinois, den første i sitt slag utformet i samsvar med den andre utgaven av National Sex Education Standards – Nasjonale standarder for seksualundervisning – (NSES) for å oppdatere læreplaner i seksualundervisning fra barnehage til 12. klasse. Lovforslaget SB0 818 vil bli implementert på eller før 1. august 2022. Selv om lovforslaget inkluderer en mulighet for foreldre å kreve sitt barn fritatt, (men ikke et alternativ for annen undervisning om barnet fritas), er mange bekymret for at materialet bringes inn i barneskolene i regi av å lære dem seksuell helse – nemlig kjønnsidentitetsideologi og annet relatert materiale.
NSES-manualen ble laget av The Future of Sex Education Initiative (FoSE) og finansiert av Grove Foundation, som på sin side også har jobbet med David og Lucile Packard Foundation (fra Hewlett-Packard formuen) og Ford Foundation for å sette i gang Working to Institutionalize Sex Education – Jobber for å institusjonalisere seksualundervisning– (WISE) – «Et nasjonalt initiativ som støtter skoledistrikter med å implementere seksualundervisning» – over hele landet. Bridgespan Group, som hjalp Pritzkers med deres filantropiske bane i 2012, ble beholdt av Packard Foundation for å gjennomgå samarbeidet på tvers av investeringsporteføljen og rapportere om en rekke casestudier, inkludert WISE-initiativet.
FoSE er et samarbeid mellom tre andre organisasjoner: The Sexuality Information and Education Council of the United States (Siecus), «en nasjonal, ideell organisasjon dedikert til å bekrefte at seksualitet er en naturlig og sunn del av livet»; Advocates for Youth, «samarbeid med ungdomsledere, voksne allierte og organisasjoner rettet mot ungdommer for å gå inn for retningslinjer og forkjempere programmer som anerkjenner unge menneskers rettigheter til ærlig seksuell helseinformasjon»; og Answer, «som gir og fremmer uhindret tilgang til omfattende seksualundervisning for unge mennesker.» Hver av disse er også finansiert av Grove Foundation, hvis formue kommer fra den nå avdøde Andrew Grove, tidligere administrerende direktør i Intel Corporation.
FoSE har laget en «stillasstilnærming» for å lære barn om kjønn i offentlige skoler og lære dem fra de er veldig små. Dens credo er at «ikke bare er yngre barn i stand til å diskutere seksualitetsrelaterte spørsmål, men at de tidlige klassetrinnene faktisk kan være den beste tiden å introdusere emner relatert til seksuell legning, kjønnsidentitet og uttrykk, likestilling og sosial rettferdighet relatert til LHBTQ-samfunnet før hetero- og cisnormative verdier og antakelser blir dypere inngrodd og mindre foranderlige.»
Kritikere av NSES-standardene opprettet av FoSE-samarbeidet og som nå implementeres i Illinois under guvernør Pritzker kan ha bekymringer om en 72-siders manual der begrepet «analsex» kommer opp 10 ganger og ordet «intimitet» bare halvparten så mange ganger. Ordet «kjønn», for hva det er verdt, brukes 270 ganger.
While many Americans are still trying to understand why women are being erased in language and law, and why children are being taught they can choose their sex, the Pritzker cousins and others may be well on their way to engineering a new way to be human. But what could possibly explain the abrupt drive of wealthy elites to deconstruct who and what we are and to manipulate children’s sex characteristics in clinics now spanning the globe while claiming new rights for those being deconstructed? Perhaps it is profit. Perhaps it is the pleasure of seeing one’s own personal obsessions writ large. Perhaps it is the human temptation to play God. No matter what the answer is, it seems clear that SSI will be an enduring part of America’s future.
Mens mange amerikanere fortsatt prøver å forstå hvorfor kvinner blir slettet i språk og lov, og hvorfor barn blir lært at de kan velge kjønn, kan Pritzker-fetterne og andre være på god vei til å utvikle en ny måte å være menneske på. Men hva kan muligens forklare velstående eliters brå drift til å dekonstruere hvem og hva vi er og å manipulere barns kjønnskarakteristikker på klinikker som nå strekker seg over hele verden, mens de krever nye rettigheter for de som blir dekonstruert? Kanskje er det profitt. Kanskje det er gleden av å se ens egne personlige tvangstanker gjøre det stort. Kanskje er det menneskets fristelse til å leke Gud. Uansett hva svaret er, virker det klart at SSI vil være en varig del av USAs fremtid.
Jennifer Bilek er en undersøkende journalist bosatt i New York City. Hun skriver på The 11th Hour Blog. Twitrer på @bjportraits.
Tidligere publiserte artikler av Jennifer Bilek på steigan.no HER
Oversatt til norsk av Kari Angelique Jaquesson