Saka med Gaute Skjervø viser: Slett hatparagrafen!

Avisa Klassekampen, som sjelden unnlater å skuffe gamle lesere, har tatt saka med AUFs Gaute Skjervø til nye høyder. På lederplass 20. august reiser redaktør Mari Skurdal spørsmålet om ikke den såkalte «hatparagrafen» i straffeloven bør utvides.

Et springende punkt i diskusjonen er hatparagrafen, som skal gi et særskilt vern for minoriteter og grupper. I lovteksten nevnes blant annet seksuell legning og religion og livssyn, men ikke politisk ståsted.

Det er det verdt å diskutere nærmere. AUF-ere og sosialdemokrater har i mange år vært særlig utsatt for hets og hatefulle ytringer. De har også vært mål for Norges største terrorangrep. Og mens brannmenn, lærere og helsepersonell etter loven har et særskilt vern mot trusler, fins ikke liknende vern for politikere. AUF-ere havner mellom barken og veden og må i for stor grad bære trusler og trakassering aleine. Det er derfor grunn til å oppdatere lovteksten, slik at vi ikke risikerer at unge politikere blir truet vekk fra offentligheten.

Når de er i gang kunne de jo ta inn «redaktører og lederskribenter i redaktørstyrte medier» for å være på den sikre sida.

Vi vil gå motsatt vei: Ta opp hele hatparagrafen § 185 i straffeloven til ny vurdering. Vurder å stryke den fra loven.

Paragrafen lyder:

Straffeloven § 185. Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deresa) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) seksuelle orientering,
d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e) nedsatte funksjonsevne.(Kilde: Lov om straff (straffeloven) 20. mai 2005 nr. 28, § 185 – gjeldende ordlyd.)

Den var sikkert velment i sin tid og mange har sikkert tenkt at man på denne måten kunne verne «utsatte grupper».

Men loven er ekstremt uklar. Den klarer ikke å definere hva den mener med «hat» og «hatefull ytring». Hvor klargjørende er det å definere en «hatefull ytring» som en ytring som vil «fremme hat»?

Det viser seg da også at paragrafen er ekstremt vanskelig å praktisere. I 2023 var det 421 anmeldelser etter § 185 og hatefulle ytringer utgjør typisk 35–40% av alle anmeldte hatkrimsaker. Men bare et fåtall (typisk i størrelsesorden noen titalls reaksjoner per år, inkludert bøter) ender med domfellelse eller vedtatt forelegg.

Begrepet «hate crime» er veldig betent internasjonalt

Det finnes ingen universell, internasjonalt avtalt definisjon. Hva som teller som «hate» varierer mellom land, og det er ofte uklart hvilke grupper som skal ha særskilt vern, og hvor grensa går mellom kritiske ytringer og straffbare handlinger.

Kritikere (særlig i USA, men også mange steder i Europa) mener at lovgivning rundt hate crimes og hate speech lett glir over i å straffe meninger, holdninger eller politiske synspunkter, ikke bare handlinger. I USA er selve «hate speech» generelt beskyttet av First Amendment, mens «hate crime»-lovgivning først og fremst handler om straffskjerping når et allerede straffbart forhold (vold, skadeverk osv.) er motivert av hat/bias.

Motivasjonen («hate») er vanskelig å bevise objektivt. Kritikere hevder at begrepet brukes selektivt – at noen grupper får sterkere vern enn andre, eller at det kan brukes politisk for å dempe uønskede synspunkter (f.eks. i debatter om innvandring, religion, kjønn eller Israel/Palestina).

Det er uenighet om lovene faktisk reduserer hat eller vold. Noen studier og debattanter hevder at de kan føre til overreporting, svekket tillit til politiet, eller at de skaper mer polarisering ved å fokusere på gruppeidentitet.

Jonas Gahr Støre bruker begrepet «hat» og beslektede formuleringer («hatytringer», «hatkriminalitet», «hatet») ganske ofte i offentlige uttalelser.

Det er ikke noe godt forsvar for begrepet. Støre er kjent som en «tåkefyrste» og typisk nok har han ikke klart å definere nærmere hva han snakker om.

Eksempler på formuleringer han har brukt inkluderer:

• «Vi skal slå hardt ned på hatkriminalitet».
• «Hatet skal ikke få fotfeste».
• «Vi ser hatet hver dag».

Vi har gode lover mot trusler

Hvis det er trusler og grove trusler man vil til livs, så har vi gode lover mot det.

Hovedbestemmelsen – § 263 Trusler

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Dette er den generelle trusselbestemmelsen. Det kreves at:

• Det trues med en straffbar handling (f.eks. vold, skadeverk, drap).
• Trusselen er egnet til å skape alvorlig frykt hos den som mottar den (objektiv vurdering ut fra sammenhengen).

Skjervø-saka – berget som fødte ei mus

Det ble slått stort opp og var en snakkis noen dager. Det ble snakket om «30.000 hatefulle ytringer», noe som ikke viste seg å være sant og kokte ned til 10 anmeldelser.

PST har opplyst at de vurderte en rekke ytringer (blant annet 36 i de to sakene), men at ingen av dem – individuelt eller samlet – nådde opp til den nedre grensen for straffansvar etter aktuelle bestemmelser (primært trusler etter § 263 eller hensynsløs adferd etter § 266).

Dett var dett.