oss 150 kroner!
EUs sitt nye forsvarsprogram European Defence Industry program (Edip) blir en del av EØS-avtalen, melder regjeringa.
I dag (10. juli) besluttet EØS-komiteen å ta programmet for europeisk forsvarsindustri (EDIP) inn i EØS-avtalen. Det betyr at EUs regler for forsvarsprogrammet gjelder for Norge og de andre EØS-landene, noe som åpner opp for at norske bedrifter kan få støtte til økt produksjonskapasitet.
«- Forsvarsminister Tore O. Sandvik (AP) forteller at målet med Edip vil være å styrke Europas forsvarsindustri», skriver Forsvarets forum.
– Europas forsvarsindustri altså, ikke Norges -.
Dette sitatet fra forsvarsministeren fanger opp hele maktforskyvningen i en enkelt setning.
Når forsvarsminister uttaler at målet med EDIP er å styrke Europas forsvarsindustri, innrømmer han i praksis at den særnorske forsvarsevnen og nasjonale beredskapshensyn må vike for et overnasjonalt fellesskap.
Særnorsk beredskap er altså ikke målet i fall noen naive sjeler i Norges land fortsatt tror at EU bryr seg om oss og vår forsvarsindustri.
Når målet redefineres til å gjelde hele kontinentet, betyr det at norske fabrikker som Nammo eller Kongsberg Gruppen i Jussens øyne ikke lenger er strategiske verktøy for å forsvare Norge. De blir redusert til rene produksjonsenheter i EUs felles, sentraliserte forsvarsbase.
Brussel sitter med definisjonsmakten:
Siden målet er europeisk, er det også organer i Brussel som bestemmer hva som er «riktig» bruk av ressursene.
I en krisesituasjon vil de logistiske og strategiske behovene til stormaktene på kontinentet (Tyskland, Frankrike) alltid trumfe behovene til lille Norge. Vi finansierer og produserer, men har ingen nasjonal nødbrems igjen hvis vi trenger utstyret selv.
Akkurat som da makteliten ga fra seg vannkraften til EUs energiunion for å «redde det europeiske energiforsyningen» i 2018, eller da EUs klimapolitikk ble en del av EØS avtalen via Protokoll 31 i 2019, gir de nå fra seg kontrollen over forsvarsindustrien for å «styrke Europas forsvar» via nettopp Protokoll 31.
Retorikken er nøyaktig den samme hver eneste gang:
Særnorske interesser ofres for at politikerne skal fremstå som lojale partnere i Brussel.
Nasjonalstaten er snart avviklet etter 30 års suverenitetsavgivelse til fremmed makt. Område etter område, fullstendig uforstyrret av folkets nei i 1972 og 1994.
Reagerer folket?
Nei, vi innretter oss her også!
Siri Hermo
