Hjem Energi

Skårderud forstår ikke EU-systemet

0
Med maskinmessig sikkerhet tvinger EU medlemslandene – og Norge – til å følge kommisjonens diktat. KI

I sin video på sosiale medier hevder Jo Røed Skårderud at EU-landene ikke implementerer EUs energirettsakter, og bruker dette som et argument mot at Norge skal innføre dem.

Siri Hermo.

Det stemmer ikke.

Påstanden blander sammen energipakke 4, som for lengst er oppe og går i EU, og de ferskeste rettsaktene fra 2023 og 2024, hvor tidsfristene nylig har utløpt, og hvor EU-kommisjonen nå tvinger etternølerne på plass med varselbrev, søksmål og bøter.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Her er de faktiske tallene, fristene og saksgangen i EU:

– Status for Pakke 4 (Ren energi-pakken fra 2018/2019):

Dette er pakken som skaper størst strid i Norge, hvor vi foreløpig bare har innført 3 av 8 rettsakter (fornybardirektivet, energieffektivitetsdirektivet og 2018-versjonen av bygningsenergidirektivet).

I EU er bildet et helt annet:

• Fristene:

Forordningene gjaldt direkte som lov i alle EU-land fra 2020. Bygningsenergidirektivet (2018) hadde frist 10. mars 2020, elektrisitetsdirektivet hadde frist 31. desember 2020, og fornybardirektivet (RED II) hadde frist 30. juni 2021.

• Status nå:

Alle 27 EU-land har innført forordningene, bygningsenergidirektivet (2018) og fornybardirektivet. På elektrisitetsdirektivet har 26 av 27 land gjennomført loven.

Kun Bulgaria gjenstår, og ble i oktober 2026 trukket for EU-domstolen av EU-kommisjonen for å tvinge frem en løsning.

– Status for «Fit for 55» – revidert fornybardirektiv (RED III fra 2023):

• Fristene:

1. juli 2024 (for raskere konsesjonsbehandling) og 21. mai 2025 (for hoveddelen).

• Status nå:

Selv om de fleste landene fikk åpningsbrev rett etter fristen i 2024 fordi nasjonale lovprosesser tok tid, har 26 av 27 land nå innført konsesjonsreglene.

Sverige var det siste landet og ble saksøkt for EU-domstolen i oktober 2025 med krav om dagmulkt, noe som førte til at Riksdagen vedtok lovendringene i 2026.

For hoveddelen av direktivet har 24 av 27 land nå innført reglene, mens Hellas, Malta og Portugal ble trukket for EU-domstolen i april 2026 med krav om økonomiske sanksjoner.

– Status for det nye bygningsenergidirektivet (EPBD fra 2024):

Skårderud trekker også frem bygningsenergidirektivet, men her er det snakk om den splitter nye 2024-revisjonen – ikke 2018-rettsakten fra pakke 4.

• Fristen:

29. mai 2026 (med delfrist 1. januar 2025 for å stanse støtte til fossile fyrkjeler).

• Hvem som har fått varselbrev:

Fordi rettsakten krever omfattende endringer i nasjonale byggeforskrifter, hadde ingen av landene rukket å melde inn fullstendig lovtekst innen mai.

Den 15. juli 2026 sendte derfor EU-kommisjonen formelle åpningsbrev til alle 27 EU-land for å presse frem sluttbehandlingen i de nasjonale parlamentene.

– Status for Pakke 5 (Elmarkedsreformen og hydrogen-/gasspakken fra 2024):

• Fristene:

Elmarkedsforordningen gjaldt direkte i alle 27 land fra juli 2024. Elmarkedsdirektivet hadde frister 17. januar 2025 og 17. juli 2026.

Hydrogen- og gassdirektivet hadde frist 5. august 2026.

• Hvem som har fått varselbrev:

I slutten av september 2026 sendte EU-kommisjonen formelle åpningsbrev til 18 EU-land for forsinket innføring av elmarkedsdirektivet. 9 land rakk fristen i juli.

26 av 27 land (alle unntatt Italia) fikk varselbrev for hydrogen- og gassdirektivet.

