Politisk idioti satt i system når russiske skiløpere skal stenges ute

Nå har det politiske vanviddet for alvor inntatt norske skiløyper. Ordførerne i Oslo og Trondheim, Anne Lindboe og Kent Ranum, begge fra Høyre, ønsker å holde russiske skiløpere borte fra konkurranser i Norge. Samtidig har vi en norsk skiidrett som mottar sponsormidler fra våpenindustrien. Hvor ble det av prinsippene, menneskerettighetene og den berømte norske moralen?

Dette er etter min mening politisk idioti satt i system.

Russiske skiløpere skal altså straffes for hvilket pass de bærer, selv om de personlig ikke har gjort noe galt. Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet, FIS, har åpnet for at russiske og belarusiske utøvere kan konkurrere under nøytralt flagg etter individuell vurdering. Likevel ønsker norske politikere å holde døren stengt.

Det er vanskelig å forstå denne iveren etter kollektiv avstraffelse. Menneskerettighetene bygger på at mennesker har individuelle rettigheter uavhengig av nasjonalitet. Selv om ingen har en ubetinget menneskerett til å delta i verdenscupen, må også idrettens regler og myndighetenes beslutninger bygge på saklighet, forholdsmessighet og respekt for enkeltmennesket.

Når ble det akseptabelt å behandle mennesker som skyldige utelukkende fordi de er født i et bestemt land?

Og så kommer dobbeltmoralen.

Den norske våpenprodusenten Nammo er samarbeidspartner med norsk skisport. Selskapet produserer ammunisjon, våpensystemer og rakettmotorer. Nammo har blant annet støttet norske hopplandslag og skiskyting. Norges Skiforbunds egen etiske komité har tidligere behandlet spørsmål om sponsoravtalen og risikoen for at forsvarsmateriell kan bli brukt i strid med folkeretten.

Likevel fortsetter samarbeidet.

La meg være tydelig. Lovlig forsvarsindustri er ikke det samme som ulovlig krigføring. Men når idrettens moralske voktere vil utestenge enkeltmennesker på grunn av krig, samtidig som våpenindustriens penger er velkomne, må vi kunne kreve en prinsipiell forklaring.

Er det virkelig mer problematisk å la en russisk skiløper konkurrere under nøytralt flagg enn å la en våpenprodusent profilere seg gjennom norsk idrett?

Hva slags moral er dette?

Norge har i generasjoner vært en ledende skinasjon. Våre utøvere har vunnet fordi de har vært dyktige, disiplinerte og bedre enn konkurrentene. Men nå synes enkelte politikere å mene at norsk dominans best sikres ved å holde sterke konkurrenter utenfor.

Jeg tror ikke Johannes Høsflot Klæbo eller andre norske topputøvere trenger denne formen for politisk beskyttelse.

En gullmedalje har størst verdi når verdens beste deltar. En verdenscup uten sterke russiske konkurrenter kan fortsatt gi norske seire, men konkurransen mister noe av sin internasjonale bredde.

Og hvem betaler prisen?

Publikum vil se de beste møte de beste. TV-selskapene trenger spenning. Sponsorene trenger oppmerksomhet, konkurranse og internasjonale markeder. Dersom langrenn blir en stadig smalere idrett, dominert av Norge og noen få andre land, risikerer vi å gjøre sporten mindre attraktiv for både publikum og kommersielle samarbeidspartnere.

Det burde bekymre norske arrangører langt mer enn nasjonaliteten til en skiløper.

Russlands krig i Ukraina kan fordømmes uten at enhver russisk idrettsutøver gjøres personlig ansvarlig. FIS stiller allerede krav om nøytralitet, fravær av støtte til krigføringen og manglende militær tilknytning. Det er nettopp slike individuelle vurderinger som skiller rettferdige regler fra kollektiv utestengelse.

Som veteran vet jeg at krig rammer mennesker langt utover dem som beslutter den. Derfor reagerer jeg når politikere gjør idrettsutøvere til brikker i et politisk spill.

Idretten burde være en av arenaene der mennesker fortsatt kan møtes, også når regjeringene deres står mot hverandre. Vi skaper ikke fred ved å stenge enhver dør for menneskelig kontakt.

Og dersom norske politikere virkelig vil gjøre menneskerettigheter og fred til avgjørende kriterier i idretten, må de våge å diskutere hele bildet. Også våpenindustrien, sponsoravtalene og Norges egen rolle som våpenprodusent og eksportør.

Det kan ikke være slik at russiske skiløpere representerer et uakseptabelt moralsk problem, mens penger fra forsvarsindustrien behandles som en ordinær del av norsk idrettsøkonomi uten tilsvarende offentlig debatt.

Ordførerne i Oslo og Trondheim burde konsentrere seg om å legge til rette for gode idrettsarrangementer og la internasjonale idrettsorganisasjoner foreta individuelle vurderinger etter tydelige regler.

Norge trenger ikke politisk beskyttede skiløpere. Vi trenger åpne konkurranser, troverdige resultater og respekt for menneskerettighetenes grunnprinsipper.

La verdens beste konkurrere mot hverandre. La norske utøvere vinne fordi de er best. Og slutt å bruke idretten som en politisk straffearena.

Fred skapes ikke gjennom kollektiv utestengelse. Fred skapes gjennom dialog, respekt og menneskelig kontakt.

Det burde også norske ordførere forstå.