oss 150 kroner!
FIFA snudde og Gianni Infantino gikk på et nederlag. Media sitt fokus er på maktkamp og om presidenten nå har mistet tillit. Bakgrunnen for Infantino sitt forslag spørres det lite om. Forslaget om å gjøre VM i fotball til et investeringsobjekt er uttrykk for den tida vi er inne i.
Vesten er inne i ei krise. Kapitalen akkumuleres på færre hender. Disse rike personene mangler gode investeringsområder der de kan få avkastninger for større profitt. De leiter etter nye markeder. Det er overraskende hvor store penger det er i idretten.
Vanlig industriproduksjon er flyttet ut til lavkostland. Investeringer her heime mangler produksjonsprosjekter. Finanskapitalen søker etter nye satsingsområder som gir stor avkastning. Lenge har den offentlige infrastrukturen vært en måte å øke markedet på ved å privatisere tjenestene. Det frivillige arbeidet er enda et område som dem ser kan legges inn under kapitalens konkurranseregler.
Idretten er et slikt område der det gjøres mye frivillig arbeid og som har stor oppmerksomhet og dermed et stort publikum i tillegg til at det er stor betalingsvilje.
Klubber som Tromsø IL selger spillere for ¼ mrd. bare i sommer. Erling Braut Haaland har en markedspris på opp mot 2,5 mrd. og sjøl får han ei ukelønn på 6,7 millioner norske kroner. Klubben hans, Manchester City, eies av arabiske sjeiker, så når laget gjør det godt, er det en triumf for Emiratene. Idretten er blitt storpolitikk og et satsingsområdet for kapitalgevinst og politisk renomme.
40 milliarder lokket FIFA de nasjonale fotballforbundene med dersom de privatiserer fotballens verdensmesterskap. Disse pengene vil selvfølgelig investorene tjene tilbake. Det betyr at idretten tappes for mer enn dette.
Bra er det at UEFA protesterte mot Infantino sine planer. Men de kritiserer ikke tanken bak planene, bare framgangsmåten for forslaget. Dette er ikke bare en kulturkamp, det er en kamp om hva slags system vi skal ha.
Engasjementet for fotballen vil falle dersom ikke alle har tilgang til å følge den. Den frivillige innsatsen er motivert av å støtte spillerne, ikke eierne, spekulantene eller et korrupt system i FIFA.
Når kapitalen ikke styres og markedet ikke reguleres av folkevalgte, går elitens ønsker på bekostning av folkets interesser, slik som dette forslaget fra FIFA-presidenten Infantino. Denne kampen avgjøres ikke av personer, men av klassekamp som ellers i samfunnet. Så må en og føre den samme kampen om den offentlige infrastrukturen. Vi kan ikke la en elite forme samfunnet på sine betingelser.
Frode Bygdnes
