oss 150 kroner!
Europa må umiddelbart gjenopprette tilgangen til russisk olje og gass.
Gassprisene er høye – noe alle britiske forbrukere av energi vet – og tysk gasslagring er på et rekordlavt nivå for september måned. Produksjonen i Gulfen er svekket, forsyningene kuttes og dens langsiktige strategiske stabilitet undergraves.
Craig Murray, 3. september 2026.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herTysk industri led allerede et produksjonstap på 9,5% fra 2022 til 2026, etter nedstengningen av russisk gass, med påfølgende tap i energi-intensiv produksjon (inkludert petrokjemi, kjemikalier, metaller, glass/ keramikk/ stein, papir, mineralolje osv.) på 15,2%.
Vest-Europa kan gjenvinne tilgangen til russiske hydrokarboner, enten ved å akseptere en forhandlet fred i Ukraina, eller ved å forsøke et regimeskifte i Russland. Den politiske klassen i Europa har tydeligvis bestemt seg for å satse fullt ut på regimeskifte.
Det ville selvsagt vært mye enklere og mye tryggere å løse den ukrainske konflikten på diplomatisk vis. Vi kan identifisere følgende grunner til at den europeiske politiske «eliten» ikke velger den veien:
- Tap av ansikt og politisk kapital hos ledere på stedet, som har satset fullt ut på konflikt med Russland – von der Leyen, Kallas, Merz, Rutte, Stubb osv.
- Generasjons-, familie og nasjonalt hat mot Russland, fra dem som ønsket å reversere andre verdenskrig i Øst-Europa – von der Leyen, Kallas, Merz, Stubb osv.
- Dype felles interesser mellom det politiske personellet og det militær-industrielle komplekset.
Merk at ingen av disse motivene har noe med folkets velferd å gjøre, og enda mindre med «demokrati». Jeg synes det er veldig vanskelig å komme på noen anledning der veien til krig hadde et så spinkelt grunnlag.
Tenk på dette. Storbritannia, som mange vestlige land, leverer åpent langdistanse-missiler til Ukraina, lager planer for langtrekkende missiler og personell til å hjelpe med å betjene dem, med full viten om at Ukraina bruker disse missilene i et forsøk på å ødelegge sivil infrastruktur dypt inne i Russland, og samtidig dreper mange russiske sivile.
Likevel blir vi gjentatte ganger fortalt av både politikere og media at Russland er en trussel mot Storbritannia, når det åpenbart er det motsatte som er tilfelle. Frem til 2026 hadde Russland i løpet av 300 års historie aldri hatt planer om å invadere eller okkupere Storbritannia – mens Storbritannia invaderte Russland i 1854 og 1917. Jeg antar at russerne for tiden arbeider med forsvarsplaner mot Storbritannia, gitt den skammelige krigshissingen fra vår egen regjering.
Forestillingen om at grensene til en ukrainsk stat, som aldri hadde eksistert i historien før 1991, er så hellige at de ikke kan justeres for å unngå tredje verdenskrig, er galskap. De var tidligere bare interne sovjetiske grenser. Det å være ukrainsk er en ny nasjonalitet, men ukrainere har rett til en stat hvis de ønsker det. Det de ikke har rett til, er å insistere på den gamle sovjetiske grensen, når de selv har:
- Lagt ned russiske skoler, universiteter, bokhandler, teatre, kinoer, biblioteker, barnehager, banker og kirker
- forbudt Sosialistpartiet, Kommunistpartiet, Venstrepartiet, 11 andre partier og åtte fagforeninger
- fortsatt den systematiske glorifiseringen av nazister og folkemordere fra Ukrainas fortid – og samtidig fremmedgjorde Polen.
