oss 150 kroner!
EU-kommisjonen har besluttet å fjerne rå huder og lær av storfe fra listen over produkter som omfattes av avskogingsforordningen.
Det betyr at norsk storfeproduksjon ikke lenger vil være underlagt det omstridte regelverket. For norske bønder innebærer det at de slipper å dokumentere hvor dyrene har beitet, spesielt på arealer ryddet etter 31. desember 2020.
I det nyeste forslaget som nå ligger på høring hos Europakommisjonen, er hud- og lærprodukter fjernet fra forordningens virkeområde.
Jeg skreiv om dette i september 2025:
Norge innfører EUs lover og regler i rekordfart og nå implementeres EUDR, EUs avskogingsdirektiv. Dette får betydning for eksporten av norske huder og skinn, en vare som er noen av verdens beste.
I juli i år blei det nye forenkla regelverket vedtatt og heldigvis er hud og lærprodukter fjernet fra denne forordningen.
Faglagene i landbruket, BL og NBS og mange andre instanser og kommuner hadde sendt høringsinnspill både til EU og den norske regjeringa om dette.
https://hoering.miljodirektoratet.no/hoering/3590/uttalelse/8aad95ae-5bce-4535-ac18-acefb687034f
Da dette forslaget blei introduser advarte faglagene sterkt om at EUs avskogingsforordning kunne stanse rydding av skog til storfebeite og påføre bøndene omfattende dokumentasjonskrav. Nå er dette punktet tatt ut av avskogingsreglene og det vil sjølsagt bety en seier for norske storfebønder, våre kvalitetshuder er attraktive på markedet og bøndene slipper unødvendig byråkrati.
https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/hud-og-skinn-ut-av-avskogingsforordningen
https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/norsk-storfe-slipper-eus-avskogingsregler
EUs avskogingsforordning 2023/1115 (EUDR) er ment å bidra til å minimere EUs globale bidrag til avskoging og skogforringelse, og redusere klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold.
Og som i saken om innføring av det metanhemmende kjemikalie Bovaer til kyra, blei kyra utpekt som en klimaversting. Landbruket får skylda!
Drift og skjøtsel av skog er viktig og det bør skje på vettugt vis, jeg stoler mer på bønder og skogeiere i slike saker enn EU, og jeg tror ikke et øyeblikk på at det er disse gruppene som presser fram ødeleggelse av natur og rasering av skog.
Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) avskoges det årlig rundt 109.000 km² globalt. Til sammenligning avskoges omtrent 58 km² i Norge hvert år, ifølge Norsk institutt for bioøkonomi.
Denne avskogingsforordninga er sjølsagt en del av «det grønne skiftet», og som vi veit går dette som regel foran det meste.
Jeg har forsøkt å finne ut hvor mye av norsk skog/natur som går tapt ved utbygging av vindkraftverk. Det er ikke lett å finne ut. De nøyaktige tallene for berørt natur og hogd skog holdes tydeligvis tett ved brystet.
AI svarer dette og viser til dokumentasjon fra NVE, Motvind og Naturvernforbundets:
Hvor mye skog som går tapt ved bygging av vindkraft avhenger av om anleggene plasseres i skogmark eller på skrinne areal, men i Norge har utbygging av landbasert vindkraft samlet påvirket over 385 kvadratkilometer med inngrepsfri natur, der en del omfatter skog og hogst til veier og turbiner. [1, 2, 3]
Da man bygde Marker Vindpark ved Ørje ble det utført omfattende tømmerhogst og terrenginngrep i skogområdene der de 15 turbinene, kranplassene og tilhørende veier ble etablert. Det foreligger ikke ett enkelt, offisielt samlet tall på nøyaktig hvor mange dekar eller kubikkmeter skog som totalt ble hogd ved etablering av anlegget, men bare anleggsarbeidet omfattet opparbeidelse av til sammen 19 kilometer med vei.
https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=225&type=A-6
Ved Tonstad vindkraftverk i Sirdal med 51 turbiner er det anslått at omtrent 17 kvadratkilometer inngrepsfrie naturområder har gått tapt.
https://www.harvestmagazine.no/pan/nar-naturen-ma-vike-for-vindkrafta
På Tonstad er det også planlagt et datasenter, Tonstad DataPark eller Tonstad Campus, dette utvikles av det britiske selskapet GreenScale. Prosjektet er ment å bli et av Norges største og omfatter en stor utbygging for kunstig intelligens og skyløsninger. [1, 2, 3, 4]
Til orientering er området som det planlegges utbygd på størrelse med rundt 60 fotballbaner (rundt 43 dekar). Utbyggingen av GreenScale Tonstad Datapark på Ertsmyra medfører betydelige og omstridte naturinngrep, noe som har utløst sterk kritikk fra Statsforvalteren, Naturvernforbundet og lokale hytteeiere. Store deler av tomta på Ertsmyra består av skog som nå hogges og myr som og graves opp. Nedbygging av intakt myr frigjør store mengder klimagasser.
Norges største vindkraftverk er Øyfjellet vindpark, i Vefsn kommune i Nordland fylke. Anlegget har en installert kapasitet på 400 megawatt (MW) fordelt på 72 vindturbiner.
https://www.nrk.no/sapmi/jillen-njaarke-reinbeitedistrikt-vant-i-lagmannsretten-1.17910302
Disse vindkraftverkene er også en del av det «grønne skiftet» som heies fram. Hvor blir det av omsorgen for skogen og naturen da? Grønt, naturvennlig og bærekraftig er ord, som har mista sin betydning.
I sommer starte en stor skogbrann i Vest-Atikka i Hellas ved en nyetablert vindpark.Undersøkelser viste at brannen ble utløst av en gnist fra en privat høyspentlinjeover bakken som bandt anlegget sammen med strømnettet.
Det er sjølsagt verken grønt, bærekraftig eller særlig smart mye av det som tres nedover bønder, næringsdrivende og folk i dag, se bare på alt som er igangsatt med restriksjoner for utslipp i Oslofjorden og vassdragene som renner ut i Oslofjorden.
Masse av dette er kostbart for innbyggere, arbeidskrevende, byråkratisk og kostnadskrevende for bønder, samtidig veit at sprengstoffprodusenten Chemring Nobel får tillatelse til å pøse ut nitrogen ved fabrikken på Sætre i Hurum.
