Hva med lønnen til sykepleiere og helsefagarbeidere, Vestre?

Helsevesenet kan mangle 42.400 årsverk innen 2040, og mandag kom rapporten som skisserer løsninger. Hvorfor løfter den ikke fram høyere lønn til førstelinjen?

Sykepleiere og lønn: Det var underlig å følge diskusjonen om «En helsetjeneste» i går. Helsereformutvalget diskuterer kommunesammenslåinger, finansieringsmodeller og strukturer, og helseminister Jan Christian Vestre beregner å mangle 42.400 årsverk innen 2040. Hele 40.600 av disse gjelder sykepleiere og helsefagarbeidere.

Jeg ventet på at Dagsrevyens journalist skulle spørre: Hva med å heve lønnen deres? Men nei. I stedet gikk diskusjonen om kommunesammenslåing. Små kommuner må bli større for å sikre robuste helsetjenester, lød det.

Kan kommunesammenslåing få utslitte ansatte til å bli værende eller flere til å velge yrkene? Neppe. Større kommuner alene skaper ikke flere sykepleiere eller helsefagarbeidere.

Lønnsløft knapt diskutert

– Vi blir tomme for folk før vi blir tomme for penger, gjentar Vestre.

Så hvorfor bruker vi ikke ressursene på å beholde dem vi har?
Hvorfor er ikke lønnsløft for ansatte i førstelinjen blant rapportens viktigste anbefalinger?
Hvorfor diskuterer vi heller administrasjon enn hva vi er villige til å betale dem som holder navet i gang?
Hvorfor legger ikke helseminister Vestre fram beregninger av hva et betydelig lønnsløft ville koste?  

Ifølge Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk (2025) tjener en helsefagarbeider, tidligere kalt hjelpepleier, rundt 617.000 kroner i året. En sykepleier tjener rundt 694.000 kroner. Dette er medianlønn, omregnet til full stilling.

LES OGSÅÅ lese overskriftene om helsenyheter kan gjøre deg forvirret

Tallene inkluderer turnustillegg, kvelds-, natt- og helgetillegg, men ikke overtidsbetaling. Derfor er grunnlønnen ofte mye lavere.

SSBs tall viser at sykepleiere og helsefagarbeidere hadde en lønnsvekst på henholdsvis 2,8 og 3,1 prosent i 2025. Gjennomsnittet for alle yrker var 4,5 prosent.

Er det slik vi skal gjøre helse- og omsorgsyrkene mer attraktive?

Å øke med 50 000 kroner per ansatt i kommunene vil koste rundt seks milliarder

Et enkelt regneeksempel, basert på om lag 90 200 ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester, viser at en årlig lønnsøkning på 50 000 kroner per ansatt ville koste rundt seks milliarder kroner, inkludert anslåtte arbeidsgiverkostnader.
En økning på 100 000 kroner ville koste rundt tolv milliarder.

Tallene er grove anslag og omfatter ikke sykehusene.

Det er ikke gitt at et lønnsløft er nok, men det er heller ikke gitt at en omorganisering er det. Når regjeringens egne prognoser viser at vi kan mangle 40 000 årsverk i 2040, er det ille at lønn knapt diskuteres i forbindelse med den største helsereformen på 25 år. Vi kan slå sammen kommuner, flytte ansvar og tegne nye kart, men vi trenger anerkjennelse av jobben som gjøres.

Det må starte med en anstendig lønn.  

---

Denne artikkelen ble publisert av Helsemagasinet.