Hjem Internasjonalt

Richard Wolff: Det er over, Kina har vunnet – KI-boblen er i ferd med å sprekke

0
Richard Wolff og Glenn Diesen.

Økonomiprofessor Richard Wolff hevder at Kina i praksis har vunnet den økonomiske konkurransen med USA, noe som avdekker en strukturell krise i amerikansk kapitalisme. Washingtons stadig mer aggressive utenrikspolitikk gjenspeiler landets manglende evne til å akseptere sin svekkede økonomiske dominans, mens Europas konfrontasjon med Russland representerer et desperat forsøk på å snu sin egen historiske tilbakegang.

Av Glenn Diesen

USAs KI-boble og økonomiske sårbarhet

USA har konsentrert en enestående mengde investeringer innen kunstig intelligens og høyteknologi. Dette representerer kanskje den største enkeltstående industrielle satsingen i den amerikanske kapitalismens historie, finansiert gjennom enorm låneopptak og spekulative investeringer.

Risikoen er betydelig. Utviklingen på det amerikanske aksjemarkedet er i økende grad avhengig av et lite antall teknologiselskaper, noe som skjuler svakhetene i resten av økonomien. Samtidig satser investorer aktivt på kursfall i disse selskapene, i forventning om at markedsverdiene deres vil kollapse.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Motstanden i befolkningen er også økende. Nylige valg har vist en utbredt fiendtlig innstilling til teknologikonserner, datasentre og energiselskapene som forsyner dem med strøm.

Kontroversen rundt NVIDIAs Jensen Huang illustrerer den stadig mer destruktive konkurransen mellom mektige selskaper. Beskyldningene om kinesisk spionasje er fortsatt udokumenterte, samtidig som muligheten for at konkurrerende selskaper utnytter skandalen, ikke kan utelukkes.

Kinas avgjørende fordel: Stordriftsfordeler

Den grunnleggende økonomiske konkurransen mellom Kina og USA er i praksis over. Kina har vunnet, og USA er gradvis i ferd med å erkjenne nederlaget.

Kinas fortrinn strekker seg langt utover teknologisk innovasjon. Landets enorme industribase og befolkning på rundt 1,4 milliarder mennesker gir stordriftsfordeler som amerikanske produsenter ikke kan måle seg med.

Moderne industri krever kostbare maskiner og omfattende infrastruktur. Når produksjonsvolumet øker, fordeles disse faste kostnadene på flere produkter. Det reduserer prisene og gjør konkurrentene stadig mindre konkurransedyktige.

Kina utnytter denne fordelen innen elbiler, solcellepaneler og en rekke andre industrisektorer.

Landets industri for elektriske scootere illustrerer denne omstillingen. Hundrevis av millioner scootere er i bruk i Kina, støttet av produsenter som utvikler rimelig batteriteknologi og prisgunstige transportløsninger.

Amerikanske tollsatser kan ikke fjerne disse konkurransefortrinnene. De hindrer bare amerikanske forbrukere i å kjøpe billigere kinesiske produkter.

Kinas økonomi fortsetter også å vokse betydelig raskere enn USAs, noe som ytterligere styrker et industrielt fortrinn som Washington ikke kan oppheve gjennom konfrontasjon.

Amerikansk utenrikspolitikk står overfor en historisk splittelse

I flere tiår har republikanere og demokrater opprettholdt en bred enighet om å støtte amerikansk global dominans. Denne enigheten er nå i ferd med å slå sprekker.

Det ene standpunktet som vokser fram, insisterer på at Kinas økonomiske suksess truer amerikanske selskaper og derfor må motarbeides.

Det alternative standpunktet erkjenner at fortsatt konfrontasjon bringer to atomvåpenmakter faretruende nær krig.

En grunnleggende annerledes utenrikspolitikk ville innebære forhandlinger med Kina om en omfattende internasjonal sikkerhetsarkitektur, i stedet for forsøk på å bevare amerikansk overherredømme.

En slik ordning kunne også sikre kjøp av produkter fra amerikansk industri og dermed skape støtte i det amerikanske næringslivet for fredelig samarbeid.

Svekkelsen av USAs økonomiske dominans åpner for politiske muligheter som ikke eksisterte da det militærindustrielle komplekset møtte liten organisert motstand.

Europas konfrontasjon med Russland gjenspeiler imperial tilbakegang

Europas vanskelige situasjon har dypere historiske røtter.

Etter å ha mistet sine koloniimperier aksepterte de europeiske landene underordnede posisjoner innenfor en USA-ledet internasjonal orden. Washington støttet Europa som alliert mot Russland, men motsatte seg samtidig at Europa skulle utvikle seg til en selvstendig økonomisk konkurrent.

Den europeiske integrasjonen og innføringen av en felles valuta klarte ikke å overvinne denne avhengigheten.

Sovjetunionens sammenbrudd ga deretter de europeiske elitene en annen mulighet: å utnytte Russlands svakhet til å gjenopprette Europas geopolitiske betydning.

NATOs utvidelse østover var derfor ingen tilfeldighet. Den inngikk i en bredere strategi som potensielt kunne forandre Europas posisjon.

Målet var å framprovosere og opprettholde en konfrontasjon med Russland, svekke landet gjennom krig og til slutt splitte det opp i mindre stater.

Kontroll over russisk territorium og russiske ressurser kunne deretter gi Europa den økonomiske størrelsen som var nødvendig for å konkurrere med Kina og USA.

Denne tolkningen bidrar til å forklare Europas ekstraordinære fiendtlighet overfor Russland, til tross for de enorme farene ved å konfrontere en atommakt.

Valget mellom krig og en ny internasjonal orden

USAs svekkede hegemoni undergraver også landets forhold til sine tradisjonelle allierte.

Trumps konfronterende politikk overfor Canada og Mexico oppmuntrer disse landene til å styrke sine økonomiske forbindelser med Kina, noe som ytterligere svekker USAs konkurranseevne.

Europa står overfor et enda farligere dilemma. De europeiske lederne ser på et nederlag for Russland som en mulig vei ut av sin underordnede posisjon, til tross for risikoen for en katastrofal krig.

Det sentrale spørsmålet er om USA vil fortsette å bruke militærmakt for å motsette seg en økonomisk omveltning som landet ikke kan forhindre.

Kinas framvekst har skapt en grunnleggende ny internasjonal virkelighet. Å erkjenne denne virkeligheten og forhandle fram en ny sikkerhetsarkitektur gir et alternativ til en stadig mer tilspisset konfrontasjon mellom atommakter.


YouTube player

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Glenn Diesen.

Forrige artikkelKrigen må ta slutt før det er for sent for Ukraina