oss 150 kroner!
Du skal ikke jobbe lenge i statskanalen for å forstå hvilke temaer som er legitime og hvilke som gir risiko for kollegial frys.
Kan du se for deg en programserie på NRK som graver i skyggesider ved vaksiner? Som intervjuer forskere som er kritiske til bildet av menneskeskapte klimaendringer? Som dokumenterer myndighetenes maktmisbruk under pandemien?
Stadig flere temaer ties. Når journalister unngår bestemte saker av frykt for politisk stempling og kollegial istid, har vi et problem som ingen økning i NRKs budsjetter kan løse. Siste fire år har budsjettet økt nominelt med 17 prosent. Men hva hjelper det dersom NRKs journalister ikke står fritt til å utfordre etablerte sannheter?
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herFryktkulur i NRK
Spørsmålet brenner nå når tidligere NRK-korrespondent Anders Magnus i sin nye bok Innvandringens skyggesider beskriver redaksjonell fryktkultur. For eksempel da journalistikk om gjengkriminalitet i 2017 møtte motstand internt i NRK. I dette intervjuet forteller han at kolleger omtalte reportasjen som «FrP-journalistikk». Ifølge Magnus tok daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen avstand fra reportasjen, og planene om videre oppfølging ble stanset.
Magnus forteller også at kolleger sa at de aldri ville våget å lage en tilsvarende reportasje. Han beskriver politisk berøringsangst og selvsensur.
Magnus har arbeidet som journalist i flere tiår, blant annet som NRKs utenlandskorrespondent.
Journalistikken skal ikke beskytte etablerte sannheter, men undersøke om de holder.
«Rikest og dårligst»
NRK er rikest av Nordens statskanaler. Og dårligst, hevder blant andre Aslak Versto Storsletten i Aftenposten 12. oktober. For eksempel peker Storsletten på få aktualitetsprogrammer og svak prioritering av utenriksjournalistikk.
Viktigere enn pengene er NRK som portvokter: Hvilke spørsmål skal stilles? Hvilke forblir bannlyst?
I juni 2020 intervjuet NRK den norske vaksineforskeren Birger Sørensen, som mente at koronaviruset kunne være menneskeskapt. Reaksjonene veltet inn. Forskere protesterte, redaktøren i forskning.no advarte mot konspirasjonsteorier, og NRK la seg umiddelbart «paddeflate.» En kontroversiell forskningshypotese ble lynraskt forbundet med konspirasjonstenkning. Hvor mange journalister ville nå våge å undersøke laboratoriehypotesen videre?
Det kan ha vært gode grunner til å kritisere framstillingen. Men fem år senere slo selv Verdens helseorganisasjon fast at en laboratorielekkasje fortsatt ikke kunne utelukkes.
Journalistikken skal ikke beskytte etablerte sannheter, men undersøke om de holder.
97,4 prosent av driften kommer fra staten
En trenger ikke å være forsker for å se at NRKs kilder helst er fra myndigheter, offentlige institusjoner og etablerte ekspertmiljøer. Det gir en institusjonell slagside.
NRK er ingen vanlig mediebedrift. I 2025 kom 97,4 prosent av driftsinntektene fra staten, det vil si skattebetalerne. I 2027 foreslår regjeringen å bevilge over åtte milliarder kroner til NRK, mot 586 millioner til den direkte mediestøtten. Med en slik økonomisk særstilling bør også kravene til journalistisk bredde, maktkritikk og reelt meningsmangfold være tilsvarende høye.
Når statskanalens journalister ikke bare må vurdere om en sak er sann og viktig, men også om den er politisk og sosialt akseptabel, er det alvorlig.
Flere kilder
- Faktisk.no: «Norsk forsker har ikke dokumentert at koronaviruset ble skapt i laboratorium».
- Journalisten.no: NRK tar selvkritikk.
- WHO, 27. juni 2025: Rapport om SARS-CoV-2s opprinnelse.
- Nature, 24. februar 2026: «COVID’s origins: what we do and don’t know».
Denne artikkelen ble publisert av Helsemagasinet.
