oss 150 kroner!
Statens mangfoldige medietalerør NRK har 26.07.2026 et intervju med Høyres ledertrio om boligpolitikk. Utenom Høyre, partiet for utbyggernes økonomiske interesser, har NRK et intervju med en — utbygger! For i boligpolitikken finnes det bare tomteeiere, utbyggere og banker og kredittinstitusjoner. De som skal bo i de ønska dårligere boligene, uten livsløpstandard, blir aldri spurt. Snart må andre enn utbyggerne og deres politikere og medier få ta over styringa av boligpolitikken.
Etter at mediene i årtier har videreformidlet boligprodusentenes standardmyte om at det er for mange og fordyrende reguleringer som gjør boligene dyrere, er det naturlig at også Høyres nye leder Ine Eriksen Søreide bekrefter partiets fortsatte støtte til tomteeiernes, utbyggernes og bankenes interesser. Referert både i NRK 26.06.2026 og 27.07.2026 i iNyheter. De tar alle feil.
Ser vi på tall fra Statistisk sentralbyrå mellom 2015 og 2026, har salgsprisene på nye boliger (tabell 11386) steget 35 prosent mer enn byggekostnadene (81,3 / 60,2 ≈ 1,35) (tabell 08650/08651). Disse klare fakta får Høyres boligpolitiske grunnmur til å falle sammen.
Heller ikke er det sammenheng mellom pris og lønnsøkning. Mellom 2005 og 2015 doblet boligprisene seg, mens lønningene bare økte med 50 prosent. Mellom 2015 og 2025 steg lønningene rundt 40 prosent, mens boligprisene i Oslo og Bærum økte med hele 80–110 prosent i den samme perioden.
I 2008 utløste en boliglånsbank i USA en internasjonal finanskrise. I Norge utgjør boliglån til husholdninger i år nær 60 prosent av kredittforetakenes samlede utlån – rundt 4.200 milliarder kroner. Det er i boligbransjen at kapitalen vokser mest og renteinntektene renner inn. Og jo billigere og dårligere boligene bygges, jo mer tjener de.
Å bygge flere små leiligheter fører heller ikke til billigere boliger. Utbyggerne tar den samme grunnprisen. Da toromsleilighetene for noen år siden ble redusert fra 40 til 35 kvadratmeter, ble de ikke billigere — de fortsatte å stige, mens utbyggerne tjente mer fordi de kunne bygge flere enheter.
I 2016 utgjorde en- og toromsleiligheter 37 prosent av boligmassen i Oslo. I dag er andelen 40–50 prosent. Litt over hver fjerde leilighet i Oslo er nå en toroms. Er dette Høyres idé om en rimelig familieleilighet eller for en enpersonshusstand?
I november 2016 var det i Oslo regulert 15 810 boliger som sto klare til bygging, men som ikke blei igangsatt. I 2026 er tallet fortsatt høyt: 13 094 leiligheter, pluss 38 566 som er mer eller mindre ferdig regulert. Det er altså regulert mer enn nok. Likevel bygger ikke utbyggerne – fordi de tjener mer på å utsette i håp om å få bygge tettere, høyere og med flere små leiligheter. Reguleringsprosessen forsinkes fordi utbyggerne bruker store ressurser på å presse fram dårligere bokvalitet.
Formålet med boligbygging i Norge er først og fremst å skape fortjeneste for tomteeiere, utbyggere og banker. Jo dårligere boliger, jo mer tjener de. Tenk om Høyre i stedet for sin smålige kvalitetssenkning gikk inn for økt boligkvalitet med livsløpsstandard og skikkelig brannsikring — den standarden Høyres egne ledere sjøl vil bo i. I stedet vil partiet ha trangere boliger med mindre lys, bygget tett i tett. Erfaringen viser at dårligere leiligheter ikke blir billigere. De blir dyrere likevel. Som nevnt: Boligprisene mellom 2015 og 2026 steig 35% mer enn byggekostnadene.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
