Lars Gule: Bør ikke være forbudt å være medlem av IS

0
Lars Gule argumenterer for terrorister fra IS og al-Nusra.

Lars Gule brukes som sakkyndig i saker som har med terrororganisasjoner å gjøre.. Han har klippekort i norske medier og innkalles stadig som ekspert for å kommentere dette og hint. Han er også en aktivist som ønsker å endre norsk lov. Særlig ønsker han å fjerne straffelovens §136a der det står:

Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler. (Vår utheving.)

Leserne får ha oss unnskyldt at vi har brukt en del plass på Lars Gule, det kan kanskje virke som litt i overkant overfor én person. Men det er nettopp fordi mediene behandler ham som et orakel og fordi det er uhyre viktige prinsipielle spørsmål som berøres av denne diskusjonen at vi har sett det som nødvendig.

Gule ser ganske visst på IS som «en forferdelig terrororganisasjon», men han ser den også som en legitim kraft i kampen mot det Gule mener er mye verre, nemlig «Assads regime».

Denne argumentasjonen er presentert i en podcast fra undervisningsstedet som av en eller annen grunn kaller seg OsloMet. Den kan høres her.

Vi vil framheve noen av avsnittene som vi har skrevet av etter lydsporet:

Spørsmål: Hva er forskjellen på IS og de andre grupperingene?

Gule: Det er ingen tvil om at IS er en forferdelig terror-organisasjon. Men den er også noe mer, og det er det som forsvinner. Hvis vi bruker eksempelet med den Røde Armé-fraksjonen i Tyskland, så kunne ikke de drive med noe annet enn å sprenge, skyte og kidnappe, men IS har forsøkt å bygge en stat. De har hatt et vei-system med vedlikehold, de har hatt ingeniører som har lagt brostein og ordnet fortauer. De har hatt et byråkrati med velferdsordninger, et utdanningssystem, et skatteinnkrevingssystem, et rettsvesen. Så kan man mislike det så mye man vil, men faktum er at de har hatt veldig mange oppgaver som går langt utover det å skyte og drepe og skremme.

Det har vært fullt mulig, ikke bare mulig, men også nødvendig for IS å fylle disse andre oppgavene, og da er det for meg, i hvert fall, underlig at man sier – vel, slutter du deg til den organisasjonen, uansett om du jobber på organisasjonens sykehus eller i ett eller annet byråkratisk organ, så har du sluttet deg til en terrororganisasjon. Hvorfor er dette et poeng?

Dette er både et forsøk på å skjønnmale terrororganisasjonen IS og et forsøk på å pulverisere forbudet mot deltakelse i den. For Gule er det en formildende omstendighet at «IS har forsøkt å bygge en stat», sjøl om denne staten har til formål å innføre et religiøst diktatur som opphever alt som måtte være av frihet og demokratiske rettigheter og innfører vilkårlig dødsstraff mot enhver form for avvik.

Og han mener at det ikke bør være forbudt å delta eller ha deltatt i denne statens sivile apparat.

Motsatt av landssvikoppgjøret

Med dette standpunktet bør Gule ta et oppgjør også med landssvikoppgjøret i Norge. Medlemskap i NS ble gjort straffbart med tilbakevirkende kraft. Dette gjaldt selv om personen hadde vært passiv medlem. Medlemskap i seg selv ble slik betraktet som en kriminell handling, uansett hva man hadde gjort som NS-medlem. Kilde: Øystein Sørensen: Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.

NS var utvilsomt en forbrytersk organisasjon, men den kan likevel ikke sidestilles med den barbariske og morderiske terrororganisasjonen IS. Likevel vil Gule altså gjøre det straffefritt å ha vært med i det sivile apparatet som denne terrororganisasjonen har vært helt avhengig av for å kunne utføre sine forbrytelser.

Velkjent med forbrytelsene

Gule er velkjent med forbrytelsene til IS, og han beskriver dem også i en viss grafisk detalj. Men han mener det er urimelig at IS rammes av terrorforbudet når andre organisasjoner som Norge støtter også har begått de samme forbrytelsene, tildels i samarbeid med IS. Her har han jo utvilsomt et poeng, men det er bare et argument for å utvide straffeansvaret og ikke for å minske det. Vi siterer fortsatt fra podcasten:

Her våger jeg denne påstanden; retten har ikke – verken tingretten, lagmannsretten eller Høyesterett – i noen av disse sakene gjort en egen vurdering av om Jabhat al-Nusra eller IS er terrororganisasjoner. Det er gode grunner til å mene at de er det, men retten har ikke gjort den øvelsen. De har utelukkende vist til at IS står på FN’s terrorliste. Og da blir problemet at når du har andre aktører i den syriske borgerkrigen som bruker de samme virkemidlene som IS, dreper, skyter sivile, uskyldige, skjærer hodet av folk, spretter dem opp og spiser hjertene, filmer og legger det ut. Det gjør også andre grupper – selv grupper som Norge gir politisk støtte til har gjort dette. Og i tillegg – så har disse gruppene sloss side om side. Det har vært enheter fra IS, Jabhat al-Nusra, Free Syrian Army, andre grupper som har diskutert – blitt enig om at , ok – dette klarer vi, nå kan vi i fellesskap angripe denne militærbasen til regimet. Og det har skjedd ved flere anledninger    

Dersom Lars Gule hadde fått sin vilje, ville det vært bortimot umulig for politi og etterretningsvesen å forhindre en omfattende organisering av terrorceller i Norge, og Norge ville bli et fristed for terrorister til å bygge opp baklandet sitt. Gule forstår naturligvis dette han også.

En usivilisert og uakademisk debattform

Vi har tilbudt Lars Gule å svare på vår kritikk her på steigan.no. Det har han avslått. Han har i stedet valgt å slenge ut av seg, får man si, en serie med vulgære karakteristikker og personangrep som burde være langt under verdigheten til en med en akademisk stilling og tittel. Her gjengir vi et par skjermdumper, men vi kan forsikre leserne om at det er mye mer der det kommer fra, og til dels mye verre.

Det får holde!

Forrige artikkelAdvarer mot nye norske krigsbidrag
Neste artikkelEn av de viktigste støttesidene for Julian Assange er blitt slettet av Twitter
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).