oss 150 kroner!
Alle snakker om vindkraft, men ingen snakker om brevet, brevet fra Jonas Gahr Støre til Ursula von der Leyen, datert 20. mai 2022. Der lovet Norges statsminister EU-kommisjonens president 30 GW offshore vind innen 2040. Det er nesten hele Norges samlede kraftproduksjon i dag – fra alle kilder.
Og det stopper ikke der. Støre skriver svart på hvitt at en betydelig del skal eksporteres til Europa, og at Norge skal «komplementere og akselerere EUs planer».
Dette skriver Marius Reikerås på Facebook og viser til dette famøse brevet:
En oversettelse av brevet finnes nederst i denne artikkelen.
Siri Hermo kommenterer saka:
Dette innlegget fra Marius Reikerås treffer en viktig nerve, men dette går langt dypere.
Reikerås fokuserer på brevet fra 2022 som om det var en isolert, personlig handling fra Støre, men det politiske skuespillet viser at brevet bare er en ren og uunngåelig konsekvens av lojalitetsplikten som ble sementert tiår tidligere.
Fundamentet ble lagt i 1992 (EØS-vedtaket):
Det strukturelle utgangspunktet startet med St.prp. nr. 100 (1991/1992). Ved å vedta EØS-avtalen godtok Norge prinsippet om de fire friheter, inkludert fri flyt av varer og tjenester, der energi ble definert som en handelsvare.
Gjennom EØS-lovens § 2 ble det fastslått at overnasjonale markedsregler ved konflikt skal ha forrang foran nasjonal lovgivning.
Nådestøtet i 2018 (Energipakke 3 og ACER/RME):
Innlemmelsen av EUs tredje energimarkedspakke i 2018 fjernet den reelle nasjonale kontrollen over kraftflyten. Ved å opprette Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som et uavhengig organ, direkte underlagt det overnasjonale energibyrået ACER, ble tildeling av nettkapasitet og styring av utenlandskabler løsrevet fra politisk styring på Stortinget.
Spikeren i kista i 2019 (Klimapolitikken inn i Protokoll 31):
Da Stortinget i 2019 innlemmet EUs sentrale klimaregelverk i EØS-avtalens Protokoll 31, ble Norges energi- og arealforvaltning formelt låst til EUs bindende utslippsbudsjetter og fornybarmål.
Fra dette tidspunktet smeltet marked, energi og klima sammen til én juridisk pakke.
Nasjonale naturressurser ble dermed rettslig underlagt overnasjonale klima- og energikrav.
Energipakke 4 er det operative verktøyet som omsetter EUs overordnede klimadiktat og Parismålene til tvingende juss i det norske strømnettet.
Mens den politiske eliten forsøker å selge inn Energipakke 4 (Ren energi-pakken) som et teknisk samarbeid om nettstabilitet, er den rettslige realiteten at pakken fungerer som selve motoren for å tvinge gjennom EUs klimapolitikk.
Energipakke 4 låser Norge til EUs 2030-klimamål:
Gjennom det reviderte Fornybardirektivet og Effektiviseringsdirektivet i Energipakke 4 blir EUs overordnede klimamål omdannet til bindende, målbare forpliktelser for medlemslandene.
Siden Stortinget allerede har koblet Norge til EUs klimaerklæring via Protokoll 31, gir Energipakke 4 Brussel de juridiske sanksjonsmidlene som trengs for å tvinge Norge til å levere den fornybare kraften som EU-systemet krever for å oppfylle Parismålene.
Gjennom forordningene i pakken flyttes den operative kontrollen over flyten i strømnettet ut av Statnett og over til overnasjonale, regionale koordineringssentre (RCC). Dette betyr at prioriteringen av nettkapasitet og kraftutveksling skal styres etter algoritmer som maksimerer integrasjonen av uforutsigbar vind- og solkraft. Norsk vannkraft underlegges dermed et system designet for å tvinge fram det «grønne» skiftet på kontinentet, fullstendig uavhengig av norske forbrukeres behov.
Fjerner nasjonale hindre for «klimatiltak»:
Pakken krever at nasjonale reguleringer og konsesjonsprosesser ikke må fungere som hindre for integrasjonen av fornybar energi. Det er nettopp dette juridiske fundamentet i Energipakke 4 som bereder grunnen for det regjeringen nylig har gjort i sitt kraft-stunt, og som fullbyrdes i Energipakke 5:
Lokale miljøhensyn, kommunal planbehandling og vetorett må vike fordi den overnasjonale klimajussen krever at infrastrukturen bygges ut i et voldsomt tempo for å nå utslippsmålene.
Brevet fra 2022 er kun et bevis på den alltid førende lojalitetsplikten til fremmed makt:
Når Støre i mai 2022 skrev til Ursula von der Leyen og lovet 30 GW havvind for å «komplementere og akselerere EUs planer», handlet han ikke i et vakuum. Han oppfylte den traktatfestede lojalitetsplikten som ligger i EØS-avtalen. Under dette rettsregimet plikter norske myndigheter å lojalt legge til rette for det indre markedets mål.
Brevet er ikke en ny forpliktelse, men en bekreftelse på at Norge fungerer som en underlagt ressursbase for EUs energibehov i deres «grønne» og digitale omstilling.
Siri Hermo
Norsk oversettelsen av brevet fra Jonas Gahr Støre til Ursula von der Leyen:
STATSMINISTEREN
Oslo, 20. mai 2022
Kjære Ursula, Russlands invasjon av Ukraina har forstyrret de globale energimarkedene. Som en stor leverandør av olje og gass til Europa gjør Norge sitt ytterste for å sikre Europas energisikkerhet i denne vanskelige situasjonen. Samtidig akselererer vi utbyggingen av fornybar energi.
Som oppfølging av vårt møte i Brussel og etableringen av EU-Norge Grønn Allianse for industri og energi i februar, tillat meg å informere deg om at regjeringen min forrige uke presenterte et stort initiativ for å fremme havvind. Målet vårt er å åpne områder for havvind som vil generere 30 GW innen 2040. Dette tilsvarer nesten hele den installerte kapasiteten for kraftproduksjon i Norge i dag – fra alle kilder samlet. Havvind vil drive det grønne skiftet og skape virksomhet og arbeidsplasser i Norge. Videre vil en betydelig del av de 30 GW være tilgjengelig for eksport til Europa. Min minister for handel og industri la fram detaljene i initiativet vårt i et møte med visepresident Šefčovič forrige uke. Vi ser fram til å engasjere oss i hvordan vi kan utvikle det juridiske rammeverket og infrastrukturen som trengs for å høste det store potensialet for vindkraft fra Nordsjøen og videre.
Vi applauderer ambisjonene i Repower EU-planen som Europakommisjonen la fram tidligere denne uken. Vi deler den doble ambisjonen om å akselerere det grønne skiftet samtidig som vi avslutter Europas avhengighet av russiske fossile brensler. Vær trygg på at Norges ambisiøse industrielle initiativer for å skalere opp havvind og andre fornybare energikilder, CCS, hydrogen, batterier, mineraler og råvarer som trengs i det grønne skiftet, vil utfylle og hjelpe til med å akselerere Den europeiske unions planer.
Vi står klare til å forfølge felles mål og muligheter gjennom den nye EU-Norge Grønne Alliansen for industri og energi, bygget på vårt langvarige energipartnerskap.
Med vennlig hilsen – og med varme hilsener!
Jonas Gahr Støre (Signert)
