oss 150 kroner!
Grunnplansopprør over hele Italia. Streiker, blokkering av motorveier og massedemonstrasjoner har preget landet i siste del av oktober. Avisa IlSole24ore har kartlagt protestene og viser hvor omfattende denne protestbevegelsen har vært.
Sitat:
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herMellom 14. og 25. oktober i år – litt over ti dager – fant nesten tre hundre protester sted i Italia, i gatene i 139 kommuner og provinshovedsteder. Hovedproblemene involverte krig, stigende drivstoffpriser, boligkrisen, usikkerhet i jobben, investeringer (både allerede gjort og planlagt) i utdanning og helsevesen, og kampen mot klimakrisen.
Det geografiske fokuset for demonstrasjonene var Sør-Italia, men mange rapporter kom også fra Nord-Italia, men med høyere konsentrasjoner i de større byene.
Dette er bildet som fremkommer fra Kartet over opprøret, en plattform utviklet og vedlikeholdt av en gruppe frivillige som ikke tilhører noe politisk parti, fagforening eller kollektiv. Kartet er konstruert basert på mobiliseringer registrert i arkivet deres av brukere. Tallene beskriver en nasjonal mobilisering med forskjellige former og krav, alt fra protester mot høye levekostnader til lastebilsjåførstreiker. Med utgangspunkt i de daglige registreringstallene (de som er bekreftet av forfatterne), har vi i Info Data analysert dataene i dybden og oversatt dem til grafer og visualiseringer for å hjelpe Il Sole 24 Ore-leserne med å belyse de analyserte fenomenene.
Protestenes geografi
Mer enn halvparten av de rapporterte protestene fant sted i Sør-Italia. Campania leder an med 56 registrerte hendelser, noe som gjør den til den regionen som er registrert oftest i arkivet. Den etterfølges av Sicilia med 52, Calabria med 39 og Puglia med 30. I disse fire regionene fant 177 protester sted på bare elleve dager. Faktisk mer enn halvparten av det nasjonale totalen.
Fenomenet er imidlertid ikke begrenset til sør: Toscana, Piemonte, Lombardia, Emilia-Romagna, Lazio og Veneto viser et komplekst nettverk av marsjer, forsamlinger, streiker og demonstrasjoner. Når man ser på byene som er mest involvert, er det bare de nordlige hovedstedene som tar ledelsen, som Firenze, som er på førsteplass med 15 protestarrangementer (her er elevbesettelser av videregående skoler de mest betydningsfulle); Torino, med 14 protester; også her skiller ungdomsledede aktiviteter seg ut (sammen med oppfordringer til konkrete tiltak for å bekjempe klimaendringer); og Roma, på tredjeplass, med 12 rapporterte protester i hovedstaden.
Sitat slutt.
Klassekampen er utvilsomt tilbake igjen på agendaen i Italia, som i mange andre land i Europa.