Forestillingen om at en atomkrig bør utkjempes om hvem som skal være ordfører i Lugansk har så liten offentlig støtte, at russofobien iherdig må gis næring av vestlige regjeringer og EU selv. Den siste episoden er en usedvanlig tynn graut: Historien om «Angrepet på flyplassen i Leipzig». Den 2. september fikk vi den mest utrolige offentliggjøringen av koordinerte uttalelser fra vesteuropeiske ledere, som alle fortalte oss at bevisene for et «hybridangrep» fra Russland er åpenbare.
Alt sammen er fullstendig uten bevis.
Den tyske staten har selvsagt en historie med denne typen bruk av falske flagg-operasjoner. Natten mellom 31. august og 1. september 1939 gjennomførte Tyskland falske flagg-angrep fra polske styrker mot den tyske grenseposten ved Gliwice (Gleiwitz) og et par andre steder. Lik av drepte politiske fanger ble kledd i polske uniformer og spredt rundt. En radiosending ble sendt på polsk. Dette «angrepet» var begrunnelsen for den tyske invasjonen av Polen dagen etter.
Det «russiske angrepet» på Leipzig Halle lufthavn skal angivelig ha funnet sted den 4. august, og likevel ble den nøye koordinerte beskyldningen mot Russland, med identiske uttalelser fra alle vesteuropeiske makter, ikke igangsatt før 1. september. Jeg har sett det bli foreslått at dette var bevisst med tanke på årsdagen for Gliwice-operasjonen. Det virker for meg usannsynlig, og likevel, det å ikke unngå denne datoen for kanskje den mest kjente falsk flagg-aksjonen i historien – fra samme land – er veldig merkelig, når datoen så åpenbart var frivillig valgt og angrepet skal ha funnet sted fire uker tidligere.
Hvis du for et øyeblikk avviser krigshissernes logikk, er den faktiske skandalen at det var ukrainske fly i Leipzig – fulle av tyske våpen til å drepe russere, ikke at en amatørmessig leketøysdrone angivelig prøvde å stoppe dem.
Å bli fortalt at dette er et russisk angrep, fra nøyaktig de samme bøllene som løy for oss om at det var Russland som sprengte sin egen gassrørledning, Nord Stream, tester ikke bare offentlighetens godtroenhet, men også dens tålmodighet.
I Storbritannia faller forkjemperne for russofobi – inkludert ministre i regjeringen – gjentatte ganger tilbake på den farseaktige historien om «russisk novichok i Salisbury», for å forklare hvorfor vi bør forberede oss på krig med Russland.
Ingen har noen gang latet som om de svarte på min disseksjon av den offisielle linjen, publisert i min artikkel, Pure – Ten Points I Just Don’t Believe. Nå kan jeg legge til et punkt jeg ikke var klar over på det tidspunktet, takket være Tim Norman og hans dekning av Sturgess-undersøkelsen. Bruken av en rettslig undersøkelse for å fastslå offisiell dødsårsak, i stedet for en rettsmedisinsk instans som eksisterer for dette formålet, er nesten alltid et tegn på en statlig tildekking – se også Hutton-undersøkelsen og drapet på David Kelly.
Men én ting undersøkelsen mottok, var rapporten om Dawn Sturgess fra National Health Service (NHS) sentrale toksikologi-laboratorium i Birmingham. Dette var det den fant i Dawn Sturgess’ blod:
Det er verdt å merke seg at fentanyl også ble funnet, men dette ble fjernet fra listen som ble lagt frem for etterforskningen, fordi hun hadde fått fentanyl på sykehuset. Det betyr selvfølgelig ikke at det allerede fantes, eller at det ikke var fentanyl i blodet hennes. Men det du definitivt finner er kokain, pluss et syntetisk opioid, ofte gitt av NHS til heroinavhengige, pluss gin og tonic, pluss to forskjellige antidepressiva, pluss sovetabletter.
Det du ikke har, er novichok. Ideen om at NHS’ sentrale toksikologi-laboratorium ikke kan oppdage forgiftning på grunn av organofosat, eller ikke testet for dette i blodet til noen i Salisbury, når alle mediene allerede ropte novichok, er rent tøv.
