oss 150 kroner!
Joda, vi må selvfølgelig beskytte Norge. Vi må beskytte grensene våre, demokratiet vårt og befolkningen vår. Men nå kan det nesten virke som om vi også må beskytte norske langrennsløpere mot den fryktelige risikoen for å bli slått av en russer i skiløypa.
For hva er egentlig prinsippet når idrettsutøvere skal holdes ansvarlige for hva regjeringen i landet deres gjør? Og hvorfor ser prinsippet ut til å bli praktisert så forskjellig avhengig av hvilket pass utøveren har?
Russiske og belarusiske utøvere er fortsatt underlagt særregler. FIS vedtok så sent som 2. september 2026 at de kan delta i FIS-konkurranser dersom de godkjennes som individuelle nøytrale utøvere. De kan ikke representere landet sitt, bruke nasjonale symboler, flagg, uniform eller nasjonalsang, og deltakelsen er begrenset til individuelle øvelser. De må dessuten undertegne en erklæring om nøytralitet og kan sanksjoneres dersom vilkårene brytes.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herDet er altså ikke nok å være skiløper. En russer må i praksis gjennom en politisk og administrativ kontroll før vedkommende får stille seg på startstreken.
Da drister jeg meg å spørre: hvorfor akkurat Russland og Belarus?
USA har vært involvert i en lang rekke kriger og militære operasjoner siden andre verdenskrig. Vietnam, Irak, Afghanistan og Libya er bare noen eksempler. NATO-land har deltatt i flere av disse operasjonene, og Norge deltok selv militært i Afghanistan og Libya. Likevel kan jeg ikke huske at amerikanske eller norske langrennsløpere måtte konkurrere uten flagg fordi regjeringene deres hadde sendt kampfly eller soldater til andre land.
Ingen krevde at en norsk skiløper skulle skrive under på at vedkommende tok avstand fra bombingen av Libya før startnummeret ble utdelt.
Og hva med Israel?
Israels krigføring i Gaza har utløst en omfattende internasjonal debatt nettopp om forskjellsbehandling innen idretten. Forskere ved Istituto Affari Internazionali skrev i 2025 direkte om det de betegnet som en dobbeltstandard: Russland ble møtt med omfattende sportslige reaksjoner, mens Israel ikke ble behandlet på tilsvarende måte.
Det betyr ikke at svaret nødvendigvis bør være å utestenge israelske, amerikanske eller norske idrettsutøvere. Tvert imot. Kanskje viser dette hvor galt det blir når vi først bestemmer oss for at skiløpere, svømmere og kunstløpere skal gjøres ansvarlige for regjeringenes kriger.
Hvis prinsippet er at en idrettsutøver skal straffes fordi staten vedkommende kommer fra fører krig, må prinsippet gjelde alle. Da må vi begynne å lage et historisk regnskap over hvilke land som har bombet hvem, hvilke kriger som var folkerettslig omstridte, hvem som solgte våpen, og hvilke regjeringer som støttet hvilken militæroperasjon.
Da blir startlisten i verdenscupen etter hvert ganske kort.
Alternativet er langt enklere: La idrettsutøvere være idrettsutøvere.
En russisk langrennsløper har ikke nødvendigvis større innflytelse på Kreml enn en norsk langrennsløper hadde på beslutningen om å sende norske F-16-fly over Libya. En amerikansk friidrettsutøver bestemte ikke over invasjonen av Irak. En israelsk svømmer bestemmer ikke regjeringens militære strategi i Gaza.
Det interessante er at IOC selv tidligere har formulert nettopp dette grunnprinsippet. I forbindelse med Russland-saken skrev IOC at organisasjonen ønsket rettferdige konkurranser uten diskriminering og ikke ønsket å straffe idrettsutøvere for regjeringens beslutninger dersom utøverne selv ikke var delaktige. Samtidig mente IOC at situasjonen etter krigens eskalering i Ukraina i 2022 skapte et særskilt dilemma.
Men et prinsipp som bare brukes mot enkelte land, slutter etter hvert å fremstå som et prinsipp.
Dette handler derfor om langt mer enn russiske skiløpere. Det handler om hvorvidt internasjonal idrett skal være en møteplass mellom mennesker når politikken svikter, eller enda en arena for geopolitisk maktkamp.
Jeg mener vi burde velge det første.
La russeren gå på ski. La amerikaneren løpe. La israeleren svømme. La ukrainere, palestinere, nordmenn og alle andre konkurrere etter de samme reglene. Straff doping og annet juks og regelbrudd knyttet til idretten. Men vær svært forsiktig med å gjøre individuelle mennesker kollektivt ansvarlige for statenes handlinger.
Og dersom våre norske langrennsløpere blir slått av en russer?
Da får vi gjøre noe virkelig radikalt.
Vi får trene bedre!!!!
