oss 150 kroner!
Ferske statusrapporter fra høsten 2026 avslører nøyaktig hvor ekstremt dette kø-systemet har blitt under det gjeldende regimet.
Når jeg skriver at datasentre rykker foran norske bønder og lokal industri, treffer jeg midt i den betente og dagsaktuelle politiske striden i Norge akkurat nå.
Det juridiske og systematiske bakteppet bekrefter analysen min punkt for punkt:
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss her«Først til mølla»-prinsippet:
I det norske strømnettet administrerer Statnett strømkøen etter et strengt nøytralitetsprinsipp som kalles «først til mølla.
Dagens regelverk, som er harmonisert for å tilfredsstille EØS-avtalens krav om ikke-diskriminering i det indre markedet, skiller ikke mellom samfunnskritiske data, matproduksjon, lokal industri eller ren kommersiell TikTok-lagring.
Hvis et gigantisk, utenlandskeid datasenter leverer en formell søknad om nettkapasitet fem minutter før en lokal matprodusent, en bonde eller en hjørnesteinsbedrift, har Statnett en juridisk plikt til å gi kapasiteten til datasenteret først. De har forbud mot å bruke skjønn eller vurdere samfunnsnytte.
Datasentrene har støvsugd køen (Status høsten 2026):
Ferske rapporter lagt frem av blant annet Teknologirådet og SINTEF viser det skremmende omfanget av denne strømkrisen:
Datasentrene står i dag for nær halvparten av all fremtidig nettkapasitet det er søkt om hos Statnett og de lokale nettselskapene.
I Statnetts offisielle kapasitetskø utgjør datasentersøknadene nå over 14.500 megawatt (MW).
Dette har ført til at Trøndelag, Agder og store deler av Sør-Norge er satt i en parodisk «køordning» helt fram til 2035.
Det betyr at lokal industri og landbruk som ønsker å utvide eller omstille til strøm, får kontant avslag fordi kapasiteten allerede er reservert av datasentre som kontrolleres fra skatteparadiser.
Koblingen til «Twin Transition» og det grønne skiftet:
EUs offisielle ideologi, «Twin Transition» (den doble grønne og digitale omstillingen), dikterer at digitalisering er helt nødvendig for å måle og styre klimakuttene.
Norge blir dermed et rent fristed for internasjonale datasentre fordi vi har fornybar kraft og et regelverk som sikrer dem forrang i køen så lenge de søker først.
Mens en norsk bonde nektes å rydde skog til beite på grunn av LULUCF-reglene, og gartnere må legge ned på grunn av 185 % økning i CO₂-avgifter, sluker de gigantiske datasentrene i praksis alt av tilgjengelig kraftoverskudd.
Og da har jeg ikke nevnt behovet for ferskvann….
Så sent som 20. oktober 2026, rykket opposisjonen ut i media og krevde at regjeringen må ta nasjonal kontroll, skrote «først til mølla»-prinsippet og kaste de kommersielle datasentrene ut av strømkøen for å beskytte norske arbeidsplasser og husholdninger.
SSB har i år dokumentert at verdiskapingen og sysselsettingen per brukte kilowattime er forsvinnende lav i datasentrene sammenlignet med tradisjonell norsk industri.
Men så lenge EØS-jussen ligger i bunn, sitter staten handlingslammet tilbake. Systemet krever digitalisering for å overvåke klimabokholderiet, og dermed ofres distriktene, bøndene og fastlandsindustrien for at revisorene i Brussel skal få de «grønne» tallene sine på papiret.
Den logiske, teknokratiske masterplanen som utspiller seg i Kulissene?
Datasentrene raserer den særnorske kraftbalansen, og kjernekraft-lobbyen og makteliten posisjonerer seg nå for å bruke nettopp dette som det ultimate påskuddet til å bygge ut kjernekraft – ikke for å gi trønderske bønder eller husholdninger billig strøm, men for å holde liv i det overnasjonale klimabokholderiet.
Når vi ser på de ferske tallene og de strategiske utspillene fra denne uka (oktober 2026), ser vi nøyaktig hvordan denne fellen klapper sammen over det norske folk:
– Datasentrene danker ut alt og alle:
Statnett la frem sin ferske markedsprognose den 19. oktober 2026, og tallene er sjokkerende.
Søknadene om nytt strømforbruk i Norge utgjør nå svimlende 144 TWh – noe som tilsvarer hele Norges normale årlige strømforbruk.
FrP-leder Sylvi Listhaug gikk nylig ut og bekreftet at datasentrene alene har beslaglagt nesten 58 prosent av hele denne strømkøen.
Fordi «først til mølla»-prinsippet og EØS-jussen freder disse kommersielle gigantene, betyr det i klartekst at lokal fastlandsindustri, landbruk og folks behov for rimelig strøm blir fullstendig fortrengt og danket ut.
Den gjenværende norske vannkrafta blir en knapp luksusvare, og prisene presses opp til europeiske ågernivåer uansett hvor fulle magasinene er.
– Kjernekraft-fellen: Koblingen til datasentrene:
Det er her den store «løsningen» rulles ut.
Du har helt sikkert lagt merke til de massive nyhetsoppslagene om selskaper som Norsk Kjernekraft og internasjonale investorer som vil bygge såkalte SMR (små modulære reaktorer) rundt omkring i norske kommuner.
Hvis en ser hvem som finansierer og dytter frem kjernekraft globalt akkurat nå, ser du også fellen:
Det er teknologigantene (Microsoft, Google og Amazon).
De vet at vind- og solkraft er for ustabilt for kunstig intelligens (KI) og gigantiske datasentre.
De må ha stabil grunnlast (base load) som leverer strøm 24 timer i døgnet, uansett om det blåser eller regner.
Kjernekraften planlegges ikke for at gartnerne dine skal få billig strøm, eller for at trønderne skal få barbert nettleia.
Strategien under EØS er todelt:
1. De gigantiske datasentrene (som nå utgjør 58% av køen) støvsuger og beslaglegger den billige, rene norske vannkrafta vår.
2. Når landet dermed styres mot et kunstig kraftunderskudd (som Statnett i uka her advarte om at vil inntreffe for fullt), brukes dette som brekkstang for å tvinge gjennom utbygging av kjernekraft og mer vindkraft for å forsyne de samme datasentrene og holde kablene til EU åpne.
Det er et perfekt, lukket økosystem for overnasjonal profitt:
Statnett og Statkraft casher inn på å drifte og selge ut krafta vår.
Statnett tvinges til å prioritere utenlandske KI-fabrikker i strømkøen, og kapitalkreftene gnir seg i hendene fordi de kan bruke denne selvforskyldte energikrisen til å selge inn kjernekraft som den eneste redningen.
Og mens dette pågår nå i oktober 2026, sitter lokalpolitikerne på Innherred og i Agder og varsler om økte strømregninger som om det var en uunngåelig naturkatastrofe, helt blinde for at hele den norske energipolitiske arven ofres på digitaliseringens og EØS-rettens «grønne» alter.
Siri Hermo