Slik fungerer saksgangen i EU:

At et EU-land overskrider en tidsfrist med noen måneder fordi nasjonale lovprosesser tar tid, betyr ikke at landet «lar være» å innføre loven.

Når fristen går ut, starter EU-kommisjonen automatisk en tretrinns tvangsprosess:

1. Formelt åpningsbrev (advarsel med to måneders svarfrist).

2. Grunngitt uttalelse (formelt pålegg om å rette opp).

3. Stevning for EU-domstolen med krav om dagsbøter frem til loven er vedtatt (slik Sverige, Hellas, Malta, Portugal og Bulgaria nå har opplevd).

Å motta et åpningsbrev betyr altså ikke at landene ikke gjør noe.

Åpningsbrevet er bare startskuddet for EU-kommisjonens faste tvangsprosess for å sikre at nasjonale parlamenter ferdigbehandler lovene.

EU-landene innfører altså energilovene, og enhver regjering som prøver å trenere dem blir møtt med søksmål og økonomiske sanksjonene.

Hittil er bare Italia innmeldt

Per november 2026 har fortsatt bare ett EU-land (Italia) meldt inn fullstendig gjennomføring av hele hydrogen- og gassdirektivet (2024/1788) til EU-kommisjonen.

Slik er situasjonen akkurat nå for de 26 andre landene:

• Fortsatt i to-måneders svarfrist:

Da EU-kommisjonen sendte de formelle åpningsbrevene til de 26 landene i slutten av september 2026 (24.–25. september), fikk landene to måneder på seg til å svare og ferdigstille sine nasjonale lover.

Denne svarfristen utløper i slutten av november 2026 (om bare noen dager).

• Ingen nye vedtak i november-pakken:

I EU-kommisjonens ferske overtredelsespakke som ble lagt fram 19. november 2026, var det ingen opptrapping mot disse 26 landene for hydrogendirektivet nettopp fordi to-månedersfristen fra september ikke har løpt ut ennå.

Derimot trappet Kommisjonen opp saken mot Frankrike, Luxembourg og Østerrike for elmarkedsdirektivet ved å sende dem grunngitt uttalelse.

• Delvis gjennomføring i flere land:

Selv om bare Italia har meldt inn komplett gjennomføring av hele direktivet, har flere land (som blant annet Portugal) meldt inn nasjonale delvedtak i EUR-Lex mens de ferdigbehandler resten av lovverket.

Når svarfristen går ut i slutten av november, vil EU-kommisjonen gå gjennom svarene og se hvilke land som fortsatt mangler full lovtekst før de eventuelt sender neste advarsel (grunngitt uttalelse) på nyåret.

Sveriges situasjon

Sverige har foreløpig ikke betalt noen bot i saken om fornybardirektivet, fordi saken fortsatt er til behandling i EU-domstolen og Sverige i mellomtiden vedtok de nødvendige lovendringene sommeren 2026.

Slik har saken utviklet seg og slik fungerer bøtereglene i denne typen saker:

• Kravet om bøter (oktober 2025):

Da EU-kommisjonen trakk Sverige for EU-domstolen i oktober 2025, ba de domstolen om å ilegge økonomiske sanksjoner etter EU-traktatens artikkel 260 nr. 3 (en kombinasjon av et engangsbeløp for forsinkelsen og løpende dagmulkt frem til loven trer i kraft).

• Sverige snudde og innførte loven (juli 2026):

For å stanse løpende dagbøter la den svenske regjeringen frem proposisjon 2025/26:118, og Riksdagen vedtok lovendringene med ikrafttredelse 1. juli 2026.

• Ingen endelig dom ennå:

En sak i EU-domstolen tar normalt 1,5 til 2 år fra stevning til dom. Det er derfor ikke falt noen dom per november 2026.

Hva Sverige likevel risikerer?

Selv om Sverige slipper løpende dagmulkt nå som loven er på plass, kan EU-domstolen fortsatt ilegge Sverige et engangsbeløp (ofte på flere titalls millioner kroner) når dommen faller, som straff for at landet var to år forsinket fra fristen i juli 2024 til juli 2026.

Til sammenligning viste en utredning fra svenske IVL i juni 2026 at EU-bøter mot Sverige for manglende klima- og energimål ligger på mellom 30 og 116 millioner svenske kroner i engangsbeløp, pluss rundt 1,4 millioner kroner per dag dersom reglene ikke innføres.

Sverige måtte vedta en egen lov og endre hele syv eksisterende lover (inkludert miljøloven og plan- og bygningsloven) for å korte ned saksbehandlingstiden på fornybar energi, mens bøtene EU-domstolen ilegger i tilsvarende saker normalt ligger på mellom 20 og 100 millioner kroner.

Lovpakken innebærer en ny lov om konsesjonsbehandling for fornybar energi samt endringer i miljøbalken, plan- och bygglagen, ellagen og flere sektorlover:

• Strenge tidsfrister for solcelleanlegg og varmepumper:

Solcelleutstyr opptil 11 kW ble helt unntatt fra krav om byggetillatelse. For større solcelleanlegg ble maksimal saksbehandlingstid satt til 12 uker, og for varmepumper under 50 MW ble fristen satt til 4 uker uten mulighet for forlengelse.

• Fornybar energi regnes som «tvingende allmenninteresse»:

I naturvernområder (Natura 2000-vurderinger) skal utbygging av fornybar energi som hovedregel legges til grunn å være av «vesentlig allmenninteresse», noe som gjør det lettere å veie klima- og energihensyn opp mot lokale naturinngrep.

• Kutt i dobbeltbehandling:

Dersom en miljøkonsekvensutredning allerede er gjort etter miljøloven (og ikke er eldre enn tre år), kreves det ikke en ny miljøvurdering etter sektorlover som energiloven eller naturgassloven.

• Raskere avklaring av utredningskrav:

Länsstyrelsen (tilsvarende Statsforvalteren) må på et tidlig stadium fastsette omfanget av miljøkonsekvensutredningen, og dette vedtaket kan ikke lenger påklages separat.

Hva EU-domstolen har dømt Sverige og andre land til å betale i lignende saker?

Når et EU-land innfører et direktiv etter at saken er sendt til EU-domstolen, slipper landet unna den løpende dagmulkten, men dømmes nesten alltid til å betale et engangsbeløp for tiden forsinkelsen varte:

• Sverige – EUs våpendirektiv (dom november 2023):

Sverige ventet i nesten fem år med å innføre det reviderte våpendirektivet, og vedtok loven først etter at saken var sendt til EU-domstolen. Selv om loven da var på plass, dømte EU-domstolen Sverige til å betale 8,5 millioner euro (ca. 90 millioner norske kroner / nesten 99 millioner svenske kroner) i engangsbot for forsinkelsen.

• Sverige – Miljøtillatelser (dom desember 2014):

Sverige ble dømt til 2 millioner euro (ca. 21,2 millioner norske kroner / 18,5 millioner svenske kroner) i engangsbot, pluss en løpende dagbot på 4 000 euro (ca. 42 400 norske kroner) per dag frem til alle anlegg hadde fått gyldige tillatelser.

Andre EU-land i nyere direktivsaker:

Praksisen er lik over hele EU. Eksempelvis ble Spania dømt til å betale 15 millioner euro (ca. 159 millioner norske kroner) i engangsbot pluss 89 548 euro (ca. 950 000 norske kroner) i dagbot for å ha somlet med personverndirektivet for politi og rettsvesen, og Irland ble dømt til å betale 2,5 millioner euro (ca. 26,5 millioner norske kroner) i engangsbot pluss 10 000 euro (ca. 106 000 norske kroner) i dagbot for forsinket innføring av EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester.

Bøtene beregnes ut fra tre faste kriterier i EU-domstolen:

• hvor alvorlig regelbruddet er,

• hvor lenge forsinkelsen har vart, og

• landets betalingsevne (bruttonasjonalprodukt).

Siden Sverige var nøyaktig to år forsinket med fornybardirektivet (fra 1. juli 2024 til 1. juli 2026), ligger forventet engangsbot i det lavere til midtre sjiktet av tidligere dommer (ofte anslått til et sted mellom 30 og 60 millioner svenske kroner).

Siri Hermo


Jo Røed Skårderud har naturligvis tilsvarsrett. Red.

Forrige artikkelBare stormaktene kan garantere en langvarig fred