
«Uten fred er alt ingenting»* – Willy Brandt.
Det dreier seg ikke bare om å avslutte krigen i Ukraina og lage en avtale som gjør at ingen får lyst til å begynne en ny krig i Ukraina om kort tid. For en fred i Europa må det lages en mer omfattende avtale som må ha som mål og konsekvens at det blir en langvarig fred. At det blir en avtale som alle betydelige parter ser seg tjent med i minst ett tiår fram i tid.

Det må bli en avtale som bare verdens mektigste stormakter kan garantere. Nasjonale og internasjonale gneldrebikkjer er ikke interessert i fred. De vil bare ha «rettferdighet», om nødvendighet med krig. Verden er et anarki som styres av de statene som er mektigst, som det passer dem. Fred blir det bare når de er enige.
Og: Uten fred er alt ingenting. Sånn ser verden ut fra mer enn 99 prosent av alle mennesker. Det er bare de moralske rettferdighetskjempere som vil krig.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herEU-Europa er en papirtiger
Det som begynte som en krig mellom USA og Russland om Ukraina og med Ukraina som offer, har nå blitt en krig mellom EU/Europa mot den europeiske staten Russland. Med Ukraina fortsatt som et offer.
EU har ikke kapasitet til å føre en krig mot Russland. Men det ligger i det vesteuropeiske gen at Russland er en trussel mot alle vest i Europa. «Nå kommer russerne!» er et fundament for europeiske statsledere, forskere, militærledere og deres medietjenere. Historia bekrefter ikke dette vesteuropeiske fundament.
Det er forståelig ut fra historiske erfaringer at Russland vil ha slutt på de stadige gjentakende angrepene fra vest i mer enn 200 år.
Europa har vært en nullitet i verden siden siste verdenskrig, og er i økende grad det nå. Europa har ikke militære ressurser til å hevde sine urimelig krav, og har nå ikke støtte fra befolkninga på sine ambisiøse militære eventyr. Europa er USAs vasallstat som har fordel av USAs velvilje, men som er maktesløs uten USAs velvilje.
Makta rår
Statsviterprofessor Janne Haaland Matlary, også aktiv politiker i Høyre, avslutter en kronikk om Europas muligheter i forhandlingene i Abu Dhabi i Dagens Næringsliv 18.11.2026 med disse ord: «Dessverre er det makten som bestemmer diplomatiets utfall i denne saken.». Virkelig? Skjer ikke det alltid da?
Skal Finland og Estland diktere fredsavtalene blir det ingen fred. Det må inngås noen sviende kompromisser for å få fred. EU/Europa må gi opp sine krav om oppløsing og varig svekking av Russland. EU/Europa må tilpasse seg de reelle maktforholda.
Matlary frykter en situasjon der det blir fred på stormaktenes premisser. Men uten stormaktenes premisser og støtte blir det ingen fred. Matlary innser realitetene i dag: «Europa er i en veldig utsatt posisjon nå». Hun skriver også: «Ukraina kan kun si nei i forhandlinger dersom landet har håp om militær fremgang i felt.»
En eventuell fredsavtale vil være en avtale der USA setter sin egne interesser i sentrum. Sin vasall EU-Europa vil ikke bli viktig nok. Europa har ikke bare utfordringer militært. «I vår tid der vi har mer enn nok av andre formål for pengebruken», skriver Matlary. Europa ser i dag for seg å frelse verden med å bli første verdensdel til å drive et næringsliv uten fossil energi, det vil i praksis si uten energi. Dette idiotiske og håpløse målet gjør Europa til latter i verden, samtidig som Europa vender tilbake til førindustriell tid.
Gjensidige buffersoner
Det er som Glenn Diesen skriver: Hvorfor en ny europeisk sikkerhetsarkitektur vil bli skapt gjennom krig.
Hva stormaktene kan enes om, veit ikke jeg. Jeg kan imidlertid ikke se for meg annet enn det må være en eller annen form for buffersoner som kan skape gjensidig tillit. Og så kan det ikke være en sånn kontroll over Øst-Europa som Sovjet tiltok seg hvis det skal bli noen form for gjensidighet og varighet. Da er eksemplet med nazi-allierte Finland et bedre eksempel. Kalt finlandisering. Finland kunne oppføre seg som en en USA-vennlig stat med å akseptere forbud mot provosering av Sovjet.
Buffersonene må kunne handle med og samarbeide med begge sider i økonomiske spørsmål. At Russland kan dra nytte av europeiske industrielle framsteg, samtidig som EU/Europa kjøper russisk energi. Det forutsetter at Europa gir opp klimagalskapen.
Virkelighetsfjerne EU-europeere
Å sitte ved et tastatur i Oslo og tenke høyt om innholdet i en mulig framtidig fredsavtale i Europa som vil vare og tåle motstand, er verken lett eller relevant. Men særlig dårligere enn hva europeiske statsledere, militæreksperter, samfunnsprofessorer og deres journalister mener, er det likevel vanskelig å mene. EUs ledere baserer seg på urealistiske drømmer uten vilje og evne til å vurdere sine egne ressurser, sine «kort». At de fikk Nobels fredspris, har ikke gjort dem klokere.
Derfor er det bare stormaktene som kan forhandle fram varig fred i Europa, ikke europeerne.
∗
Uttalt av Willy Brandt 03.11.1981. Opprinnelig setning var «Fred er ikke alt, men uten fred er alt ingenting». Praksis har blitt til å omtales som «Uten fred er alt ingenting.»
oss 150 kroner!


