Hjem Internasjonalt

Burkina Faso gjør betydelige framskritt innen jordbruk, industri og vitenskap

0
Ibrahim Traoré mobiliserer befolkninga til å øke produksjonen og velstanden i landet. KI

Norske medier er nærmest totalt tause om utviklinga i Burkina Faso og de andre Sahel-landene. Dette er ikke bare et inntrykk vi har. Dette er en gjennomgående tendens i alle vestlige main-stream medier. Hvis mediene en sjelden gang skulle skrive eller si noe handler det om terrorisme eller krise.

NRKs Afrika-korrespondent Vegard Tjørhom og flere mediekritikere har pekt på at strammere økonomi i redaksjonene og mangel på «nærhet» gjør at store deler av Afrika faller ut av nyhetsbildet i Panorama Nyheter.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Medieforskere og journalister (som Maren Sæbø i Medier24) har kritisert at norsk utenriksjournalistikk ofte reduserer afrikanske land til fortellinger om krig, sult og katastrofer, mens hverdagsliv, kultur, næringsliv og lokal utvikling sjelden får plass.

Rammer Burkina Faso med full tyngde

Myndighetene under kaptein Ibrahim Traoré har satt i gang store statlige utviklingsplaner, nasjonalisert gruvedrift og kuttet utenlandsgjeld. Slike saker omtales nesten bare i nisjemedier, utenlandske kilder eller alternative norske nettsteder.

Burkina Faso har en sterk film- og kulturtradisjon (blant annet den store panafrikanske filmfestivalen FESPACO) og et aktivt fotballandslag, men dette får minimal oppmerksomhet i Norge sammenlignet med europeisk sport og kultur.

Uten at det skrives slik eksplisitt formidler det usagt et budskap til vestlig publikum som gir inntrykk av Afrika som et håpløst sted og afrikanerne som uskikket til å styre seg sjøl eller få til noe som helst. Det eneste de kan håpe på et velvillige gaver fra et givervennlig nord.

Sannheten er at Burkina Faso gjør store framskritt

Jeg tror vi i steigan.no overgår de fleste andre norske medier når det gjelder mer allsidig dekning av Burkina Faso og Sahel. Det betyr ikke at vi ikke kan bli mye bedre. Som et skritt i den retninga har vi gjort noen sveip på nettet og samlet fakta om utviklinga i Burkina Faso. Jeg må innrømme at en god del av det vi fant var ukjent også for oss.

Burkina Faso gjør betydelige framskritt innen matsikkerhet, lokal industribygging, teknologisk innovasjon og gjenoppbygging av lokalsamfunn, til tross for vedvarende klimatiske og sikkerhetsmessige utfordringer.

Utviklinga de siste åra (2025–2026) er preget av en sterk satsing på nasjonal sjølforsyning og lokal verdiskaping.

YouTube player

Jordbruk og matsikkerhet

Landbruket er ryggraden i økonomien og har opplevd et historisk løft gjennom målrettede statlige subsidier, vanninfrastruktur og internasjonale prosjekter.

Historisk kornproduksjon. I landbrukssesongen 2025–2026 nådde landet en rekordproduksjon på over 7,1 millioner tonn korn. Dette dekker rundt 126% av landets nasjonale behov og gir et sjeldent overskudd.

Vekst i grønnsaksproduksjon. Produksjonen av frukt og grønnsaker i tørkesesongen økte med over 14% i 2025–2026, støttet av tusenvis av nye brønner og vanningsanlegg.

Mobilisering og finansiering. Myndighetene har utdannet 8 000 unge «landbruksfrivillige» innen moderne drift. Samtidig godkjente Verdensbanken i mars 2026 et prosjekt på nærmere 216 millioner dollar for å modernisere verdikjedene for ris og mais.

YouTube player

Industri og lokal foredling

For å redusere avhengigheten av import og råvareeksport, prioriteres nå lokal foredling og industrialisering.

Næringsmiddelindustri. Det bygges nye prosesseringsanlegg for å foredle landets egne råvarer lokalt, blant annet moderne risforedlingsanlegg med kapasitet på opptil 100 tonn per dag.

Sysselsetting. Satsingen på landbruksindustrialisering og lokal verdiskaping har skapt titusenvis av nye arbeidsplasser og bidratt til en jevn økonomisk vekst de siste årene.

Gruvedrift. Gull og mangan forblir viktige eksportinntekter, men myndighetene jobber aktivt med å øke den nasjonale kontrollen og inntjeningen fra naturressursene.

Tilbakevendende internt fordrevne. Bedret sikkerhet i flere tidligere konfliktområder (som Soum, Liptako og Tapoa) har gjort det mulig for flere å vende hjem. Antallet hjemvendte som igjen deltar i jordbruket økte fra 1,16 millioner i desember 2025 til 1,3 millioner i juni 2026.

Inkludering av unge og kvinner. Både nasjonale programmer og internasjonale utviklingsprosjekter retter seg spesifikt mot å gi unge og kvinner tilgang til utdanning, finansiering og eierskap i landbruks- og næringslivssektoren.

Vitenskap og innovasjon

Burkina Faso satser på «vitenskapelig patriotisme» og teknologiske løsninger tilpasset lokale forhold.

