oss 100 kroner!
Av Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst Norge.
Krigen i Ukraina og den humanitære tragedien sjokkerer, og disse følelsene kan bringe frem det beste og det verste i oss. I et Europa og en verden der sikkerhetsinteressene er organisert i opposisjon, er kanskje vår medmenneskelighet det eneste som kan forene oss. Om utgangspunktet er redusere lidelsene til Ukrainere, så kan diplomatiet mellom de motstridene parter fungere. Men til hvilken grad er vår naturgitte medmenneskelighet noe som motiverer til å forene, eller noe som kan manipuleres for å splitte.
En moralisme basert på strategiske interesser?
Washington Post rapporterer at mye verden utenfor NATO anser vår moralske forargelse som inkonsistent, hyklersk og rasistisk. Washington Post viser til vestlig mediedekningen der journalistene argumenterer at dette er helt forskjellig fra Irak eller Afghanistan, ettersom Ukraina «er en relativt sivilisert, relativt europeisk» stat. Washington Post kritiserer også at noen journalister veldig åpent forklarer at denne krigen er spesielt opprørende ettersom menneskene som flykter har blondt hår og blå øyne.
Hvorfor noen ofre mer er verdige enn andre? Over en halv million irakiske barn døde som konsekvens av sanksjoner på 1990-tallet og mer en million døde til fra invasjonen i 2003, men vi stengte ikke en eneste McDonalds for å straffe USA. NATOs ødeleggelse av Libya fortsetter å skape lidelser og den påfølgende terrorismen har spredt seg gjennom Afrika. I Jemen har flere hundretusener har blitt drept i et USA-støttet folkemord, men disse ofrene fortjener knapt ikke en plass i mediene.
Men er det bare rase som betyr noe for verdien av ofre, eller er det drevet av kalde strategiske interesser? Da USA støttet etnisk rensing av mer enn 200.000 uskyldige serbere i Kroatia var det ikke en eneste sanksjon. I Kosovo var vi opprørt over albanske ofre, men forbrytelsene mot serberne ble en fotnote i NATOs ulovlige angrep på en europeisk nasjon.
Noen ganger forsvinner våre humanitære verdier over natten. Vi okkuperte Afghanistan i 20 år for å angivelig hjelpe menneskene, og da Taliban tok over kontrollen var vi forferdet over hvordan sivilbefolkningen ville lide uten NATO. USA straffet derfor Afghanistan med sanksjoner som nå fører til en humanitær katastrofe i landet, men plutselig bryr vi oss ikke lenger om den afghanske sivilbefolkningen. I Ukraina brydde vi oss ikke barna og bestemødrene som ble sprengt i filler i 8 år, men nå skal vår medmenneskelighet og empati bli utnyttet som et våpen.
Russerhat med liberal legitimitet
Russerhatet som har vært tildekket bak en liberal fasade, slippes nå løst. Obamas ambassadør til Russland, Michael McFaul, skrev: «Det finnes ikke flere ‘uskyldige’ ‘nøytrale’ russere lenger. Alle må ta et valg – støtte eller motsette seg denne krigen». Amerikanerne er nå plutselig moralske talsmenn og med deres moralske slagord er vi nå på vei ned en veldig mørk vei.
Nå skal 145 millioner russiske menn, kvinner og barn drives inn i fattigdom. Vi ønsker ikke å forstå Russland og vår moralitet krever sensur ved å stenge ned russiske TV kanaler. Russiske sportsutøvere, forfattere, sjakkspillere, hotellgjester og andre skal ekskluderes fra Vesten. Amerikanske politikere demoniserer russiske studenter som «barn av rike russere» og krever at de skal alle deporteres. En britisk politiker krever at alle russere skal deporteres fra Storbritannia. Etnisk russiske barn som går på skole i Norge informeres om hvor forferdelig landet deres er og gå med hodet bøyd.
Indiske medier poengterer at resten av verden ikke vil delta i vestens «moralske parade» over krigen i Ukraina ettersom NATO deler skyld i denne konflikten etter å ha ignorert russiske sikkerhetsinteresser i flere tiår. Dette vil ikke si at verden støtter Russlands ulovlige invasjon, som blir sett på som farlig og destabiliserende. Etter flere tiår med ulovlige kriger og millioner av ofre så aksepterer ikke omverdenen vår moralske autoritet.
La oss alle støtte ukrainske ofre på alle måter vi kan i denne forferdelige konflikten der de har blitt en brikke i et stormaktsspill. Men la oss være forsiktige og oppvakte for propagandistene som appellerer til det beste i vår natur, for å få oss til å gjøre det verste.
Dr. Ayoade Alakija er spesialutsending for WHO og skrev på Twitter:
