oss 150 kroner!
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) skryter av at Elinor Batteries vil bygge batterifabrikk i Eiktyr Industripark i Orkland kommune. Fabrikken skal ifølge planene levere 40 gigawattimer batteri årlig når den står ferdig. Det tilsvarer en kapasitet på mellom 700.000 og 800.000 elbiler. Da skal det angivelig ha blitt investert 30 milliarder kroner i prosjektet. Det skal ifølge planen angivelig generere 2.500 arbeidsplasser.
Trykket skal ligge på ordet angivelig. Vi våger den påstanden at dette er bløff og salgspitsj alt sammen. De økonomiske og operasjonelle resultatene for batterifabrikker i Norge er preget av dyp krise, massive underskudd og konkurser.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herMorrow Batteries i Arendal, som ble trukket frem som Norges store håp og åpnet sitt industrisenter med brask og bram, klarte ikke å hente inn nok penger til videre drift. Selskapet meldte seg konkurs i mai 2026 etter å ha opparbeidet seg en finansiell eksponering på over 5 milliarder kroner.
Freyr i Mo i Rana var den opprinnelige bjellesauen i den norske batterisatsinga. De leverte dundrende underskudd år etter år. Eksempelvis endte regnskapsåret 2025 med et underskudd på 158,7 millioner kroner før skatt for den norske avdelinga.
Sandnes-baserte Beyonder, som satset på sagflis-teknologi til batterier, kjemper en hard kamp for å unngå konkurs. Selskapet gikk på en kjempesmell med et underskudd på 142,8 millioner kroner i 2025, noe som etterlot dem med en negativ egenkapital på nesten 140 millioner kroner. Selskapet har tapt rundt 400 millioner kroner totalt siden oppstarten.
Tallene og historien viser at ingen norske batterifabrikker tjener penger på produksjon i dag. Tvert imot har de brent milliarder av private og statlige kroner. Når Terje Andersen (som var sjef i Morrow før han ble leid inn av Valinor til å lede Elinor) prøver igjen i Ustmarka, er det all grunn til å sette i gang varsellampene.
Prosjektmilliardær
Det er investeringsselskapet Valinor AS, kontrollert av fornybarmilliardæren Lars Helge Helvig, som har etablert Elinor Batteries. Valinor AS (Helvigs holdingselskap som har tjent store penger på vindkraft) spytter inn kapitalen i den tidlige fasen for å få prosjektet opp og stå.
Investeringsmodellen til Valinor er å utvikle et prospekt og ganske tidlig selge til en utenlandsk investor. Valinor har spyttet inn de første titalls millionene for å drive planlegging og få reguleringsplanen godkjent av regjeringa. De har allerede hentet inn det kinesiske selskapet Morlus Technology som teknologisk partner.
Når det skal bygges for 30 milliarder kroner, er planen hele veien å vanne ut sitt eget eierskap ved å hente inn tunge, internasjonale industrielle partnere og finansielle investorer som skal ta brorparten av den økonomiske støyten.
Valinor AS (gjennom datterselskapet Norsk Vind AS) har riktignok beholdt driftsansvar eller mindre eierandeler i enkelte anlegg.
De virkelige pengene – de som gjorde Lars Helge Helvig til milliardær – stammer imidlertid ikke fra selve strømproduksjonen, men fra finansielle gevinster. Megagevinster på salg: Hundrevis av millioner (og milliarder i prosjektverdi) har tikket inn på konto i form av salgsgevinster idet utenlandske fond overtar eierskapet for å bygge ut og drifte.
Selv om Elinor Batteries understreker at de bygger privat og modulært for å unngå skjebnen til Morrow, vil de søke om store rammer innenfor eksisterende støtteapparatene.
Kort sagt: Valinor betaler kun for «arkitekttegningene» og tillatelsene. Selve regningen på 30 milliarder skal sendes til internasjonale investorer og finansbanker, tungt sikret av statlige lånegarantier.
Arbeiderpartiet med Jonas Gahr Støre i spissen har med sine energiluftslott skapt en nesten perfekt milliardærmaskin. Den produserer drømmer, illusjoner, prospekter, konkurser – og milliardærer.
Noen 2500 arbeidsplasser blir det aldri. Som i alle de tidligere tilfellene er det bare en salgsbløff for å narre late journalister og udugelige kommunalpolitikere og fagforeningsledere.
For at kommunen skal ofre store naturområder (Ustmarka tilsvarer over 900 fotballbaner med skog og myr) og staten skal godkjenne reguleringsplaner, må prosjektet males rosa. «2500 arbeidsplasser» får lokalpolitikere til å juble og rulle ut den røde løperen.
