Det hører heldigvis til unntakene i norsk presse og i norsk politisk debatt at man kaller sine motstandere sinnssyke. Derfor bør det vekke oppsikt når en rutinert og mektig kommentator som VGs Anders Giæver gjør akkurat det.
Dette er et svar til Anders Giævers innlegg i VG. Debattredaktøren ville ikke ta det inn fordi «Giæver skriver ikke at du eller andre er sinnssyke. Han siterer Hans-Erik Dyvik Husby/Hank von Helvete. Så vi må be deg om å omformulere svaret.» Enhver kan lese Giævers innlegg, overskrift og ingress, samt vurdere den medfølgende ilustrasjonen og gjøre seg opp sin egen vurdering.
Og han gjør det ikke akkurat med stilett og raffinement. Det går i klubbe og kjøttøks når tittelen er ”Den sinnssyke fasen” og ingressen sier: ”Før løgnen dør blir den sinnssyk”.
Og det VGs kommentator går til angrep på med slike virkemidler er uavhengige medier som utfordrer den etablerte pressa, slike som Herland-rapporten og steigan.no. Giæver skriver:
” The Herland Report er en slik kamparena. Et sted hvor tidligere fiender og motstandere kan møtes for å angripe mediene. Herland, som har kristen-konservativ bakgrunn og har skrevet alarmistiske artikler om normoppløsningen i den vestlige sivilisasjon, trusselen fra sekularisering og «sosialistisk rasisme», lager nesegruse intervjuer med den gamle venstreekstremisten Pål Steigan som driver sitt eget nettsted for alternative politiske sannheter. Med idéhistorikeren og Putin-beundreren Bjørn Nistad. Og med trimdronningen og aktivisten Kari Jaquesson som de siste årene har kommet med en rekke kontroversielle utsagn om Israel, om Assadregimet i Syria og om sexkjøpsloven.”
Ingen kilder, ingen sitater, ingen dokumentasjon. Sterk ordbruk, åpenbart mye sinne og frustrasjon. For en nøytral leser vil det styrke mistanken om at vi har truffet rå nerve.
Og om det ikke er vanlig i Norge å kalle meningsmotstandere for sinnssyke, så finnes det forbilder for den brave Giævers opptreden. I Stalin-tidas Sovjet ble gjerne politisk opposisjon regnet som et ”psykiatrisk avvik” og så seint som i den sovjetiske straffeloven av 1967 var det en paragraf mot ”spredning av påstander som er kjent som falske”.
Bare så det er sagt: Jeg er ikke ekstremistisk på noen måte, jeg foretrekker argumenter og solid kildebruk framfor skjellsord og stempling. Der skiller Giæver og jeg lag.
Pål Steigan
PS: VG har halvert opplaget på fem år. Det er fortsatt mulig med en ny halvering.