Oppgradering av forskningsmiljøer. Gjennom det nasjonale forumet for vitenskapelig forskning og teknologisk innovasjon (FRSIT) har myndighetene femdoblet prisene til lokale oppfinnere, etablert næringsinkubatorer og lansert den digitale plattformen Faso Andoubé for å koble forskning til industri.

Grønn og lokal teknologi. Unge entreprenører utvikler praktiske løsninger for landsbygda. Et fremtredende eksempel er oppstartsselskapet Faso Élevage, som vant den panafrikanske prisen IMPACT GoGettaz Award for sin solcelledrevne rugemaskin tilpasset varme og strømløse områder.

Burkina Faso opprettet i juli 2026 en helt ny eliteinstitusjon kalt Académie technologique du Faso (ATF), som er direkte underlagt presidentembetet for å utdanne spesialiserte ingeniører og teknologer til landets industrialisering.

Regjeringen vedtok formelt opprettelsen av Académie technologique du Faso 2. juli 2026. Byggearbeidene startet i desember 2025, og institusjonen tok inn sine første studenter høsten 2026.

Strategiske fagfelt. Akademiet utdanner spesialister innen avanserte og nøkkelviktige sektorer som metallurgi, kjernekraft (sivile anvendelser), luftfart, cybersikkerhet og moderne gruveteknologi.

Høyere rangering i Vest-Afrika. I 2025 og 2026 inntok Burkina Faso førsteplassen blant medlemslandene i det afrikanske og madagassiske rådet for høyere utdanning (CAMES), med en beståttprosent på over 95% for sine forskere og akademikere.

Internasjonal anerkjennelse. Antallet forskere tilknyttet burkinske institusjoner (som INSP, IRSS og 2iE) på verdenslisten over de mest siterte forskerne økte i 2026, særlig innen energi, skogbruk, tropemedisin og strategisk teknologi.

Satsing på kunstig intelligens og urfolkskunnskap. Høsten 2026 arrangerte landet både det 6. internasjonale symposiet for vitenskap og teknologi (SIST) med fokus på lokal kunnskap, og sitt 3. internasjonale kollokvium om kunstig intelligens i utdanningen.

Gruvesektoren og nasjonal kontroll

Gruvedrift står for brorparten av landets eksportinntekter, og sektoren har gjennomgått store strukturelle endringer i 2025 og 2026.

Nasjonalt gullraffineri (Raffinor-BF). I september 2026 åpnet Burkina Faso sitt aller første statlig kontrollerte gullraffineri i hovedstaden Ouagadougou. Anlegget kostet rundt 19 millioner dollar og har en startkapasitet på å raffinere 164 tonn gull i året (med planer om utvidelse til 515 tonn). Dette gjør at landet kan sertifisere, verdsette og støpe egne gullbarrer lokalt.

Økt gullproduksjon og statsinntekter. Landet produserte over 94 tonn gull i 2025, en kraftig økning drevet av både industrielle gruver og bedre regulering av småskala gruvedrift. Sektoren bidro med over 740 milliarder CFA-franc til statsbudsjettet i 2025.

Statlig overtakelse av gruver. Myndighetene har opprettet det statlige gruveselskapet SOPAMIB (Société de participation minière du Burkina Faso) for å sikre større nasjonal eierandel. I november 2026 tildelte regjeringen blant annet lisensen til den store sinkgruven i Perkoa til SOPAMIB for å gjenoppta driften under statlig regi.

Konkrete industriprosjekter

For å redusere avhengigheten av importerte varer og bekjempe svinn i landbruket, er det bygget flere nye fabrikker de siste to årene.

Foredling av tomater (SOFATO og Bobo-Dioulasso). Det er åpnet storskala tomatfabrikker i blant annet Bobo-Dioulasso og Yako med kapasitet til å behandle opptil 100 tonn tomater daglig. Fabrikkene produserer tomatpuré for hjemmemarkedet og hindrer at store deler av bøndenes avlinger råtner etter innhøsting.

Tekstilindustri (TEXFORCES-BF). Burkina Faso er en av Afrikas største bomullsprodusenter, men har tradisjonelt eksportert råbomull. Med tekstilkomplekset TEXFORCES-BF i Bobo-Dioulasso foredles nå lokal bomull til ferdige tekstiler og uniformer.

YouTube player

Næringsmidler og lokal elektronikk. Det er etablert en rekke nye anlegg som bearbeider mais, soya (til matolje og dyrefôr) og ris. I tillegg finnes det nye monteringsanlegg for lokalprodusert elektronikk og datamaskiner, samt utvidelse av sementproduksjonen (som CIMFASO) for å dekke behovet fra landets mange veiprosjekter.

Infrastruktur som støtter industrien

Parallelt med fabrikkbyggingen pågår store transport- og energiprosjekter for å knytte industriområdene sammen. Dette inkluderer utbyggingen av motorveien mellom Ouagadougou og Bobo-Dioulasso, bygging av en tørrhavn (logistikksenter) i Bobo-Dioulasso, samt utbygging av solkraftverk for å sikre stabil strømforsyning til ny industri.

Forrige artikkelPutin varsler kraftig svar på angrepet mot Kertsjbroen – stormaktene enige om ny erklæring
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).