Bare laboratoriet fra Forsvarsdepartementet i Porton Down hevdet å ha funnet novichok – og kontrollerte prøvene som OPCW (en like korrupt institusjon) fikk.
Dawn Sturgess var en skjør, mangeårig narkoman kjenning. Kombinasjonen i blodet hennes kunne drepe hvem som helst – selvfølgelig, avhengig av mengdene. Det forbløffende er at patologen under undersøkelsen uttalte at han ikke hadde fått noen mengder eller konsentrasjoner for disse stoffene. Han var derfor ikke i posisjon til å si at de ikke drepte henne.
Dette er utrolig. Det finnes ikke noe som heter at en toksikologirapport som ikke kvantifiserer konsentrasjoner. Ellers er informasjonen klinisk meningsløs. Jeg har snakket med tre leger, to sykepleiere og en høytstående NHS-administrator. Alle sier at det er umulig at toksikologirapporten kom uten kvantifisering. Jeg antar at patologen ikke løy; så de må ha blitt slettet med vilje. Bare myndighetene kan gjøre det, og det åpenbare motivet er å dekke over den faktiske dødsårsaken.
La oss være ærlige: ut fra listen over stoffer i blodet hennes er den faktiske dødsårsaken svært åpenbar.
Den store strukturelle svakheten ved undersøkelsen var at ingen hadde jobben med å være skeptisk til den offisielle historien. Den eneste ikke-statlige representanten var Michael Mansfield, som representerte Dawn Sturgess’ familie, og hans oppgave var å argumentere for at Dawn Sturgess ikke var narkoman. Den versjonen – jeg må dessverre si at den er helt usann – av hendelsene, passet med historien som både regjeringen og Sturgess’ familie ønsket skulle fremføres.
Jeg er oppriktig opprørt over å måtte fortelle ubehagelige ting om en død kvinne som var offer for omstendigheter i livet sitt, for å kunne fortelle sannheten, men du får ikke kokain og buprenorfin i blodet ved et uhell. Vi hadde derfor farsen med politiet som ba om unnskyldning under etterforskningen, for å ha kalt Dawn Sturgess en narkoman.
Så vi har påstanden om novichok i Salisbury, som ikke drepte noen, og en eksplosiv drone, eller muligens to, i Leipzig, som ikke eksploderte. For å motvirke denne massive trusselen må vi presse et helt kontinent i retning av atomkrig. Som et første skritt på veien må vi kutte helse- og sosialutgifter for å gi enda flere billioner til våpenprodusentene, og forberede barna våre på verneplikt, for å dø på slagmarken.
Tilgi meg hvis jeg ikke er overbevist.
Alle er velkomne til å gjenutgi og gjenbruke arbeidet mitt, også til oversettelse.
Arbeidet mitt har ingen finansiering i det hele tatt, bortsett fra abonnementene mine. Hvis du allerede abonnerer, ville jeg satt pris på om du kunne sjekke om abonnementet ditt fortsatt er aktivt. Over 80% av abonnementene mine utløper når debet- eller kredittkort utløper: systemene varsler deg ikke.
Fordi noen ønsker et alternativ til PayPal, har jeg satt opp flere nye betalingsmetoder for abonnement, inkludert Patreon-konto og en Substack-konto, hvis du ønsker å abonnere på den måten. Innholdet vil være det samme som du får på denne bloggen. Substack har fordelen av å overvinne undertrykkelse av sosiale medier ved å sende deg direkte e-post hver gang jeg poster. Du kan, hvis du vil, abonnere gratis på Substack og bruke e-postvarsler som en trigger for å komme til denne bloggen og lese artiklene gratis.
Jeg er fast bestemt på å opprettholde gratis tilgang for dem som ikke har råd til abonnement.
Denne artikkelen er hentet fra Craig Murray:
Nonsense Drones and Novichok – Craig Murray
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
