Zelenskij gjenopptar raffineriangrepene og angriper Trump åpent

Zelenskij i London: Misfornøyd med alt

Zelenskij brukte onsdag på å reise til London, der han møtte kong Charles og statsminister Burnham. Han klaget over det meste: at han ikke får nok missiler og luftvern, at Starlink er begrenset, og at USA har inngått en dieselavtale med Russland, som han mener burde møtes med strengere sanksjoner. Til Piers Morgan sa han at han føler seg forrådt av Trump. At han valgte London, forteller noe. Storbritannia er et av få steder i Europa der han kan regne med en mottakelse uten store protester.

Burnham lovte raskere leveranser av britiske luftvernmissiler. Pakken er på 45 millioner pund, og ti millioner av dem fremskyndes til lette multirolle-missiler. Det er punktforsvar som kan brukes mot droner, men det er ikke noe svar på ballistiske missiler. Storbritannia har så vidt vi vet ingen PAC-3 å gi, og det er nettopp dem Ukraina mangler.

Raffinerieangrepene gjenopptas

Samtidig sa Zelenskij til Financial Times at sperren mot angrep på russiske raffinerier er fjernet. Kiev hevder å ha holdt igjen i tre dager, og skylder på at Russland fortsatte å slå mot ukrainsk energi. Kreml hevder at Ukraina aldri stanset, og Peskov kaller nye angrep «ikke noe nytt». Zelenskij har selv sagt motstridende ting om våpenhvilen. Noen ganger virket han positiv, andre ganger avviste han den, og mest sa han at den måtte utvides til all energi og sivil infrastruktur i hele Ukraina. Inntrykket er at han aldri aksepterte den.

Natt til torsdag ble Rjazan-raffineriet truffet. Guvernøren bekrefter brann. Det russiske forsvarsdepartementet sier at 69 droner og fire Flamingo-missiler ble skutt ned, og at nedfall fra en drone startet brannen. Om en drone kom gjennom eller om det bare var vrakrester, er uklart, og begge forklaringene er mulige. Uansett er skaden trolig begrenset i forhold til innsatsen. Novak hevdet dagen før at også Saratov-raffineriet ble angrepet.

Zelenskij sier dessuten at Neptun-missiler ødela fire Su-34 og skadet to på en russisk flybase. Reuters har siden verifisert satellittbilder som støtter den ukrainske påstanden om at seks Su-34 ble rammet.

For Moskva er striden et gode. Lavrov kaller angrepene en «direkte og grov utfordring» av Trump, og russerne gjør det de kan for å skyve Trump og Zelenskij lenger fra hverandre. Dieselleveransene til USA er dessuten ikke i gang. Novak sier at første leveranse til USA tidligst kan komme om to til tre uker, og at kontrakten først må inngås. Det svekker historiene om at diesel allerede var på vei. Samme dag sa han at drivstoffsituasjonen i Russland har bedret seg betydelig de siste to ukene.

Varselet som uteble: to forklaringer

Zelenskij insisterer på at USA holdt tilbake varslene om missilangrepene, og knytter det til presset fra Washington. Etter vår vurdering er den mest sannsynlige tekniske forklaringen at Russland i økende grad bruker Zirkon-missiler, som flyr med ti ganger lydens hastighet. Hvis de skytes ut fra bakkeutskytere nærmere Kiev, inne på territorium Russland har tatt, kan missilene treffe før amerikanerne rekker å varsle. USA ville heller ikke ønske å innrømme at det har problemer med å spore Zirkon, siden det ville avsløre en militær svakhet.

Det som taler mot denne forklaringen, er rapportene om at Washington truet med å stanse etterretningen. Ifølge FT fikk ukrainerne høre at «hvis dere ikke stanser, blokkerer vi etterretningen». Beskjeden ble senere presentert som en feil. CBS melder at amerikanerne forklarte svikten med dårlig vær, og at systemet fungerte igjen neste natt. Trump og EU-kommisjonen sier at delingen aldri stanset. Begge forklaringene kan delvis stemme.

Med Starlink er bildet det samme. Tjenesten er gjenopprettet for terminaler opp til 160 kilometer i timen, men grensen står fast, og Fedorov sier at den må fjernes helt. Musk skriver at Starshield er eid og styrt av den amerikanske regjeringen, og at det er presidenten som bestemmer. Det hvite hus sier ifølge Axios at det ikke styrer SpaceX, men vil ta kontakt med selskapet. Dette tyder på at USA ikke vil utvide bruken av Starshield til offensive angrep inne i Russland. Én teori, som ikke er bekreftet, er at begrensningen også er rettet mot en planlagt ukrainsk ballistisk rakett mot Moskva.

580 droner mot ett nett

Russland sendte 580 droner og to Kh-59-missiler fra klokken 18 onsdag. Luftforsvaret melder at 536 ble skutt ned eller forstyrret, men det ble likevel registrert treff på 31 steder. Tyngden lå i Kirovohrad-regionen, som fikk nesten 360 droner fordelt på 26 steder. Målene var kritisk infrastruktur, transport og logistikk. Minst 17 er meldt drept over hele landet. Hvorvidt noe mer spesifikt var målet, har ingen av partene sagt. Kiev selv hadde en forholdsvis rolig natt. Det er all grunn til å vente nye angrep, og vinteren har ikke begynt.

Kiev-ordføreren mot Radaen

I Kiev skylder de på hverandre. Radaen vedtok med 151 stemmer å innkalle Klitsjko etter at Zelenskij kalte byens vinterforberedelser mislykkede. Onsdag talte Klitsjko fra talerstolen. Han avviste kritikken som en politisk kampanje, anklaget regjeringen for å blokkere finansiering og spurte hvor luftvernet over hovedstaden er. Svaret er at det trolig ikke finnes noe effektivt luftvern over Kiev. Verken Klitsjko, Zelenskij, hæren eller regjeringen kan gjøre mye med det. Det de kan gjøre, er å lage en evakueringsplan for sivile.

Fronten

Det russiske forsvarsdepartementet melder at rydding av Dobropolje fortsetter fra nordvest og vest, og at landsbyene Nefedovka og Tsjornoje i Kharkov-sekken er tatt. Det er trolig et spørsmål om tid før sekken erklæres ryddet og slaget om Velikij Burluk begynner. Faller den byen, åpner veien seg sørover mot Izjum og Balaklija og truer ryggen til Biletskijs styrker ved Liman, hvis offensiv ser ut til å gå i stå. Ved Orekhov og Kushugum oppgir departementet slag mot to mekaniserte brigader og en fjelljegerbrigade. Dette er russiske opplysninger, og Kiev har ikke bekreftet dem.

Baltikum og Kaliningrad

Estland vil ifølge Eesti Ekspress stenge en reservegassledning som Russland kan bruke til å forsyne Kaliningrad. Røret er 22 kilometer langt og går gjennom Sørøst-Estland. Patrusjev har advart om at Russland ikke kan tillate en blokade av viktige sjøveier. Rørstengingen er neppe i seg selv avgjørende, men den kan lett leses som et første skritt mot en reell blokade av Kaliningrad. Det er vanskelig å se at Baltikum har noe å tjene på å utfordre Russland på dørstokken.

---

Denne artikkelen ble publisert av Perspektiv.

---