oss 150 kroner!
Beijing har begynt å investere sitt overskudd av utenlandsk valuta i gull, amerikanske verdipapirer og aksjer, ettersom USAs gjeldsnivå har blitt uholdbart.
Dette skriver The Cradle.
Kinas beholdning av amerikanske statsobligasjoner (US Treasuries) falt til det laveste nivået på 18 år i juli, samtidig som utenlandske investorer samlet sett reduserte eksponeringen mot amerikansk statsgjeld midt i økende bekymring for bærekraften i Washingtons statsfinanser og stigende lange renter. Dette rapporterte Financial Times 17. september.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herKinas beholdning sank til 618 milliarder dollar i juli, ned fra 633,4 milliarder dollar i juni, ifølge data fra det amerikanske finansdepartementet som ble offentliggjort onsdag. Juli-tallet er det laveste siden august 2008, da beholdningen falt til 573,7 milliarder dollar, ifølge den kinesiske finansdataleverandøren Wind.
Nedgangen kom samtidig som den samlede utenlandske beholdningen av amerikanske statsobligasjoner falt for andre måned på rad. Utenlandske land holdt 9,25 billioner dollar i amerikansk statsgjeld i juli, ned fra 9,3 billioner dollar i juni, opplyste finansdepartementet.
Tilbaketrekningen skjer mot et bakteppe av vedvarende bekymring for bærekraften i amerikanske statsfinanser. Investorer har krevd høyere kompensasjon for å holde amerikansk statsgjeld over lengre perioder, noe som har lagt press på lange statsobligasjoner. Renten på 30-års amerikanske statsobligasjoner nådde det høyeste nivået siden 2007 i juli.
Presset var også synlig i valutamarkedene. Mot slutten av juli intervenerte Washington og Tokyo for å stanse fallet i den japanske yenen – den første felles yen-kjøpsintervensjonen siden 1998. Observatører spekulerte i at amerikansk deltakelse også kunne bidra til å begrense salgspresset på amerikanske statsobligasjoner.
Bevegelsene blant de største utenlandske eierne var ujevne. Japan, den største utenlandske eieren, reduserte beholdningen til 1,1 billioner dollar i juli fra 1,12 billioner dollar i juni. Storbritannia økte derimot beholdningen til 998,3 milliarder dollar fra 939,9 milliarder dollar.
Tiltak for å støtte markedet for lange statsobligasjoner har så langt møtt fortsatt oppoverpress på rentene. Det amerikanske finansdepartementet sa forrige uke at det vil kjøpe tilbake opptil 6 milliarder dollar i langsiktig gjeld, noe som ble sett på som et forsøk på å støtte markedet. Likevel steg 10-årsrenten over 5 prosent mandag – første gang siden 2023 – og har holdt seg rundt det nivået.
For Kina er reduksjonen i statsobligasjonsbeholdningen del av en gradvis, men ujevn tilbaketrekning fra amerikansk statsgjeld. Kina falt til tredjeplass blant utenlandske eiere i mars i fjor, bak Japan og Storbritannia. Skiftet fortsetter en trend som startet under Donald Trumps første presidentperiode, da økende spenninger mellom Washington og Beijing forsterket bekymringene for mulig våpenisering av dollaren.
Samtidig har Kina jevnt økt gullreservene, i motsetning til den generelle reduksjonen i amerikansk gjeld. Gull har blitt sett på som en sikring mot geopolitiske og finansielle risikoer.
Offisielle data viste at Folkets Bank of China økte gullbeholdningen for 22. måned på rad i august, til totalt 76,73 millioner troy ounces. De motsatte bevegelsene i statsobligasjoner og gull understreker den endrede sammensetningen av Kinas reserver mens globale investorer fortsetter å vurdere eksponeringen mot amerikansk statsgjeld på nytt.
