oss 150 kroner!
Når lederen for «Dieselbrølet» står i Trønder-Avisa og venter på at Støre eller Søreide skal ringe for å stoppe aksjonen, så bommer aksjonistene på målet.
Norske politikere har ikke lenger makten til å skru ned avgiftene. De sitter bare og venter på neste ordre langveisfra.
Handlingsrommet er låst av EØS-avtalens Artikkel 61.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herESA (EFTAs overvåkingsorgan) godtar rett og slett ikke at Norge gir varige nasjonale avgiftskutt. Gjør vi det, bryter vi EØS-lovens forrang (§ 2).
Det ønsker ingen av våre folkevalgte på Stortinget å gjøre.
Det viktigste er dog dette:
Drivstoffprisen brukes som pisk for adferdsendring.
I 2019 ble EUs klimapolitikk via Protokoll 31 en del av EØS.
Her fikk EU kloa i TRANSPORT, landbruket, bygg, avfall, skogen og areal.
Drivstoffprisene er ikke høye fordi staten mangler penger. Den er høy fordi det er et kalkulert verktøy for å tvinge frem en atferdsendring slik at EU når sine klimamål på veien til å bli det første klimanøytrale kontigentet i 2050.
Høye drivstoffpriser er altså ikke en utilsiktet bivirkning – det er selve hovedverktøyet for å fremtvinge den atferdsendringen som EU krever av sine undersåtter for at EU skal nå sitt mål.
Gjennom EUs klimadiktat er logikken krystallklar:
Hvis fossilt drivstoff forblir billig, vil folk fortsette å kjøre bensin- og dieselbiler. Derfor må pumpe-prisene gjøres så dyre at hverdagen i praksis blir uholdbar for alle som ikke bøyer av for det «grønne» og digitale skiftet.
Dette er ikke lenger bare en fjern politisk intensjon; det er en juridisk maskin som nå ruller over oss:
I 2028 slår EUs nye klimakvotesystem (ETS2) inn for fullt på veitransport og oppvarming av bygg. Det betyr at bensin- og dieselprisene skal presses enda lenger opp i stratosfæren av reelle kvotekostnader fra EU.
Med ETS2 flyttes kvoteplikten direkte over på drivstoffleverandørene, som blir pålagt å kjøpe kvoter for hver eneste liter bensin og diesel de selger.
Regjeringens egne, offisielle anslag viser at denne nye EU-avgiften alene kan øke pumpeprisen med opptil 7,5 kroner per liter diesel og 6,5 kroner per liter bensin.
Siden Stortinget allerede har stemt ned forslagene om å stanse innføringen eller fjerne den eksisterende nasjonale CO₂-avgiften, risikerer norske bilister en ren dobbeltbeskatning som vil presse prisene opp mot 30 -35 kroner literen, og høyere frem mot 2040 iht Støre.
Dette er den direkte brekkstangen for å oppfylle forpliktelsene i Protokoll 31.
Ved å la avgiftene og kvoteprisene løpe løpsk, tvinges befolkningen ut av bilene sine. For vanlige folk og transportnæringen i distriktene betyr dette en ren økonomisk giljotin.
Siden Norge ligger langt bak sine overnasjonale mål, er myndighetene desperate.
Ved å flå transportbransjen, bøndene, familefolk og pendlere i distriktene, tvinges den fysiske aktiviteten ned for å pynte på statens «grønne» regnskap overfor Brussel.
Distriktene gjøres ubeboelige, og flyttestrømmen tvinges inn mot de kontrollerte smartbyene.
Trodde du i din naivitet at Elbilen ville slippe unna?
Det absolutte nådestøtet for alle som har trodd at elbilen var en «frihavn» finner en i Miljødirektoratets nyeste analyser i rapporten «Klimatiltak i Norge: Veivalg og utslippsbaner».
Her faller elbil-illusjonen fullstendig sammen.
Det endelige målet har aldri vært å bytte ut den fossile bilparken, men derimot å fjerne den private personbilen i sin helhet.
Mange har trodd at bare eksosrøret forsvant, ville alt være i orden. Men i direktoratets nyeste regnestykker blir elbilen plutselig trukket frem som den nye klimasynderen. (Se k.feltet)
Norge styres ikke fra Stortinget, men av et finmasket nett av overnasjonal juss. Enten det gjelder å beskytte villaksen i Trøndelag mot kraftutbygging, hindre naturrasering med ustabil vindindustri, stoppe datasentrenes strøm- og vannsluking, redde norsk industri eller gi folk billigere strøm-, matvarepriser- eller drivstoff, møter vi den samme juridiske jernveggen: EØS-avtalen, markedsliberaliseringen og EUs klimapakker trumfer alt.
Imens fortsetter det tverrpolitiske skuespillet på TV og i trad.medier, mens bak kulissene har politikerne våre for lengst signert bort selve styringsretten over landet.
Det spiller absolutt ingen rolle hvem som sitter i regjering eller på Stortinget.
Støre, Vedum og Listhaug leser alle fra nøyaktig det samme overnasjonale manuset.
De later som de diskuterer avgifter på TV for å roe ned velgerne, mens de i realiteten frivillig har bundet hendene på ryggen.
Det er på tide at det norske folk våkner og ser det sanne ansiktet til det teknokratiske diktatet som nå detaljstyrer livene våre.
Siri Hermo
