Hjem Internasjonalt

USA demonstrerer angrepsvåpen i Norge

0
Lockheed Martins Mk 70 under en test i Stillehavet. Foto: US Navy/Lockheed Martin.

I slutten av august 2026 (ca. 27. august) fløy det amerikanske flyvåpenet inn et fire-cellers U.S. Navy Containerized Launching System (CLS, basert på Lockheed Martin Mk 70 / lignende Mk 41 VLS-kapasitet i ISO-container) til Værnes/Trondheim i Trøndelag med C-17. Dette skjedde som del av den norsk-ledede trilaterale øvelsen Operation Atlantic City 26 (26. august–4. september 2026) sammen med britiske og norske styrker, med aktivitet også på Jan Mayen.

Systemet kan skyte blant annet Tomahawk (landangreps-cruise-missil med rekkevidde godt over 500–1600+ km avhengig av variant) og SM-6. Det sto i øvelsesmodus i kort tid og ble fløyet ut igjen etter litt over en uke. Formålet var blant annet å teste strategisk lufttransport, ekspedisjonær basering, og nettverksbasert koordinering av langtrekkende ildkraft i nordområdene.

Din støtte holder oss gående!

Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Kan nå Moskva

Missilsystemet som USA fløy til Trøndelag, skal ifølge Reuters være i stand til å skyte ut Tomahawk-missiler. De kan fly lenger enn 500 kilometer, og kan nå store deler av Russland fra Norge, inkludert Moskva, skriver Aftenposten.

Russland reagerte kraftig 7. september 2026. Russisk UD (Maria Zakharova) kalte det destabiliserende, viste til den tidligere INF-avtalen (som forbød landbaserte mellomdistansemissiler og ble avsluttet i 2019), og sa at utplasseringene og tilhørende infrastruktur ville få «særlig oppmerksomhet» fra russiske styrker i en konfliktsituasjon. Fra Norge kan Tomahawk i prinsippet dekke store deler av europeisk Russland, inkludert områder rundt Moskva. Norske myndigheter og Forsvaret har understreket at det var en midlertidig øvelsesutplassering.

Russland anser utplasseringen av amerikanske bakkede mellomdistanserakett-systemer i Norge som et skritt i en rekke destabiliserende tiltak fra NATO, sa Maria Zakharova, den offisielle talskvinnen for det russiske utenriksdepartementet. Ifølge henne viser utplasseringen av disse systemene alliansens intensjon om å skape potensial for angrep dypt inn i russisk territorium og om å etablere kontroll over regionens sjøveier.

Zakharova understreket at Mk-41-baserte systemer er i stand til å avfyre langtrekkende missiler, noe som ville tillate NATO å angripe en betydelig del av europeisk Russland, inkludert Moskva.

«I den anledning bør de som tok beslutningen i Washington og Oslo om å utplassere disse systemene i Norge, ikke bli overrasket over at, som en del av Russlands mottiltak, plasseringene av amerikanske missilsystemer og deres kontrollsentre, samt infrastrukturen som støtter dem, blir gjenstand for særlig oppmerksomhet fra Den russiske føderasjons strategiske avskrekkingsstyrker», het det i det russiske utenriksdepartementets uttalelse.

Eller i klartekst: Disse systemene blir potensielle angrepsmål for de russiske strategiske styrkene.

Dette kommer på toppen av Norges kapring av det russiske frakteskipet «Professor Moltsjanov» på Svalbard, en handling som Russland karakteriserer som sjørøveri.

Norske myndigheter og deres sjefer i Washington anstrenger seg virkelig for å gjøre Norge til prioritert bombemål i en eventuell krig mellom USA og Russland.

Forrige artikkelDen «lange tradisjonen» med forsvarskorrupsjon i Ukraina
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).